Nytt navn: 1902-bygget

Det gamle administrasjonsbygget får nytt navn og gammel staselighet.

– Et kort, praktisk og tradisjonsrikt navn, sier Lise Støylen. Hun leder Klinikk for kliniske servicefunksjoner som blir største ”leieboer” i 1902-bygget (uttale: nitten-to). Støylen satt også i navnekomiteen * som ganske raskt kom fram til navneforslaget som sykehusdirektøren har sluttet seg til.

	PARK OG BYGG: Kontakten mellom 1902-bygget og Sykehusparken er svært viktig. den gamle vindusstilen beholdes på veggen mot parken. Foto: STUDIO 4 ARKITEKTER

– Det er nødvendig med et navneskifte. Når andre funksjoner enn de opprinnelige skal inn i bygget, blir det nåværende navnet direkte misvisende. Noe administrasjonsbygg har ikke dette vært på lenge, og det vil heller ikke bli det i nytt sykehus. Samtidig ønsker vi et navn i kontakt med sykehushistorien på Øya, forklarer Støylen, som ikke tror det vil by på særlige problemer å innarbeide navnet.

	SYKEHUSET ANNO 1902: Til høyre overlægen/direktørens bolig

1902-bygget ble tatt i bruk sommeren dette året som Trondhjems Sykehus. Anlegget omfattet medisinsk og kirurgisk avdeling for 139 pasienter, et epidemilasarett, overlegebolig, portnerbolig, obduksjonslokale og likhus.

Før bygging ble flere tomter vurdert. Gløshaugen og Lerkendal ble avvist som "altfor avsides", mens Ilsvika og

Singsaker var områder som "tvilsomt kom til å bli videre bebygget". Valget falt dermed på Tilfrædshet-eiendommen på Øya.

Arkitekt for det nye sykehuset var Karl Norum (t.h.), kjent for viktige bygg som Britannia Hotell, Mathesongården og revyteateret Hjorten.

Utbyggingen i 1902 kostet 728 000 kroner. I dag vil den omfattende rehabiliteringen av det nedslitte, verneverdige bygget få en prislapp på rundt 100 millioner.

– Vi ønsker å gjenskape noe av den gamle staseligheten. Da må vi fjerne vegger, åpne opp rom og beholde den spesielle takhøyden i størst mulig grad, sier Ragnhild Aslaksen, sjefarkitekt i Helsebygg.

Det er arbeidet mye med å få fram byggets kontakt med sykehusparken, her henvender 102 meter fasade seg rett mot sør og mot sykehusparken. For å ta best mulig vare på denne fasaden er det, i følge Aslaksen arbeidet mye med utrykket i vinduene, i nært samarbeid med Byantikvaren.

	TRAPPEROM: Gammel verdighet bevares og gjenskapes.

De fleste vinduer skiftes, med ”like” vinduer. I trapperommene mot sør  restaureres derimot de eksisterende vinduene.

– Jeg vil kalle dette bygget det mest brukbare av alle de gamle sykehusbygningene. Det skyldes romhøyden (opptil 4 meter), de gode orienteringsforholdene, dagslyset og proporsjonene. De gamle byggerne tenkte langsiktig og bygde nedenfra og opp på en helt annen måte enn nå. Og uten ventilasjonsanlegg måtte de utnytte den lufta de hadde, sier Aslaksen.

Hundre år etter stilles det naturligvis helt andre krav til ventilasjon og oppvarming. Følgelig får bygget et topp moderne klimaanlegg. Nesten alt av tekniske anlegg blir også skiftet ut. Den samme høye standarden skal i det hele tatt gjelde for 1902-bygget som for de øvrige sykehussentrene.

Når det gjelder tilgjengelighet og atkomst fires det heller ikke på kravene. For eksempel blir det foran hovedinngangen anlagt en rampe for funksjonshemmede.
For øvrig blir lite endret utvendig. Tak og vegger beholdes, sammen med det meste av bjelkelaget. Og bortsett fra noen justeringer mot Bevegelsessenteret, blir naturligvis den flotte og tørre teglfasaden bevart. Mur forsto de seg på, de gamle håndverkerne på Øya.

– Det er sjelden vi rehabiliterer teglsteinshus som er så gamle, sier Siri Rørholt fra Studio 4 Arkitekter. Rørholt er en av Trondheims mest erfarne ”bevaringsarkitekter” og leder prosjekteringen av 1902-bygget.

– Ingen må være i tvil om at dette er et flott bygg. Det fortjener virkelig å bli tatt vare på og bringes tilbake til gammel verdighet. Jeg liker å se på bygget som en gammel dame som skal få tilbake fordums glans. De som skal ta henne i bruk, kan glede seg. De kommer til å bli stolte! forsikrer Rørholt.

* Navnekomiteen har bestått av sykehuslederne Marit Kvikne, Helga Fosse Hegrenæs og Lise Støylen. Helsebyggs to representanter var Arve-Olav Solumsmo og Knut Hellerud.

FAKTA OM 1902-BYGGET
Rehabiliteringen omfatter 6200 kvadratmeter i tre etasjer og kjeller. Etter dagens framdriftsplan er ombyggingen ferdig i desember neste år.
Bygget prosjekteres av arkitektgruppa Trondheimslaget, mens Teknobygg er byggentreprenør.
Huset vil romme mange fellesfunksjoner for hele sykehuset. Mye av virksomheten i bygget kommer også til å være knyttet direkte til Bevegelsessenteret. Viktigste funksjoner i bygget blir: 

- Kliniske servicefunksjoner
- Behandlringsareal
- Helseressurssenter
- Prestetjeneste
- Arbeidsmedisinsk avdeling og arbeidsmiljøseksjonen
- NTNU med auditorium og lesesalplasser

ETASJE FOR ETASJE
3. etasje: Kontorer
2. etasje: Behandlingsfunksjoner, prestetjeneste, undervisningsarealer
1. etasje: Treningsareal og klinisk service, helseressurssenter, vestibyle, utleieareal U1: Garderober