I det sønderskutte Kosovo er vareknappheten prek'r, mens Norge har overskudd på alt. Hvis vi vil bidra til gjenreising, mener derfor Lauritzen det er logisk å sende utstyr og byggematerialer fra landets største riveprosjekter, Regionsykehuset i Trondheim og det gamle Rikshospitalet i Oslo. Dette må baseres på hjelp til selvhjelp, og det er bare snakk om gjenstander av verdi. Mest aktuelt er gode elektriske artikler og ulike VVS-installasjoner. Men det kan også ventes etterspørsel etter dører, vinduer, senger, skap etc.

VASKEKUMMER SOM BISTAND
- Hvorfor skal f.eks. sykehusvasker renses og ombrukes i Norge når et utpint Kosovo trenger både arbeidet og vaskekummene så mye mer? spør Lauritzen som nylig har v'rt i Kosovo for å kartlegge forholdene for den danske regjeringen. Før nyttår
kommer han med detaljerte forslag til hvordan skandinavisk riving og gjenvinning kan settes inn i nødstilte områder.
- Det må ikke nødvendigvis bygges nye sykehus av gamle RiT. Selvom helsevesenet er rasert, vil kanskje kosovo-albanerne heller bruke det norske bruktutstyret i skolebygg som ble brent ned av serberne i hopetall. Dette er mottakernes beslutning, og de bør kanskje komme til Trondheim for å ta del i riving og uvelgelse, sier
Lauritzen.

OPTIMAL GJENVINNING
- Du driver jo selv stort i rivingsbransjen som leder av Demex i København. Er dette et forretningsframstøt fra din side?
- Det behøver ikke v're noen motsetning mellom ideelle og forretningsmessige mål. Ved alt gjenvinningsarbeid må totalkostnadene v're lavere enn nye materialer i innkjøp. I dette tilfelle - med så stort rivingsvolum - er det økonomisk fornuftig å sende godt sykehusutstyr dit ettersørselen er sterk. Hvis denne prosessen samtidig
stimulerer til en viss lokal vekst og arbeidsplasser, må det jo kalles optimal gjenvinning. Utover dette bør prosjektet tuftes på non profit-prinsippet, og jeg er ikke ute etter å berike meg selv, forsikrer Lauritzen. Han ser også for seg et samarbeid med humanit're hjelpeorganisasjoner. Dessuten bør både Norge og Danmark gå inn med noe bistandsmidler til transport og levering av sykehusutstyret - penger som likevel er øremerket til gjenoppbygging i Kosovo.
- Det vil gå noen år før rivearbeidet kommer i gang for alvor ved RiT. Er Kosovo en like aktuell mottaker i 2004, 2005?
- I et land der alt er ødelagt tar det tid før hjelpebehovet går ut på dato. Og om hvis Kosovo ikke ønsker eller trenger norsk sykehusutstyr, fins det dessverre alltid katastrofeområder med behov for bistand, sier Lauritzen, opprinnelig sprengningsekspert i det danske Forsvaret.


INTERESSE OG OPPSIKT
Kosovo-forslaget fra Erik Lauritzen ble nylig lansert på en rivekonferanse i regi av RIT 2000, og det vekker både interesse og oppsikt.
Både prosjektdirektør Inge Fottland og adm.direktør i Statsbygg, Halvor Stormoen har spontant gitt Lauritzen positive tilbakemeldinger. Det samme gjør miljøsjef i RIT 2000, Jens Eirik Ramstad:
- Ideen er god, men alt vi vi eventuelt eksporterer må v're absolutt brukbart.Vi kan ikke v're bekjent av å sende "gammel møkk" som nødhjelp til Kosovo, sier Ramstad.
Eirik V'rner i Norges Miljøverforbund mener forslaget er for enkelt, og har liten tro på effekten.
- Jeg antar det blir for dyrt og omstendelig å transportere RiT i biter til Kosovo. Dessuten er det lite miljøvennlig. Bruk heller penger og krefter på å bygge opp lokale leverandørbedrifter, sier Eirik V'rner, spesialist på selektiv riving og gjenvinning.

KAMUFLERT SØPPELTØMMING?
En annen fagmann på området, seksjonssjef Øyvind Spjøtvold fra ICG, vil ikke avvise forslaget, men mener det betinger betydelig kontroll, oppfølging og offentlig støtte. Spjøtvold er også skremt av tidligere velmente hjelpesendinger fra Norge som i virkeligheten har v'rt kamuflert søppeltømming i fattige land.
- Dette er en god og viktig tanke, mener bygg og miljøforsker Arne Nesje ved SINTEF. Både RiT og gamle Rikshospitalet har mengder av godt utstyr som trolig kan utnyttes bedre i et gjenreisingsområde enn her i landet. Vi trenger heller ikke å v're så redde for å eksportere vårt avlagte og brukte utstyr. Det kan komme utmerket til nytte i land på et annet utviklingsnivå. I Kosovo er det behov for absolutt alt, men forutsetningen er altså at det vi sender fungerer som det skal, sier Nesje.