- Behovet for større sykehus var et av de sentrale temaene i forhandlingene med Staten som nå er avsluttet, sier informassjonssjef i RIT 2000, Synnøve Farstad.
- Det var selvsagt kjent for oss i lang tid før vi startet selve forhandlingene i mai. Vi fikk gjennomslag for et bruttoareal på 186.500 kvadratmeter. Det er en betydelig økning fra forrige avtale, men det er fortsatt plass innenfor dagens tomteområde til å bygge prosjektet slik det er beskrevet i den nye avtalen. Også i forhandlingene i 1996 sa vi at det var behov for å bygge sykehuset større. Tomta var den samme, og den ble heller ikke da vurdert som for liten for virksomheten som skal foregå, sier Farstad.

RESERVEAREALER MÅ SIKRES
Men i følge informasjonssjefen må reservearealene sikres når man skal bygge sykehus for framtida. - Ideelt sett bør hvert enkelt senter ha en reserve tilgjengelig på rundt 25 prosent. Med de nye arealtallene blir reservene i første fase av utbyggingen for knappe i forhold til dette målet. Når vi nå ber om at dagens finalebane omreguleres og flyttes slik at tomta kan brukes til sykehusformål, er det flere grunner til det. Det gjør det mulig å rokere mellom de ulike tomtene slik at sykehuset blir best mulig for pasientene. Det gir også de nødvendige reservene, slik at hvert senter har utvidelsesmulighet på egen tomt.

FINALEBANEN
- Dersom finalebanen blir en del av sykehusarealet, vil det gi rom for å bygge betydelig mye mer, og dessuten et bedre sykehus enn dagens prosjekt. På denne måten kan vi møte befolkningens behov for sykehustjenester også i framtida. Det ligger altså ingen mistanke om at tomta allerede er for liten, men en erkjennelse av at dagens tomteområde ikke har den ønskelige romsligheten og fleksibiliteten for å møte nye og endrete behov,presiserer Synnøve Farstad.

- ER MARIENBORG EN ALTERNATIV RIT-TOMT?

- Vi ser det som uaktuelt å legge kliniske funksjoner, eller pasientbehandling på andre siden av elva.Selv om vi planlegger et sykehus med flere mindre bygg i stedet for ett stort, betyr ikke det at de kan plasseres uavhengig av hverandre, med stor avstand imellom. Sentrene har behov for samhandling, og derfor er de avhengig av kulvert (underjordisk tunnel) og gangbruer. Skal vi få til en effektiv drift både dag og natt, må vi ha funksjonell n'rhet mellom byggene. Regionsykehuset i Trondheim er et akuttsykehus. Alle pasientbyggene må ha tilgang på sentral akutt- og intensivenhet.

- KUNNE IKKE UNIVERSITETSDELEN AV SYKEHUSET FLYTTES TIL MARIENBORG?

- Trondheim har vi valgt en modell som integrerer sykehusfunksjonene med universitetsfunksjonene. En slik måte å organisere virksomheten på vil gi store gevinster for både sykehuset og universitetet - og i neste omgang som bedre tilbud for pasientene. Plasseres universitetsfunksjonene på Marienborg, mister vi ikke bare gevinsten med integrering, men vi mister også n'rheten til resten av NTNU-miljøet. Vi har vurdert om deler av teknisk sentral og forsyningstjenestene kan flyttes over til Marienborg, men kostnadene både på drift og investering ved en slik flytting viser seg å bli urimelig store. Slik vi ser det vil det derfor heller ikke få store konsekvenser for NSBs planer for området på Marienborg, sier Synnøve Farstad

- "ESER" NYE RIT UT DE NESTE 10-20 ÅRA?

- Vi er helt enig med Adresseavisen i at beboerne har krav på å få vite hvilke planer RIT 2000 har. En flytting av dagens finalebane til gartneritomta ved siden av sykehusparken er den beste forsikring mot flere utvidelser. Flyttingen vil gi beboerne en ny park og fotballbane som erstatning for den gamle, og RIT 2000 har selvsagt tatt på seg alt arbeid og alle utgifter med å opparbeide den nye parken. Løsningen vil i tillegg skape det reservearealet vi trenger i overskuelig framtid, hevder Farstad.

Å SPÅ ER EN VANSKELIG KUNST
- I mange andre sykehusprosjekter opplever man at sykehuset eser og vokser seg utover. Det spesielle med RIT 2000-prosjektet er at det er minst plass i første fase, mens vi bygger samtidig med at dagens sykehus drives. Etterhvert som vi river, frigjøres reservearealene, og det blir gradvis ryddigere og bedre plass. Det er mange, både i leserbrev og andre innlegg, som med stor sikkerhet spår om RIT 2000s framtid.
Antakelig er det slik med utviklingen innen helsevesenet som med andre bransjer, at jo mer man vet, jo vanskeligere er det å si sikkert hvordan verden vil forandre seg og se ut om 20 år. Verken vi i RIT 2000 eller andre kan si hva disse endringene vil inneb're - men vi vet alle at det vil komme nye behandlingstilbud, og at det vil skje samfunnsmessige og teknologiske endringer som også vil få konsekvenser for helsevesenet. Derfor betrakter vi området på andre sida av elva som en ressurs, for kanskje vil noen av disse endringene åpne muligheten for at Marienborg om noen år kan brukes på en måte vi i dag ikke ser. Som utbygger er det vår jobb og vår plikt å sørge for at det blir plass til endringer som kommer.Forslaget om å bruke finalebanetomta vil legge til rette for slike endringer, mener RIT 2000s informassjonssjef, Synnøve Farstad.