Ikke så å forstå at kikkhulls-nestoren fra Trondheim vekker oppsikt i stor-Tokyos folkevrimmel på 24 millioner. På paradestrøket Ginza er det ingen som snur seg etter verken Mårvik, eller kirurgkollegene Jan Eirik Thoresen og Gjermund Johnsen. Men når det norske reisefølget bukkes og smiles inn i gigantkonsernet Olympus, forstår vi at de er velkomne gjester.
- Innen laparoskopisk kirurgi er dr. Malwik blant de fremste. For oss er det en 're å få besøk av ham og hans medarbeidere, sier Akihiro Taguchi med velkjent japansk høflighet. Han leder endoskopisk avdeling ved Olympus Optikk som har levert utstyr for 3,5 millioner kroner til Laparoskopisenteret på RiT. Ingen produsenter er bedre på optikk og kameraløsninger, men teknologien må stadig raffineres for å beholde posisjonen på det viktige sykehusmarkedet verden over. Blant høstens mange Olympusnyheter viser vertskapet stolt fram en ultralydkniv, langt bedre og rimeligere enn dagens skjøre engangskniv til over 3000 kroner pr. operasjon.
- A very good instrument, bemerker Mårvik.
- Oh, thank you, thank you, lyder det taktfast fra ti bukkende ingeniører

KUNDEMAKT OG SUSHI
I den gjeldende utstyrskontrakten med RiT inngår også et helt nytt laparoskopisett med monitorer, kameraer og alt som hører til. Olympusekspertisen kommer selv til Trondheim for å montere, men Mårvik liker ikke at utstyret går på hjul. Han er lei kabler og rot i operasjonsstua og ønsker alt utstyr hengende fra tak.
- Men det har vi aldri gjort før, innvende Taguchi.
- Med de rette ingeniørene lar det seg nok gjøre, hva?
- Hai, hai! (Ja, ja!)
Diskusjonen er over. Kunden bestemmer. S'rlig når selger vet at kunden, RIT 2000, de neste åra skal bygge tretti operasjonsstuer, selvom ikke alle rom blir endoskopisk utstyrt.
Så følger sushi-lunsjen. Allverdens high tech fjerner aldri japanerne fra eldgamle råfisktradisjoner. Og hvilken fryd er det ikke å se hjelpeløse nordmenn med spisepinner?

TAPTE ANSIKTER
En lystig tysker, Reinhard Zentner, slutter seg til selskapet. Han er fortrolig med både pinne og lynne i Japan. Som salgsdirektør i Olympus Optikks Europadivisjon, har Zentner pendlet mellom Hamburg og Tokyio i årevis. Nå er han her for 24. gang og foreleser gjerne diskret om lokal v'remåte:
- Japanere er mestere i å si ja når de mener nei. Den vennlige høfligheten er ekte nok, men det viktigste er ikke å tape ansikt. Aldri.
Zentner bekrefter at at dagens besøk fra Norge er av stor betydning for hans Olympuskolleger. Ikke bare fordi Mårvik har et kjent navn her, men fordi produsentene nå får direkte og åpne tilbakemeldinger fra sine europeiske sykehuskunder. Det er sv'rt sjelden i den stadig voksende endoskopiske bransjen.
For det norske følget er det viktig å få fram at de ikke er på smøretur til Olympus. Reisen belastes eget budsjett, og de velger selv framtidige utstyrsleverandører.


KIRURG TRYGGVASON
Imens pisker troperegnet over øyrikets 126 millioner innbyggere. Fra det sørlige Japan rapporteres det om over tretti omkomne, de fleste i et fryktelig jordras n'r byen Fukuoka.
Men de trondhjemske gjestene lider ingen nød når de ankommer Fukuokas 2. Telemedisinske kongress. Igjen bukkes Ronald Mårvik inn som prominens, 'resgjest og foreleser. Iført blådress med rød rosett risser han opp historie og status for hjemlandets telemedisin. Han forteller om det lille folket der nord med de lange avstandene - og om Trondheims første "makrokirurg", Olav Tryggvason, som skar hodet av trellen Kark!
- Jeg kommer selvsagt ikke hit for å bel're dere om medisinsk teknologi, sier Mårvik. Men faktum er at telemedisin fortsatt betraktes som eksperimentelt i Japan.
Budskapet fra Mårvik er følgelig at norske leger står i en tradisjon der telemedisin ikke er noen nyhet. I hundre år har de brukt telefon og radiolinjer i diagnose og behandling. Sykehuset i Tromsø er telemedisinsk pioner, mens Trondheim idag er ledende innen såkalt laparoskopisk telementoring. Her føres tradisjonen videre ved at kirurger på små sykehus får direkte operasjonsveiledning fra Mårvik & co. Lyd og bilde overføres via seks ISDN-linjer.
Men ny teknikk gir alltid nye problemer. Kongressdeltakerne i Fukuoka vil vite hvem som er ansvarlig for de norske tele-pasientene: Utøvende eller veiledende kirurg? Og hvilken pasientbeskyttelse gjelder? Ronald Mårviks klare svar er at den lokale lege alltid må v're bestemmende. Pasientvernet ivaretas trygt fordi ingen personlige data overføres under teleoperasjonene. Bare kroppens sykdomsbefengte innside.
- Telemedisin er framtidas behandlingsmåte, slår Mårvik fast. Det gjelder nok like mye i tilstoppede japanske megabyer som i grisgrendte Norge.

