Oppskrift for vellykket fullføring

Sykehusprosjektet skal fullføres med suksess for alle parter. Da må vi gjøre nye og originale grep, mener Helsebyggs Knut Ragnar Heimdal

– Alle middelmådigheter kan levere passelig gode bygg. Men virkelig kvalitet krever originale ideer, ny organisering og andre arbeidsmåter, sier utbyggingsdirektør, Knut Ragnar Heimdal. 

Allerede i høst opprettes derfor en egen gruppe med rundt ti effektive representanter fra entreprenørene, rådgiverne og byggherre. Denne allfaglige "tilleggsgruppa" blir skilt fra hovedutbyggingen og får lokaler i brakkeriggen ved Gamle føden. Herfra skal den håndtere alt tilleggsarbeid som ikke omfattes av kontraktene.

Dette er med andre ord oppgaver som er kommet til etter at byggene ble planlagt. Eksempler er ombygging når Gastro sør går fra provisorisk til fast drift, mer lys i midtkjerner, andre løsninger for medisinrom og ny utforming av 6. etasje i Hjerte-lunge-senterets sørfløy. Disse tiltakene er sterkt ønsket av sykehus og universitet og vil gi mer rasjonell drift i nye St. Olavs Hospital. 

	SKJÆRER GJENNOM: Mer lys i midtkjernene i sentrenes nedre etasjer er et eksempel på fornuftig tilleggskrav fra det medisinske miljøet, mener Helsebyggs utbyggingsdirektør Knut Ragnar Heimdal.

– Jeg er ikke doktor og har selvsagt ikke mer rett enn dem jeg bygger for. Derfor nytter det ikke å si at ”dere har jo bestemt”, eller ”vi bygger som forutsatt”.

Er det feil, så er det feil. Og for å levere 100 prosent må vi som utbyggere følge opp begrunnede krav fra det medisinske miljøet.

Det er nettopp dette vi setter i skikkelig system med Tilleggsgruppa. Mellom denne gruppa og St. Olav/NTNU blir Helsebyggs plan og programmeringsavdeling en svært viktig samordner.

– Er det mulig å levere slik at alle blir fornøyde?

– Det ideelle for alle til enhver tid er uoppnåelig. Når jeg snakker om 100 prosent suksess, handler det om at vi må bli enige med sykehus og universitet om hva de vil ha – og hva som er best mulig løsninger for vellykket drift, innenfor rammene som gjelder for sykehusprosjektet. Jeg er altså ute etter konsensus mellom alle parter i fullføringsfasen uten å åpne for omkamper og utstrakte endringer. 

– Du avviser at tilleggskravene er sutring på høyeste plan?

– Ja. I en utbygging med vårt ambisjonsnivå er det ikke sutring å påpeke muligheter for forbedring. Men kravene må fremmes spesifikt, ikke på et generelt og uklart nivå. Det viktige er å spørre hva som er feil, og hva vi kan gjøre med det? Slik kommer vi vekk fra ansvarsløse krav, og det som med rette kan kalles sutring.
– Skal Tilleggsgruppa også ta seg av reklamasjoner i hele byggeprosjektet?

– Ikke i utgangspunktet. Reklamasjoner er en kontraktuell ”hale” som skal håndteres av entreprenørene med de systemene vi har for feil og avvik (Synergi og Punch). Vi oppretter jo den fleksible og selvgående Tilleggsgruppa nettopp for å skille mellom ”hale”-jobber og uforutsett ombygging. På den måten slipper vi å bruke det store apparatet på alt.

-  Vi forstyrrer heller ikke den overordna framdriften, og entreprenørene kan demobilisere som planlagt, sier Heimdal, som presiserer at sykehuset blir ferdigbygd etter opprinnelig design. Det er nemlig langt billigere å gjøre endringer i etterkant enn underveis.

Ifølge utbyggingsdirektøren hører arbeidet i Tilleggsgruppa også inn under trimmet bygging i sykehusprosjektet. Men i motsetning til første og andre TB-periode (innvendige vegger og innredning/komplettering) blir det ikke definerte kontrollområder i denne tredje og siste TB-perioden.

Men staben blir definert og skal sitte sammen helt til sommeren 2010 med en omsetning på anslagsvis 20 millioner kroner. Helsebyggs har allerede utpekt prosjektleder Bård Nilstad som sin representant i gruppa. Hvem som avgis fra NCC og andre K5-partnere er ennå ikke avklart.

– Det er uvanlig at en byggherre tar ansvar for fullføring på denne måten. Hvordan reagerer samarbeidspartnerne?

– Tilbakemeldingene er positive. Styrelederen i Team St. Olav, Gudmund Stokke, har til og med kalt metodikken ”genial”. Ikke vet jeg, men det vi gjør er helt klart et originalt grep. Norsk byggeindustri bobler jo ikke akkurat over av nytenkning, så det er moro å gi bransjen en vekker – enda en gang. I Helsebygg viser vi at det går an å gjøre noe med den svake produktiviteten som forfølger byggebransjen. Den handler for det meste om dårlig organisering, struktur og informasjon.