Uslåelig sykehusekspress

Prøveglass? Blodposer? Morsmelk? Alle verdifulle småpakker går med ekspressfart i Øya-rørposten.

Den moderniserte rørposten er en svært viktig del av vareflyten i det nye sykehuset. Med dette automatiske transportsystemet fraktes blant annet blodprodukter, medisiner og prøver til og fra brukerne. Det kommer rørpoststasjoner i alle sengetun og i poliklinikkene.

- Dette er verdipost i strengeste forstand, sier Anne Mari Kvam, senterkoordinator for Laboratoriesenteret og bindeledd mellom sykehuset, NTNU og Helsebygg.

Rørpostsystemet er allerede i bruk. Mer enn 10 000 sendinger har gått mellom Akuttmotaket, Klinisk kjemi, Sentralarkivet og fire andre stasjoner. Prøver og gamle journaler er det vanligste innholdet. I vinter har også Hotell St. Olav (Hud og Barsel) og Avdeling for spinalskader i Nevro Øst blitt koblet på systemet. I september tas Laboratoriesenteret i bruk, med apoteket like bak.

– Det er viktig å prøve systemene grundig. Når sykehusets ansatte flytter inn, har vi allerede kjørt systemene i 6-8 uker, og alle skal få grundig opplæring, sier Sigmund Grinnen som er planlegger for infrastruktur og rørpostentusiast.

Når laboratoriene på sykehuset samles, skal de samarbeide om ett felles prøvemottak. Rørpostpatronene kommer inn på tre mottaksbord i Laboratoriesenteret – ett hastebord og to vanlige. Mottaksbordet åpner automatisk patronen for bioingeniørene – ellers ville de fort få belastningsskader når prøvene hagler inn!

– Vi vil ha klare fordeler med elektronisk bestilling og svar, rørpost og felles prøvemottak. Pasienten slipper at folk springer til og fra, og vil få raskere svar på prøver. Dermed kan behandlingen går fortere. Vi er jo her for pasienten, sier seksjonsleder Per Hepsø ved avdeling for medisinsk biokjemi.

Prøver som sendes i rørposten må selvsagt beskyttes. Derfor brukes en egen emballasje i bobleplastfolie. Blodprøver puttes oppi bobleposen før den sendes med rørposten. Posene har plass til sprøyter og prøverør i ulik fasong og størrelse, kan brukes flere ganger, og er billige å produsere.

– Vi har testet om prøver som sendes i rørposten blir påvirket av mulig risting og støt, men analysene viser at prøvene ikke påvirkes av å bli sendt. Dette har vi dokumentert, sier Hepsø. 

             Regler for rørposten:

•  Bruk emballasjen som er laget for formålet. Det er viktig at ingenting ligger og slenger
• Lukk patronen i begge ender
• Sett patronen i senderen, trykk adressen (4 siffer) og E(nter)
  Rørposten lander i et lite skap nederts på enheten. Bruk ID-kort og PIN for å ta ut sendingen
  
  Fakta om rørposten:
  
  
• Rørposten drives med luft. Vifter suger eller skyver patronene gjennom rørene
• Hastigheten på patronen er 8 meter pr sekund gjennom kulverten, eller ca 30 km i timen
• Rørene strekker seg over ca. 8 km.
• Maksimal transporttid for vanlig forsendelse er 10 minutter, men 3-5 minutter vil være det vanlige. Hastesendinger – som f.eks. frysesnitt fra operasjonsstuene – vil ta kortere tid.
• Det blir totalt 190 rørpoststasjoner på hele sykehuset i fase 2. Stasjoner skal plasseres i alle sengetun, operasjonsavdelinger, blodbank, apotek og driftsavdelinger
• Patronene bremses før start og stopp, slik at prøver som sendes ikke påvirkes mekanisk
• En patron er litt lenger enn et papirark, og omtrent så stor som du kan klare å gripe med en hånd

            Hva sendes med rørposten?

• Hastesending av blod og blodprodukter fra Blodbanken i Laboratoriesenteret
• Frysesnitt fra operasjonsstuer til Laboratoriesenteret.
• Prøvemateriale (blod, urin, celler mm) til Laboratoriesenteret
• Medisiner fra apoteket til kliniske sentre
• Morsmelk
• Papir og dokumenter som ikke finnes elektronisk (inntil videre)