Riving: Hvor er  brukerne?

Riveavfall er en vesentlig ressurs, men cowboyene overtar hvis vi ikke får noen til å bruke gjenbruksmaterialer, sier Nils Uthus, Franzefoss.

I snart ti år har Franzefoss utviklet gjenbruksteknologi og funnet ut hvordan gammel betong og tegl best kan brukes til veibygging, ombyggingsmasse rundt rør og tilslag til betong. Men gjenbruksmarkedet tar ikke av, ifølge Nils Uthus.

– Vi får ikke byggherrer og rådgivende ingeniører til å ta inn i beskrivelsene at dette er gode og alternative løsninger. Slik kan det ikke være, sa Uthus på et stort riveseminar i regi av Helsebygg Midt-Norge. Han mente at rivingsmassene lagres for spredt på både godkjente og ikke-godkjente mottak, og at dette gir ikke grunnlag for forretningsmessig drift.

	MILJØRIVING PÅ ØYA: Sykehusutbyggingen i Trondheim er også landets største riveprosjekt. I byggefase 2 river Helsebygg over 80 prosent av det gamle sykehuset. Dette utgjør 106 000 tonn (utenom psykiatriutbygging) og er kostnadsberegnet til drøye 80 millioner kroner. Målet er at minst 90 prosent av det som rives skal gå til gjenvinning og ombruk. Her rives den gamle hudbygningen. I bakgrunnen høyblokka som står for fall i 2010-11.

– Nå haster det å få orden på denne bransjen. Hvis ikke vil de seriøse forsvinne og bare cowboyer blir igjen. Vi [seriøse] klarer ikke å konkurrere med dem som gjør dette på enkleste vis. Da velger vi heller å drive med andre ting.

Uthus oppfordret myndighetene til å sikre at massene havner på godkjent mottak, og begrense antall mottak. Det må også kreves dokumentasjon og kontroll av masser som kommer inn.

– Dette er nemlig ikke avfall, men vesentlige ressurser som må benyttes deretter. Det er vi forpliktet til for kommende generasjoners skyld! fastslo Uthus.