Blir det byggegull?

Sykehusprosjektet har mye å lære av den norske OL-suksessen i håndball, mener toppsjefen i Helsebygg.

Johan Arnt Vatnan trekker særlig fram gull-lagets holdninger til motivasjon, lagspill, utholdenhet og evne til å takle detaljer. Alt dette må være på plass hvis sykehusprosjektet skal oppnå beste resultat når det hele overleveres St. Olavs Hospital.

	SAMSPILL: Helsebyggs Johan Arnt Vatnan og Kari Solem Aune er enige om at det er mye å lære av det norske gull-landslaget.

– Allerede kommende halvår måles suksessen med fullføring av Gastro og langt på vei Bevegelsessenteret. Da må vi lære av tidligere feil og bli flinkere til å gjøre jobben hundre prosent ferdig første gang. Dette ventes av våre oppdragsgivere, forklarer Vatnan.

Helsebyggsjefen vil ikke fordele ”skyld”, men etterlyser mer kvalitet og organisatorisk kraft hos alle kontraktspartnere, fra fagarbeidere til ledelse. Og ikke minst krever han at egen organisasjon, byggherren, må bli flinkere til å ta bedre og raskere beslutninger for å ligge i forkant av byggeprosessen.

– Alle parter må dessuten ut av det destruktive Svarte Per-spillet, der vi skylder på hverandre og kvier oss for å ta ansvar. Tenk prosjekt og helhet og ta tak i dere sjøl, lyder meldingen fra Vatnan.

Han legger også vekt på at både firmaer og enkeltpersoner vil ha økonomisk gevinst av å unngå avvik og utføre arbeidet rett med en gang. Da blir det også artigere å jobbe, for ingen har lyst til å gå tilbake og rette opp egne og andres feil.

– I Gastro sør viste første kontrollbefaring rundt tusen avvik i noen etasjer. Dette var altfor mye og førte selvsagt til problemer med milepæler, produktivitet og kostnader. Slik kan vi ikke ha det. Riktignok har vi en unik byggeplass, men i forhold til ambisjonene om å være blant landets beste byggeprosjekt, er vi slett ikke i mål.

– Det er derimot det norske kvinnelandslaget i håndball. Hva kan du lære av Marit Breivik?

– Å få folk til å spille sammen. Jeg må også bli flinkere til utnytte ulike egenskaper hos alle i prosjektet.

– Savner du Breiviks ro?

– Tja, ro er gunstig i mange situasjoner, Men jeg har også stor tro på direkte tale. Alle må finne en lederstil som passer til personligheten. Husk at jeg er fra Fauske, langt fra Skogn!

– Kjenner du deg mer i slekt med den noe utagerende russiske treneren?

– Nei, nei. Han er det nok atskillig mindre å lære av enn av Breivik.

– De beste vil mer
– Lagspill er individuelle ferdigheter satt i system. For å oppnå gode resultater må mange bidra med sitt beste på samme tid.

Det sier Kari Solem Aune, byggelder i Helsebygg og tidligere storspiller under Marit Breiviks ledelse fra 1994 til 1999 – med sølv i 97-VM som beste prestasjon.

– Hvorfor blir noen lag bedre enn andre når spillernes ferdigheter er omtrent de samme?

– Da er det engasjement, innsats og vilje om avgjør. Russland ville selvsagt vinne i OL-finalen, men Norge ville enda mer.

– Hvordan bedømmer du Marit Breivik som trener og lagleder?

– Hun er ekstremt dyktig til å lede prosessen fram mot kampene. Marit involverer og ser alle i gruppa. Samtidig viser hun stor tillit og gir aldri diktat. Marit stiller heller spørsmålet: "hva må til for at du skal bli god?"

– Hva med den faglige dyktigheten hennes?

– Den er knallsterk. Det er imponerende at en trener på toppnivå i tjue år fortsatt er like opptatt av videreutvikling.

– Ville Breivik også vært en god leder i sykehusprosjektet?

– Helst sikkert. Hun ville fått fram stoltheten og engasjementet hos samtlige og inspirert folk til å gjøre sitt beste hver dag.

– Selv om hun ikke kan faget her?

– De som utfører arbeidet kan jo faget. Det er sjelden vi byggeledere overstyrer det rent faglige. Poenget er kommunikasjon og motivasjon. ”Å gjøre hverandre gode”, er dessverre blitt en klisjé, men det er dette god ledelse handler om. Samtidig gjelder det å være til stede når det gjelder. Jeg vil påstå at det er en treningssak som alle kan lære hvis de vil.

– Hvilke råd har du til ”lagledelsen” din i Helsebygg, særlig Vatnan?

– Jeg er litt for fersk i jobben (begynte etter påske i år) til å gi presise råd. Men han bør nok oppfordre til mer samhandling i egne rekker. I dette prosjektet er det massevis av individuelle ferdigheter som kan settes bedre i system. Ta for eksempel statusmøtene våre. Her møter det ofte like mange fra Helsebygg som fra entreprenørene til sammen. Det virker det merkelig og lite effektivt. Men for all del: Jeg trives kjempebra og treffer mange flinke folk i prosjektet.

– Et prosjekt til gull?

– Jeg ser at det blir stadig bedre, og at sykehuset kommer til å bli veldig bra. Vi skal nok kjempe om gullet, ja! 

 Russisk kosebamse

	Ifølge Kari Solem Aune er Russlands trenerslagbjørn, Jevgeni Trefilov, den reneste kosebamse utenfor kamp-arenaen. – Det er mange måter å lede på, men metoden til Marit Breivik holder nok best i lengden. Hun har et indre engasjement og skremmer aldri noen til å prestere, sier Solem Aune.