HOSPITALSUITE
Oppholdv'r i Fukuoka. I Japan er dette en relativt liten by med 1, 4 millioner innbyggere. Men plassmangelen er stor her som ellers. Dermed har byen "gått under jorda". Driftig og effektivt er store forretningsområder plassert i flukt med undergrunnsbanen. Der som på gateplan vrimler det av nybadede herrer i mørke dresser og blomsterduftende damer i nette skjørt. På 90-tallet har Japan gjennomlevd harde økonomiske tilbakeslag, men levestandard, levealder og priser ligger fortsatt på verdenstoppen.
Japanerne har også gode syke- og velferdsordninger, men langt fra alle råd til å la seg behandle ved Sada privathospital, Fukuokas to år gamle sykehusstolthet. Sada har bare 180 senger i vennlige, minimalistiske omgivelser. Ledelsen forteller stolt at pasientene tilhører høyere middelklasse som har de private sykeforsikringer i orden. Her er det også fullt mulig å kjøpe seg bedre pleie-service enn normalstandard.Egen hjørnesuite med kjøkken koster drøye 2000 kroner døgnet. Mer beskjedne enerom er til disposisjon, men de fleste nøyer seg med fire- eller seks-sengsrom.
Sada skal åpenbart tjene penger, men organisering, effektivitet og utforming imponerer Jan Eirik Thoresen. RIT 2000s medisinske sjef liker f.eks. å se tung overvåking plassert på sengepost (apropos hjemlig diskusjon om Nevrosenteret). Han har sans for de store operasjonsstuene (ca 80kvm) med to operasjoner på samme rom - og en anestesilege på deling!

MOR PÅ VIDEO
Thoresen studerer også med interesse videorommet der pårørende kan se sine kj're under kniven - live. Akkurat nå er det åpen dagkirurgi på en kvinne med stygge hundebitt i leggen. Fargesterke n'rbilder skremmer ikke familien. Her samler mor sine kj're rundt seg både ved kjøkken- og operasjonsbord.....
- Noe for RIT 2000, Thoresen?
- Det kan det v're. Vi må hele tida tenke nytt.
- Nei, fri og bevare meg, sier kollega Gjermund Johnsen. Han er redd legene vil havne i håpløst juridisk uføre med denslags overføring til ukyndige. Men for grådige erstatningssadvoktater vil ordningen v're som bestilt, frykter Johnsen.
Hele kikkhullstrioen fra Norge er likevel samstemt imponert over at halvparten av sykehusets 1250 årlige operasjoner foregår laparoskopisk. Like positivt er det at all pasientinformasjon lagres digitalt, at pasientenes liggetid er fire døgn i gjennomsnitt - og at sykehuset er uoffisiell Japan-mester i dagoperasjoner.
- Det er langt herfra til RiTs nedslitte virvar, sukker Thoresen.

STUDENTER OG ROBOT
Mens Sada-hospitalet er lite, lyst og funksjonelt, er universitetssykehuset i Fukuoka digert, dystert og uoversiktelig. Vestibylen minner om en flyplass med horder av ventende pasienter. Korridorene ser ut som øde landingsstriper. Men sykehuset er perfekt utstyrt for undervisning, og de 100 legestudentene er sykehusets stolthet. De går her i seks år, og har det de kan ønske av elektroniske hjelpemidler. På hver sin monitor følger studentene aktiviteten i alle operasjonsstuer. For simulering av kirurgiske inngrep er også alt lagt til rette.
- Geniale undervisningsrom, sier Mårvik og mener nye RiT bør satse maksimalt på simulatoroppl'ring.
Med teknologisk glød fotfølger Ronald Mårvik også sykehusets transportrobot. En støvsugeraktig liten sliter som farter på skinner mellom operasjonsrom og lager. Blytunge instrumentløft døgnet rundt, men alltid like pigg. Kanskje møter vi en slektning på Øya?

