Stabile holdninger

Holdningene til sykehusutbyggingen holder seg temmelig stabile blant St. Olavs ansatte, viser en meningsmåling.

Ved en tilsvarende meningsmåling fra Norfakta i 1999 var det mange som ikke visste. Halvparten hadde ingen formening om hva slags inntrykk pasientene har av det nye sykehuset. I 2006 har mange konkludert med at pasientenes inntrykk er positivt, men fremdeles er det 29 prosent som ikke vet. Kolleger og ledere synes å ha gått fra å være nøytrale til å være mer positive, men innenfor normale feilmarginer kan dette være tilfeldig.

Legg imidlertid merke til at man selv er mer positiv til prosjektet enn hva man synes kollegene er. Det tyder på at vi uttaler oss mer negativt om prosjektet enn hva vi egentlig synes inni oss. Synes vi kanskje at vi virker mer seriøse hvis vi er litt kritiske?

Det som har endret seg kraftig  de siste sju årene, er hvor mye det snakkes om det nye sykehuset. Halvparten diskuterer dette ganske eller svært ofte med sin nærmeste leder, og tre fjerdedeler diskuterer temaet med andre kolleger. Folk frykter også i mye mindre grad at riving og bygging vil ha en negativ innvirkning på egen arbeidssituasjon enn de gjorde i 1999, men mener fremdeles det vil være negativt for pasientene.

Bak tallene finnes det noen klare forskjeller. Verken alder eller kjønn er viktig for hvilken holdning man har til det nye sykehuset, men yrkestilhørighet er svært viktig.

Sykepleier/jordmor/radiograf har et overveldende positivt (93 prosent nøytrale eller positive), mens 33 prosent av leger/psykologer har et mer negativt inntrykk av det nye sykehuset. Hvorfor? Grad av delaktighet, kontorsituasjon og tiltro til tekniske løsninger har vært foreslått, men det er gjetting.

Hvis vi grupperer svarene etter hvor man arbeider, blir det enda mer interessant. De negative svarene er omtrent jevnt fordelt mellom de som har flyttet inn i fase 1, de som hører hjemme i fase 2, og de som ikke holder til på Øya i det hele tatt. Egen erfaring fra byggene har altså nesten ingen virkning på de som har et negativt inntrykk.

Positive svar er det derimot flere av i de avdelingene som har flyttet inn i fase 1. Men hvem er mest positiv? Tverrgående funksjoner som renhold, fysioterapi, billeddiagnostikk osv., de som man skulle tro i størst grad bærer belastningene av et sykehus som sprer seg i bredden. Det er interessant – og vanskelig å forklare.

Konklusjonen? At det er mye i undersøkelsen som er like interessant for linjeledelsen som for informasjonsavdelingen. Og det er bra.

Arve-Olav Solumsmo
Informasjonssjef i Helsebygg Midt-Norge