HVORFOR MÅ PROSJEKTET HA HFP?

HFP er ett av mange plandokumenter i en kjede av aktiviteter (planprosessen) som utarbeides for at det - avhengig av fremdrift - til en hver tid skal v're en tilstrekkelig detaljeringsgrad for utredning og beslutning fra et overordnet nivå og nedover til et stadig mer detaljert nivå. Prosessen skal ende opp med beslutningsgrunnlag og tegningsgrunnlag som det nye sykehuset skal bygges og innredes/utstyres etter.

UTVIKLINGSPLANEN
Den historiske starten på planprosessen, var Utviklingsplanen (UP) og de overordnede rammene den angir. UP var en del av beslutningsgrunnlaget for etablering av de første avtalen fylkeskommunen inngikk med Staten i 1996 og planen beskriver i grove trekk funksjoner og aktivitetsgrunnlag for virksomheten som skal fylle det nye sykehuset.
Som neste ledd i planprosessen har vi nå utarbeidet et hovedfunksjonsprogram. Programmet bygger videre på UP og de forutsetninger om dimensjonering som ligger i underlaget til denne planen. I arbeidet med underlaget til UP har det v'rt en omfattende brukermedvirkning innen sykehuset som munnet ut i rapporter fra 10 brukergrupper (1996). På grunnlag av disse ble det gjort beregninger av kapasitets- og arealbehov som inngangsverdier til den videre planprosessen.

BESKRIVER FUNKSJONER
Hovedfunksjonsprogrammet går noe videre i detaljeringsgrad enn UP og skal v're et program for overordnet arealstyring, kostnadskalkulasjoner og kostnadsstyring. Samtidig skal et godkjent HFP v're Statens (Sosial- og Helsedepartementets) grunnlag for både godkjenning av utbyggingsprosjektet og godkjenning av prosjektets funksjonelle innhold (inkl. netto- og brutto-arealer). På grunn av HFP sin stilling som plandokument (grunnlag for funksjonsprogrammering og utstyrsplanlegging) er Staten opptatt av at de rammer som HFP angir, er avgrenset og avstemt mot såvel overordnede regionale og fylkeskommunale planer som sykehusets framtidige oppgaver, funksjonelle innhold og nettoarealer. HFP skal beskrive hovedfunksjonene i det nye sykehuset og tilhørende arealer på en åpen og lett dokumenterbar måte. Funksjonene er kategorisert og det benyttes gjennomgående arealstandarder for å sikre lik kalkulasjon av arealbehov sentrene i mellom. Godkjent HFP og Funksjonsprogram for Nevrosenteret skal v're elementer i når forprosjektet for Nevrosenteret skal behandles og gis godkjenning av Stortinget.

PROSESSANALYSER
Det har v'rt gjennomført prosessanalyser for tre senter (Nevro, KVB og Lab.) hvor formålet var å teste forutsetningene som lå i UP. Konsekvensene av disse prosessene skulle danne grunnlag for programmering og funksjonsprogram for hvert enkelt senter. Både prosessanalysen og funksjonsprogrammene for de tre nevnte senter er ferdige og omtrent samtidig foreligger forslag til nytt HFP. Denne situasjonen inneb'rer at HFP og funksjonsprogrammene for de tre sentrene er avstemt pr dd mht areal og funksjoner. I en "normal" situasjon ville HFP gitt de overordnede tall og funksjonsprogrammene beskrevet tilpasninger til rammen.

"AREALREGNSKAP"
UP har angitt arealer for hovedfunksjoner og gjennom diverse utredninger har prosjektet kartlagt behovet for i hvilken grad sentralt budsjettert areal til tverrgående- og fellesfunksjoner skal desentraliseres. Utredningene omfatter alt fra garderobeareal for fellespersonell som har sin daglige tjeneste i et senter til plassering av medisinske servicefunksjoner og desentrale kjøkken- og kantineløsninger. Enhver beslutning i disse utredninger har som konsekvens en omfordeling av areal innenfor den totale arealrammen. Krav til prosjektet om at alle endringer i areal skal dokumenteres, resulterer i at det blir ført et detaljert "regnskap" av arealene. Omfordeling av areal har også økonomiske konsekvenser for det enkelte senter og kalkulasjon av kostnader for disse. Det er viktig å v're klar over at prosjektet ikke har noe reserveareal "på lager". Gjennom arealfordelingen i UP og HFP opererer vi i hele planprosessen innenfor et nullspill hvor krav om økt areal på en funksjon må dokumenteres med tilsvarende innspart areal et annet sted. Dette gjelder både innenfor det enkelte senter og senterne i mellom. Arealfordelingen som er gitt i HFP vil pga prosessen ikke v're statisk, men endre seg gjennom dokumenterte beslutninger.


HFP-FAKTA
Noe om arealbegrepet:
Er en m2 en m2 ?
I UP benyttes begrepet nettoareal. Nettoarealet er det areal som er nødvendig for en gitt enhet/funksjon. For sykehusfunksjonene omfatter dette alle funksjoner/rom og inkluderer støttefunksjoners rom. Når det f eks angis at arealstandarden for en seng er 24 m2, betyr det at et sengeområde på 8 senger skal planlegges innenfor 192 m2 (24 x8 m2) og da skal dette området i tillegg til sengerom m/toilett/bad også dekke sengeområdets andel i lager, skyllerom, undersøkelsesrom, personalrom, ekspedisjon, kjøkken og pasientoppholdsrom.

Programareal defineres som summen av nettoarealet for alle funksjoner/rom inklusiv støtterom.

Bruttoarealet fremkommer når programarealet multipliseres med en faktor som kompenserer for areal av type vegger, korridorer, tverrgående forbindelser og tekniske funksjoner. Denne faktoren var sentral i de siste forhandlingene og økningen av den fra 1,67 til gjennomsnittlig 1,95 bidro til at det samlede bruttoareal for det nye sykehuset øket fra 167.500 m2 til 186.500 m2 . Dette til tross for at programarealet ble redusert fra 100.347 m2 til 95.641 m2. Fordelingen av areal mellom sykehus og universitet er hhv 69.588 m2 og 26.053 m2 (netto) og 137.000 m2 og 49.500 m2 (brutto).