I mål med Nevro

I denne og neste uke er det hektisk innflytting i Nevrosenteret, det siste og største nybygget i fase 1 på Øya. Senterkoordinator Ivar Myrstad er dermed i mål.

– Jobben min er formidling. Jeg skal sørge for kommunikasjon og få de rette folkene til å snakke sammen, sier Myrstad.

Etter seks knallharde år har han snart formidlet seg ferdig. Fortsatt er det nok å gjøre, men mesteparten av jobben er utført – til mange nevrokollegers åpenbare tilfredshet. Vi snapper i alle fall opp mye Myrstad-ros under en rundtur i nybygget med koordinatoren. Gjennomgangstonen er at Ivar ordner opp, med humør, forståelse og stor tålmodighet.

	IVAR MYRSTAD: Avtroppende senterkoordinator, Nevrosenteret.

– Du får jo så mye ros at du sikkert ville gått løs på nytt?

– Aldri verden! Hadde jeg visst hvor mye arbeid dette innebar, hadde jeg ikke sagt ja til å bli senterkoordinator. Presset er enormt, og mentalt er jeg på jobb nesten hele døgnet. Til tider har det også vært en ensom jobb, klemt mellom barken og veden (les: sykehus og utbygger). Men ikke misforstå. Jeg angrer ikke og er heller ikke lei sykehusutbygging. Uten at jeg har noe konkrete tilbud, kan jeg godt tenke meg å jobbe med fase 2, sier Myrstad, av yrke fysioterapeut ved st. Olavs Hospital. 

– Hvorfor har du brukt seks år i en jobb som du egentlig ikke ville hatt?

– Fordi det har vært viktig og utrolig interessant også! Jeg har dessuten merket en god stemning hele veien. Og den er blitt stadig bedre jo nærmere vi har kommet innflytting.

– Men for mange ”nevroansatte” har frustrasjonene stått i kø?

– Bare i perioder og aldri på negativt vis. I sykehusmiljøet er det så mange som vil så mye. Men de er uvant med de lange prosessene et stort byggeprosjekt krever. Da oppstår det av og til frustrasjoner. Likevel har vi da funnet løsninger på det meste, i nært samarbeid med Helsebygg.

– Hva slag inntrykk har du av utbyggerorganisasjonen; den anklages av og til for arroganse?

	NEVROSENTERET: Med dette bygget er første del av sykehusutbyggingen avsluttet.

– Det er ukjent for meg. Helsebygg har vært ryddige og profesjonelle og lyttet til fagmiljøet i sykehus og universitet. St. Olav og NTNU har på sin side vist endringsvilje så det holder. Jeg er imponert over all velviljen fra folk som skal inn i nytt hus med masse nye rutiner og systemer.

– Har det vært vanskelig å balansere mellom sykehusgrupper med ulike interesser?


– Helt klart. Men jeg har forsøkt å opptre som nøytral oppmann. Det tror har vært avgjørende for denne jobben. Jeg har passet nøye på å aldri overta rollen til fagpersonene, verken i sykehuset, NTNU eller i Helsebygg. Med all kompetansen de sitter med, hadde det vært helt umulig. Det har vært tøft nok å få alle parter til å snakke sammen!