1. Sykehuset på Øya, med nesten fem tusen
arbeidplasser, er viktig for levende
sentrumsmiljø og byutvikling. Moderne
planlegging trekker sentral virksom-
het inn i byen, ikke ut "på landet" (jmf.
Statens Hus i Trondheim).

2. Sykehuset på Øya bygges i en desentralisert,
grønn, kvartalstruktur. Planene har fått
bred anerkjennelse - og vil ruste opp
hele bydelen.
Det knyttes for første gang bruforbindelse
mellom Byåsen og Øya.

3. Sykehuset på Øya er lett tilgjengelig for
pasienter, pårørende og ansatte - med sv'rt
godt kollektivtilbud.

4. Sykehuset utenfor Øya ville snudd byens
trafikkmønster og gitt en ny bilbasert bydel -
med store miljøbelastninger. Det blir heller
ikke enkelt å frigjøre alternativ tomtegrunn
som egner seg for 186.500 kvm. sykehus.
Helt ny infrastruktur må til - og hva med
nabo- marka- og jordverninteresser?

5. Sykehuset på Øya gir tett kopling til
forskningsmiljøet, NTNU og n'rings-
virksomhet.

6. Sykehuset på Øya har god og innarbeidet
tilgjengelighet til viktige service- og
tjenestetilbud.

7. Sykehuset på Øya bygges og rives i etapper.
Vi vet godt at vi opererer i et sårbart område,
og strekker oss meget langt for å begrense
anleggsulemper for pasienter, ansatte og
naboer.
Ellers er byggearbeidet allerede i gang,
og store deler av sykehuset er ferdig i år
2004.

8. Sykehuset utenfor Øya vil neppe stå ferdig før
om fem/seks år. I mellomtida måtte betydelige
beløp investeres i dagens håpløst nedslitte
RiT. Dette er dårlig økonomi i forhold til den
rive-bygge-flyttemodellen som er valgt.

9. Sykehuset på Øya er planlagt over lang tid.
Sv'rt mye arbeid, kunnskap, infrastruktur og
ikke minst penger vil v're bortkastet om
stedsvalget endres.

10.Sykehuset på Øya har fått full statlig
tilslutning og en økonomisk ramme på
7,3 milliarder milliarder kroner.

ER DET KLOKT Å BRUKE KREFTENE PÅ OMKAMPER OM
LOKALISERING?

RIT 2000s KLARE SVAR ER: NEI!