- Miljøvennlig riving betyr to ting. For det første at ansatte, naboer og pasienter i minst mulig grad skal plages av støv, skit og støy. Dessuten reduserer vi avfallsmengden, eller rivningsproduktene som vi kaller det. Mye av det kan brukes om igjen, som for eksempel vinduer, dører og alt av inventar og utstyr. Det blir omtrent som å rive på gammelmåten. Før i tiden tok de også vare på alt av verdi når de rev, i dag er det salgbart, sier miljø- og sikkerhetsleder i RIT 2000, Jens Eirik Ramstad.
- Er det ikke litt naivt å tro at man skal få solgt gammelt avfall fra RiT?
- Nei, det er tvert i mot framsynt. Vi vil i stadig større grad bli pålagt kildesortering, både privat og i store byggeprosjekter, så vi er tidlig ute når det gjelder å tilpasse oss framtidas krav. Her i Norge er dette pionerarbeid, men det finnes mange eksempler fra andre land med vellykkede prosjekter som nesten utelukkende er bygd av brukte materialer, forteller Ramstad.

Systematisk kartlegging
Det er snakk om enorme avfallsmengder på RiT. Til sammen skal 70 prosent av eksisterende bygningsmasse rives. Det vil si et gulvareal på 85 000 kvadratmeter, eller rundt 500 eneboliger. Trondheimsfirmaet Interconsult AS er engasjert til å lage en hovedplan for hele rivingen. Til sammen skal det pågå riving i en tiårsperiode, men med mange perioder uten riveaktivitet. Som en del av arbeidet skal Interconsult AS også foreta det som heter miljøsanering.
- Noen av bygningene som skal rives er fra en periode hvor det ble brukt asbest. Miljø-saneringen inneb'rer både en systematisk kartlegging av eventuelle farlige stoffer, og en plan for hvordan de i tilfelle skal fjernes. Identifisering og fjerning vil skje før selve rivingen starter, og ingen skal eksponeres for slike stoffer under rivingen, lover Ramstad.
- Hvordan skal man sikre pasientene og de ansatte?
- Dette er selvsagt en viktig del av planleggingen. RiT skal i samarbeid med RIT 2000 foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse hvor vi nettopp skal kartlegge alt som kan gå galt.

- Det blir ofte mye skit på en byggeplass, hvordan skal dere få entrepenørene til å rydde opp etter seg?
- Vi kan ikke tilby NTNU og RiT en vanlig bygeplass i så mange år, det blir rett og slett for utrivelig. Derfor stiller vi helt spesielle krav til hvordan det skal se ut på byggeplassen, og vi har landskapsarkitekter som planlegger dette nå. Vi kaller det visuelle hensyn, i praksis betyr det at gater og områder skal holdes rene, og da mener jeg rene, forsikrer Ramstad. Støyskjermene skal v're fine å se på, og de skal for eksempel kunne brukes til informasjon. Så mye som mulig skal bevares av tr'r og vegetasjon, og det kommer til å bli stilt krav om at entrepenørene holder det ryddig til enhver tid.
RIT 2000 tror det er mulig å drive sykehuset på en forsvarlig måte samtidig som det foregår anleggsaktivitet. Prinsippet er at bygninger skal tømmes og pasienter flyttes ut før man river. Slik fortsetter man til sykehuset er ferdig, men Ramstad legger ikke skjul på at det også blir ulemper.
- Det sier seg selv. Men jeg kan love at vi skal informere skikkelig om hva som skal skje, og når ting skal skje. Det er tross alt lettere å tåle ubehageligheter når man vet når det tar slutt, sier Ramstad.