Solid attest fra LO
– Sykehusprosjektet på Øya er blant de aller beste på HMS i norsk byggebransje, fastslår LO-koordinator, Tommy Sletta.
Etter seks år som fagbevegelsens utsending til sykehusutbyggingen tar Sletta fatt på nye kontrolloppgaver, nå som inspektør i Arbeidstilsynet, Midt-Norge. Når Nybygg ber han oppsummere innsatsen på Øya, ser Sletta ingen grunn til beskjedenhet.
| |  | |
| MURER OG INSPEKTØR: Tommy Sletta (46) var murer med fagbrev i 16 år før han gikk til LO i 1996. Fra 2002 har han vært LOs HMS-koordinator i Helsebygg. Sletta vil ikke bli erstattet av LO. | |
– Jeg er godt fornøyd med resultatet av den jobben LO og jeg har gjort for sikkerhet, seriøsitet og skikkelige arbeidsforhold. Vi ser at Helsebygg og entreprenørene tar dette på stort alvor, og at bevisstheten om HMS blir stadig sterkere.
Ifølge Sletta er det stor forskjell på byggefase 1 og 2. I første fase var det tre forskjellige byggeplasser og vanskelig å drive effektivt HMS-arbeid. I dag er det ikke bare én byggeplass med tre bygg. Samspillkontrakter, trimmet bygging og solidarisk ansvar (K5) har også gitt et helt annet fellesskap mellom byggherre og entreprenører. For LOs mann på Øya betyr dette langt bedre innpass, oversikt og påvirkningsmuligheter.
– Er dette et fagforeningsvennlig prosjekt?
– Ja, jeg har ingenting å klage på. Fra ”Huset” (Folkets Hus i Trondheim) kommer det også gode tilbakemeldinger. Det samme gjelder LO sentralt. Roar Flåthen var i alle fall fornøyd med byggeplassen da han besøkte oss tidligere i år. Men selvsagt vet vi at ikke alle liker at LO går og ”trør” på Øya. Det må vi bare tåle. Jeg pleier å si at fagforeningsarbeid ikke kan drives med full bedøvelse.
– En avskjedshilsen til Helsebygg?
– Som byggherre har Helsebygg et kjempeansvar for å kontrollere at det er ordnede og verdige arbeidsforhold på byggeplassen. Den oppgaven ivaretas stadig bedre, og jeg er trygg på fortsettelsen. Johan Arnt Vatnan fortjener ekstra honnør. Hans beslutning om å kontraktsfeste minstelønn allerede i 2005, var et viktig signal mot sosial dumping. Etter dette kunne også jeg sette mer makt bak vesentlige krav. I praksis var vedtaket om minstelønn en allmenngjøring av tariffavtalene i prosjektet.
– Det står ikke like godt til med H-verdien? (indeks for fraværssskader)
– Vi må erkjenne at vi i dag ligger over målet om en H-verdi på 5, men jeg ser ikke på det som noe nederlag. Med ca. 7 ligger vi langt bedre an enn i byggefase 1, og til dags dato har vi ikke hatt dramatiske ulykker. Ingen har ramlet 30 meter og slått seg i hjel! Dette er det viktigste for meg. Men samtidig gjelder det å jobbe knallhardt for å unngå skader og uheldige hendelser. Det går likevel en grense for hvor langt ned vi kommer på skadestatistikken uten å kaste ut firmaer. Og da trengs det særdeles tungtveiende grunner.
– Du har vært LOs mann i prosjektet, men kan også ha blitt oppfattet som prosjektets mann i LO. Har det vært problematisk?
– Nei, jeg har vært opptatt av resultater, ikke av egenmarkering og medieutspill. Den militante stilen ligger ikke for meg. Derfor har jeg vært integrert i prosjektet og brukt de mulighetene systemet gir.
– Går norsk byggebransje under ett i riktig HMS-retning?
– Ja, men utviklingen er tvetydig. På den ene siden er det stadig større vilje til å sikre seg med personlig verneutstyr, forskriftsmessige stillas, lift osv. Samtidig har vi fått en svær arbeidsinnvandring med mye innleid arbeidskraft. Dermed blir bransjen flyktig og legger mindre vekt på langsiktig HMS-arbeid fordi de innleide snart skal ut. Dette er en farlig utvikling som lett kan føre til sosial dumping med et b-lag uten skikkelige lønns- og arbeidsforhold.
– Men dette skal inspektør Sletta slå ned på i Arbeidstilsynet?
– Ja, jeg vil ikke nøle med å stenge useriøse arbeidsplasser; sitér meg gjerne på det. Jobben i tilsynet får i det hele tatt mange likhetstrekk med den jeg har hatt i sykehusprosjektet. Det vil dreie seg om sikkerhet og seriøsitet i bygg og anlegg.
– Kommer du tilbake til Øya på inspeksjon?
– Jeg ser ikke bort fra det. Ingen bør kjenne seg for trygge!
