Klart ansvar, men innfrir ikke alt

– Helsebygg har ansvar for å levere funksjonelle arealer, men alle ønsker om endringer kan ikke innfris, sier utbyggingssjef for Laboratoriesenteret, Morten Marøy.

I Adresseavisen 4. november rettes det kritikk mot enkelte av bygningsløsningene i Laboratoriesenteret, særlig obduksjonsareal og bårekapell.
Morten Marøy, som har ledet dette byggeprosjektet i fem år, kommenterer kritikken slik:

– Å bygge et moderne laboratoriesenter på 25 000 kvadratmeter er en komplisert oppgave. For å oppnå tilfredsstillende resultat kreves en rekke gode prosesser. Særlig viktig er organisert medvirkning fra ansatte og ledere ved sykehuset. Og ikke minst: riktig informasjon til riktig tid. Alle samarbeidende parter (St. Olav, NTNU og Helsebygg) har prøvd å legge vekt på dette. Likevel har vi sammen ikke vært flinke nok til å unngå feil og mangler, sier Marøy og fortsetter:

	MORTEN MARØY: Utbyggingssjef for Laboratoriesenteret.

– La meg trekke frem to eksempler på dette under prosjektløpet: Det ene er St. Olavs Hospitals beslutning om å gå fra separate obduksjonsstuer til felles obduksjonssal. Det andre gjelder NTNUs avgjørelse om hvilke institutt som skulle inn i Laboratoriesenteret. Begge var omfattende planendringer som inntraff såpass sent at prosjektering og bygging ble satt på prøve. Det bør imidlertid nevnes at Helsebygg underveis har akseptert og gjennomført en rekke ønsker om å endre planer som i utgangspunktet var godkjent av sykehus og universitet, påpeker Marøy. 

I følge utbyggingssjefen skal alle deler av Laboratoriesenteret naturligvis kunne brukes som forutsatt. Men han minner om at prosjektgjennomføringen også er underlagt rammer for kostnad og fremdrift.

- Det betyr at alle ønsker om endringer ikke kan innfris. Når enkelte etter byggeslutt for eksempel ber om ”glatte obduksjonsgulv”, må jeg få uttrykke undring. Særlig fordi vi brukte lang tid sammen med representanter fra sykehuset for å velge riktig gulvflis, framholder Marøy. Om et annet ankepunkt i Adresseavisen. kapellhagen, har han dette å si:

– Ved inngangen til kapellet er en hage opparbeidet for å unngå direkte inngang fra fortau, og for å skape en roligere atmosfære. Mellom hage og gate er det plantet trær. Brukere av dette arealet er i første rekke de pårørende. De har meg bekjent ikke uttalt seg. Nærmeste nabo til Laboratoriesenteret er to barnehager. De er vel å merke også naboer til Tilfredshet kirkegård som heller ikke er avgrenset med høye gjerder eller murer uten mulighet for innsyn. I byer er det jo slik at gravsteder ligger tett inntil boliger og gater. Spørsmålet er om sorg og død skal usynliggjøres, eller inngå som en naturlig del av våre liv? Helsebygg har tatt et standpunkt til dette ved den utformingen som er valgt, fastslår Marøy og oppsummerer:

– Det som er omtalt i Adresseavisen, omfatter om lag tre av i alt ett tusen rom! Laboratoriesenteret er i dag i drift, og (nesten) hele huset yrer av aktivitet. Dette ville selvsagt vært umulig hvis arkitektene ikke hadde hatt oppmerksomheten rettet mot det som er praktisk og funksjonelt. Påstander i den retning faller på sin egen urimelighet.

– Men igjen: Helsebygg skal levere arealer som er funksjonelle. Når det viser seg at så ikke er tilfelle, må det gjøres endringer. Som byggherre tar vi ansvar for dette, avslutter Morten Marøy.