- Målet står fast, inkludert psykiatri

- Målet er et fullverdig universitetssykehus, med et psykiatrisenter integrert, skriver Helse Midt-Norges styreleder, Kolbjørn Almlid, i en kronikk.

Her gjengir vi aviskronikken "Utfordringer og muligheter i Helse Midt-Norge" i sin helhet: 


Som øverst ansvarlige for sykehusene i Midt-Norge er det mitt ansvar å tydeliggjøre utfordringene vi står overfor, og hvilke muligheter vi ser for spesialisthelsetjeneste i regionen.

La meg først slå fast det som lett forsvinner i det daglige nyhetsbildet: Sykehusene i Midt-Norge leverer tjenester av høy kvalitet. Både pasienttilfredshetsmålinger og andre kvalitetsmålinger viser at ansatte har all grunn til å være stolte over jobben de utfører. Etter sykehusreformen for vel fire år siden har antallet pasienter som behandles økt betydelig, og ventetidene er redusert fra 380 dager til 85 dager.

Men aktivitet i sykehus koster penger. Ved starten av 2006 hadde Helse Midt-Norge et økonomisk underskudd på 650 mill. kroner. Rundt 200 mill. kroner av dette er ekstra kostnader i forbindelse med at vi driver det gamle sykehuset i Trondheim samtidig med at vi tar i bruk det nye. Resten handler om aktiviteten og driften av sykehusene.

Utfordringen knytter seg i hovedsak til St. Olavs Hospital, og jeg har stor forståelse for at ledere og ansatte ved sykehuset synes det er krevende å tilpasse driften til rammene. Samtidig er orden i eget bo en vesentlig forutsetning for god pasientbehandling, forskning og videreutvikling av virksomheten. Derfor er det regionale styret krevende og tydelig på dette punktet. Stortinget har gitt en ramme som skal brukes til spesialisthelsetjenesten. Over 70 mrd kroner settes av hvert år, og 10 mrd kroner går til Midt-Norge. Denne rammen skal vi holde oss innenfor.

I revidert statsbudsjett forskyves kravet om balanse for Helse Midt-Norge fra 2006 til 2007. I år kan regionen gå med inntil 350 mill kroner i minus. St. Olavs Hospital har satt i verk omfattende tiltak for å omstille driften, noe vi vil se effekten av utover året.

Dessuten har statsråden bedt Helse Midt-Norge om å gå gjennom byggefase 2 en gang til. Det nye sykehuset skal hovedsakelig finansieres med lån, og dette skal betales tilbake med renter. Hensikten med gjennomgangen er å redusere de framtidige drifts- og rentekostnader, slik at vi ikke senere må gjøre ukloke valg for å kutte kostnadene. Sammen med Helsebygg Midt-Norge har St. Olavs Hospital fått frist til slutten av 2006 for å komme med forslag til hvordan investeringene i byggefase 2 kan reduseres med 300 mill kroner. I tillegg skal helseforetaket foreslå eiendommer som kan omsettes for 200 mill kroner. Alternativt kan de foreslå andre tiltak med tilsvarende effekt.

I krevende faser er det viktig å løfte blikket. Det er et mål med det vi nå gjør. Regionen har et fremragende universitetssykehus, med fagmiljøer som hevder seg nasjonalt og internasjonalt.

Byggefase 1 i det nye sykehuset er gjennomført godt innenfor både kostnadsrammen og tidsrammen, og er nå tatt i bruk. Arbeidet med byggefase 2 er i full gang. Målet er et fullverdig universitetssykehus, med et Psykiatrisenter integrert. Fortsatt er det mange uavklarte spørsmål før alt er realisert, men målet står fast.

I tillegg til å være et lokalsykehus, utfører St. Olavs Hospital det mest avanserte og spesialiserte som finnes innen sykehusbehandling. Trolig vil stadig flere pasienter trenge slik hjelp for å få behandlet sjeldne og spesielle lidelser.

Samtidig finnes mange eksempler på at tilbud spres. Våre nye distriktspsykiatriske senter (DPS) bygges for å gi et tilbud nærmest mulig der folk bor. Lærings- og mestringssenter ved alle helseforetakene skal hjelpe oss til å møte folks behov for å mestre sykdom på en bedre måte. Lindrende behandling ved kreft, hjelp til syke gamle, kronikeromsorg, rehabilitering og rusbehandling bør gis nært der folk bor.

Vi som sitter med det overordnede ansvaret skal sørge for at sykehusene ligger i forkant og innretter seg på slike endringer. Det forutsetter at vi i større grad tenker det regionale tilbudet som en helhet, og at helseforetakene ser sin plass i denne kjeden.

St. Olavs Hospital må ta en tydelig posisjon som Midt-Norges eneste høyspesialiserte universitetssykehus, slik at de andre ser på sykehuset i Trondheim som universitetssykehus for hele regionen. For medisinsk forskning og utdanning er det også svært vesentlig å utvikle et moderne og pasientrettet universitetssykehus. NTNUs sterke rolle i sykehusprosjektet vil gi stimulanser langt utover Trondheim by, og bidra til rekruttering av fagfolk også ved de mindre sykehusene i landsdelen.


Folk fortjener gode helsetjenester som utfyller hverandre. Det er fritt sykehusvalg, og pasientene etterspør i stadig større grad dokumentert kvalitet. For å møte dette må vi alltid kreve mer av oss selv enn det pasientene gjør. Dette får konsekvenser for organiseringen av tilbudene Vi må finne fram til en oppgavedeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og mellom sykehusene som pasientene er tjent med og som er økonomisk forsvarlig. Helseforetakene i Midt-Norge må derfor samarbeide tett. Arbeidsplassene vil få nytt innhold. Men samlet sett skal vi gi et bedre tilbud til pasientene.

Flere nye sykehusbygg er på gang i regionen. Neste uke beslutter det regionale styret hvor det skal bygges nytt sykehus i Molde. De siste årene er det investert nesten 500 mill kroner i nybygg til psykisk helsevern, og ytterligere 400 mill kroner skal brukes de neste årene. I fjor ble nytt, flott kreftbygg tatt i bruk i Ålesund, og sykehuset i Levanger er betydelig oppgradert.

Vi har fått 12 mrd kroner til å bygge nytt universitetssykehus i Trondheim. Om noen år kan vi med andre ord glede oss over det mest moderne sykehustilbudet i landet. For at vi skal få omsatt byggene til gode innholdstjenester er det vesentlig at vi retter oppmerksomheten mot mulighetene som ligger i de nye modellene og i nye bygg.

Ansatte i sykehus er ærgjerrige fagfolk som stiller store krav til seg selv, og slike medarbeidere tar ansvar. Derfor har jeg tillit til at helseforetakene gjør sitt ytterste for å bringe driften i økonomisk balanse slik at vi kan utnytte mulighetene som ligger foran oss.