- Senteret er tegnet litt for stort. Vi må jobbe for å redusere bruttoarealet, men vi vil ikke redusere nettoarealet, forklarer programmeringsansvarlig Marte Lauvsnes. Kuttene gjøres på teknisk areale, bredden på kulverter, vrimlearealer og antall korridorer.

MER KOMPRIMERT
- Dette holder arkitektene på med nå, for å tilpasse senteret til den plassen vi har fått. Vi må tenke mer komprimert. Husene er store og dype, og fjerner vi for mange korridorer blir byggene mørkere. Arkitektene har en kjempeutfordring når de skal gi områdene lys nok. Men med så gode arkitekter som vi har, så tror vi at de får dette til, konstaterer damen som sitter med fagansvaret for programmeringen av Nevrosenteret.


PÅ TO TOMTER
Nevrosenteret er utformet litt annerledes enn opprinnelig forutsatt. I stedet for å ligge på en tomt, vil det ligge på to tomter. Mellom bygningene vil det gå en trafikkert gate.
Gårdsrommet blir mindre, fordi et midtbygg er tegnet inn.
- Arkitektene har foreslått solrike terrasser og grøntanlegg for å veie opp for den plassen midtbygget tar. Løsningen vil bli god, tror Lauvsnes.
Tegningene viser at Røde Kors - bygget står kloss inntil Nevrosentret. Når innflyttingen i Kvinne-barnsenteret er unnagjort, vil Røde Kors rives for å gi plass til MR-senteret.

IKKE BASSENG
Behandlingsbasseng vil det foreløpig ikke bli i Nevrosenteret, men det kan komme i et senere senter. Brukerne ønsker å prioritere gymsal for rehabiliteringspasienter i stedet,og gi fysioterapien bedre plass. Men Marte Lauvsnes er fornøyd med at senteret får både sengetun og enerom til pasientene. Hun poengterer at også universitetet ser dette som en stor fordel, mellom annet vil det lette forholdene for undervisning av studentene.


MR HAR SKAPT DEBATT

I Nevrosenteret blir det bare en MR, det er avgjort i MR-styret og prosjektstyret.

Avgjørelsen er tatt fordi de ønsker å samle alt i et framtidig MR-senter. Det kliniske miljøet og NTNU mener at 1 MR i Nevrosenteret gir underdekning i forhold til behovet. MR-senteret vil bygges på Røde Kors-tomta, etter at Nevrosenteret og Kvinne-barnsenteret er ferdige.

OPERASJONSSTUER
Det har også v'rt debatt om antallet operasjonsstuer. Brukerne ønsker 14, men får 12. Dette begrunnes med kostnadshensyn.
Plasseringen av tung overvåkning har også skapt debatt. Prosjektet ønsker tung overvåkning i tilknytning til sengeområdene i 4. etasje, og dette brukes som forutsetning i prosjekteringen av Nevrosenteret. Deler av brukermiljøet kan tenke seg plassering i 2. etasje. Prosjektets holdning er at det er vanskelig å få til en fysisk god løsning i 2. etasje, og at plassering i tilknytning til sengeområdene vil gi den driftsmessige beste løsningen. Dette vil også gi det beste utgangspunkt for et fleksibelt bygg med mulighet for utvidelser..


NEVROFAKTA
Utbyggingssjef for Nevrosenteret: Per Magne Betten
Fagansvarlig for programmering: Marte Lauvsnes
Prosjekteringsleder: Trygve Leiksett
Arkitekter: FRISK arkitekter
Senterkoordinatorer: Trond Sand og Viggo Mastad. De koordinerer brukermedvirkningen ved prosjektering, programmering og utstyrsplanlegging, og forbereder saker til senterrådet i Nevrosenteret.
Brukermedvirkning: brukerene har en rådgivende funksjon i planleggingen.
Skisseprosjekt: på bakgrunn av hovedfunksjonsprogrammet lages tegninger som viser plasseringen av funksjonene som skal inn i senteret.