Helsebygg Midt-Norge
til startsidenOm ossByggefase 1 (2002-2006)Byggefase 2 (2006-2014)Anbud og kontrakterNyheter og presseNytt sykehus
 
HMSVei og transportByggelederenByggewebSynergiAndre prosjekterEnglishUtskrift
 
Arkiv 2009
Arkiv 2011
Arkiv 2008
Arkiv 2010
Arkiv 2007
Arkiv 2006
Arkiv 2005
Arkiv 2004
Arkiv 2003
Arkiv 2002
Arkiv 2001
Arkiv 2000
Arkiv 1999
Arkiv 1998
 Den tenkende lommejournal
 Lederskap viktigere enn faglighet
 Fylkestinget : RIT 2000-avtalen en milep'l
 Risikoanalyse
 Medplan tegner Lab- og Kvinne-barnsenter
 Internett som verktøy i planlegging av nytt sykehus
 Miljøfarlig avfall skal kartlegges
 Senteret som aldri skal bygges
 Store forventninger og store krav
Nyhetsabonnement
 

Det umuliges kunst

Prosjektdirektør Inge Fottland i RIT 2000 har stor tro på prosjektet han er satt til å lede, og han mener at resultatet vil bli et spennende, godt og attraktivt nytt sykehus. Her svarer han på spørsmål som er kommet opp om prosjektet.

 Det nye sykehuset er planlagt med 200 senger f'rre enn det vi har i dag.

- Det er en misforståelse at det nye sykehuset er planlagt med 200 senger f'rre enn dagens sykehus, sier Inge Fottland. Når vi sier 200 senger f'rre, snakker vi om tradisjonelle senger i en vanlig sengepost, men folk må huske at vi i tillegg skal bygge paisenthotell. Det er ikke bestemt hvor stort det skal v're, men det kan bli med 120 senger pluss 30 senger til pårørende. I tillegg planlegger vi en observasjonsenhet. Hvor stor den skal v're er det heller ikke tatt stilling til, det er avhengig av hva den skal brukes til, men den vil i alle fall ha 30 senger. Dessuten har en av gruppene som arbeider med prosessanalyse, akuttgruppa, foreslått en allmennpost, (ikke bestemt) og det skal selvsagt også bygges såkalt tekniske senger, intensiv og recovery.
Like viktig er det at vi forutsetter at gjennomsnittlig liggetid går ned fra 7,4 døgn til 6 døgn. Det kan høres umulig ut, men med bedre planlegging og aktiv bruk av pasienthotellet og obesrvasjonsenheten er det beregnet at det skal gå. Gjennomsnittlig liggetid har gått ned, samtidig behandles flere og flere poliklinisk og på dagtid, blant annet på grunn av ny teknologi.
Mange lurer på om vi har tatt hensyn til eldrebølgen i beregningene, og det har vi, sier Fottland.
Et annet viktig poeng er at høyblokka ikke tømmes før på slutten av byggeperioden. Det betyr at vi har senger disponible i en bufferperiode, dessuten bygger vi fleksible bygg i det nye sykehuset, slik at de kan utvides hvis det viser seg at det trengs. Vi forutsetter også bedre samarbeid mellom prim'rhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

 Akutte operasjoner på kveld og nattetid vil bli dyrt og ineffektivt. Akuttfunksjon på flere steder med mottak av pasienter vil vanskeliggjøre og fordyre akuttbehandling i mottaket. Det vil også skape forvirring og svekke beredskapen.

- Vi har lenge sagt at en fullstendig desentralisering ikke er mulig, men i utgangspunktet skal alle pasientene komme rett til det senteret hvor de skal få behandling. Når det gjelder de mest ressurskrevende pasientene må man finne balansepunktet mellom det som er faglig og økonomisk forsvarlig, og prinsippet om at pasienten skal komme dit hvor han hører til. Ellers er det ikke bestemt hvor operasjonene utenom vanlig dagtid skal foregå. Vi diskuterer nå størrelsen på en sentralisert enhet som skal ligge i Abdominalsenteret, og den diskusjonen må folk delta i. Men jeg tror jeg kan si så mye som at det skal ikke oprereres i alle sentra til alle døgnets tider, uavhengig av om det er 1. juledag eller langfredag eller en vanlig kveld.

 Intensivbehandling av alvorlig syke pasienter spredd på flere senter vil bli mye dyrere enn i dag, og splitte opp det faglige ansvaret for behandlingen.

- Det er ikke så spredd som mange tror. Intensivbehandlingen konsenteres i Hjerte/lungesenteret, Kvinne/barnsenteret og Akutt/abdominalsenteret, pluss en lett overvåkningsenhet i Nevrosenteret. Men det nye sykehuset vil kreve litt høyere bemanning på anestesi, intensiv og billeddiagnostikk, det er riktig. Det er selvsagt en utfordring hvordan vi skal greie det, og utdanningskapasiteten må blant annet bli bedre.
Mange er bekymret over at det blir vanskelig å få det nye sykehuset til å fungere som en helhet, siden avstanden mellom de enkelte sentrene er for stor, men legger man et tak over det nye sykehuset er det egentlig ikke større enn det nye Rikshospitalet. Vi lager nytt kulvertsystem som binder husene sammen i tillegg til glassbruer i det som kalles det akademiske strøket.

 Å spre den indremedisinske behandling på fire forskjellige hus vil gi store problemer med rekruttering, utdannelse, vaktfunksjoner og faglig innhold i den virksomheten som i dag drives i medisinsk avdeling.

- Jeg forstår veldig godt bekymringa, og at noen opplever dette som faglig oppslitting. Dette må vi diskutere sammen med folk på RiT hvordan vi skal møte.

 Hjerte/thoraxhuset kommer for sent.

- Vi har utredet mulighetene for å bygge Hjerte/lungesenteret tidligere enn planlagt. Vi har sagt at det er mulig, men at det vil fordyre prosjektet, og at det dessuten vil få miljømessige konsekvenser for de som jobber på sykehuset, derfor har vi ikke anbefalt det. Forøvrig er det opp til politikerne å ta stilling til om planene skal endres.

 RIT 2000 vil kreve så mye fagfolk og helsepersonell at resten av regionen vil lide under det.

- Jeg tror kanskje tvert i mot, at det nye sykehuset er så spennende at det vil trekke fagfolk til hele regionen. Målet må jo v're å skape et kraftsentrum som fagfolk vil søke seg til. Det nye sykehuset skal ikke bli s'rlig større enn dagens sykehus, og det skal heller ikke mange flere ansatte.

 
Helsebygg Midt-Norge • Postboks 6245 Sluppen • 7488 Trondheim • Tlf 476 77 500 • prosjekt@helsebygg-midt.no
Denne siden ble sist oppdatert 27. Feb 1998 kl. 14:06