DA SOLA FALT NED
Shinkanzen, eller prosjektiltoget, er så langt ikke overtatt av roboter. Antakelig en klar fordel når det går unna i 270 kilometer i timen. Fra Fukuoka raser vi lydløst nordover mens konduktører bukker stramt, og tunneller gjennomhuller fjell-landet.
- Next station: Hiroshima!
Vi toger inn i et av menneskehetens dystreste minner. Grytidlig 6.august 1945 eksploderte verdens første atombombe over denne byen. Sekunder etter var Hiroshima svidd vekk, hundre tusen mennesker utslettet og like mange påført evige pinsler. 54 år etter at "sola falt ned" pulserer livet i det nye, hypermoderne Hiroshima. Men byen vil ennå i mange år v're delt i to: Mellom de som aldri kan glemme - og de som aldri kan skjønne...

GAMAN OG SAMHOLD
Shinkanzen tar oss videre. Over rismarker og sletteland, men mest gjennom tettbebyggelse og industriområder. Etter militarismenens elendighet ble Japan gjenreist til en av verdens mest potente økonomier. Overalt lyser storkapitalen mot oss: Panasonic, Nikon, Toyota, Sony, Sanyo...Olympus.
- Next station: Kobe!
Men lidelsen hører ikke bare fortida til. Det er knapt fem år siden den stolte shinkanzen ble revet opp av jordskjelv. Det skjedde her i Kobe, verdens største havneby, og varslet igjen om hvor sårbar denne vulkanøya er. Smadrede bruer, forvridde motorveier og utraderte bydeler lå igjen etter jordskjelvet. Mer enn seks tusen ble drept i den verste katastrofen etter krigen. Likevel reiste Kobe seg ufattelig rask. Det siviliserte og fredelige gruppesamholdet viste seg på sitt beste.
- Gaman, sier japanerne og mener man må b're sin skjebne - og gjøre det umulige mulig. Samuraienes barn har l'rt å "stå han av".


HOSPITALET ER LIVET
Men veien til gaman er som alltid hardt arbeid. Ingen jobber mer enn japanerne.
- Jeg har ett liv, og det er hospitallivet, sier Shuji Takiguchi (32) ved universitetssykehuset i Osaka. Han er lege ved endoskopisk avdeling og jobber fra kl. 08 til 21 seks dager i uka. Til gjengjeld tjener han godt og kjører status-Mercedes med 4-hjuls trekk. Hjemme hos mor er det godt å bo. Ingen familieplaner.
Professor Shuichi Ohashi er avdelingens ubestridte sjef. Han arbeider alle ukas dager og synes de yngre er altfor opptatt av fritid.
- Selv her på sykehuset er det stadig flere leger som forlanger fast arbeidstid. Jeg forstår det ikke, smiler professoren.
Så inviterer han på te og viser usentimental video fra magekreftoperasjoner til funky musikk. Magekreft er den mest utbredte krefttypen i Japan, og professoren opplyser at han var den første i verden som med kikkhullsteknikk gikk rett inn i magesekken for å fjerne svulster. Opplysningen mottas høflig, men avmålt av de norske gjestene. Hjemme oppfattes slike operasjoner som for usikre, foreløpig.

TEKNIKKEN FRIGJØR
Men Japan er og blir et teknologisk lokomotiv, også innen minimal invasiv kirurgi. Og utviklingen skjer uhyre raskt. Snart lanseres såkalt nåleskopi som gir muligheter for å operere med snitt ned til 2 millimeter ved f.eks. sykdom i skjoldbruskkjertelen.
- Vi er her for å l're, for å utveksle erfaringer, og for å få bekreftet at vi er på riktig vei hjemme, sier Jan Eirik Thoresen. RIT 2000 trenger hele tida internasjonale korreksjoner. Det er ikke minst viktig hvis Trondheims skal beholde posisjonen som landets kikkhulls-spydspiss. Vi må også ut i verden for å motvirke den utbredte norske selvtilfredsheten, sier Thoresen.

- Er dere aldri redd for å havne i den reneste nerde-medisin der pasientene drukner i elektroniske påfunn?

- Neida, svarer Ronald Mårvik. Han mener ny og forbedret teknologi ikke kan utgjøre noen trussel. Den er tvert om en forutsetning for mer skånsom kirurgi og bedre helseøkonomi. Kikkhullsmetoden reduserer smerter, blødninger, arr - og gir kortere liggetid og rimeligere sykehusdrift. Mårvik oppsummerer:
- Moderne sykehus må over på mer rasjonell drift, ellers eksploderer alle budsjett. Selvom mye av utstyret vi bruker er dyrt i innkjøp, er det den beste investering for framtida. I år 2010 tror jeg bare to av ti operasjoner gjøres med åpen kirurgi.

Det kan nok bli flere Japanturer for "Lonald & Co."


--------------------------------------------------


ROBOTMANN FRA KRAGERØ
Oljeinduistrien har gjort Norge verdensledende i robot-teknikk nest etter Japan.
- Men Norge har også gode forutsetninger for å utvikle anvendelige roboter innen kikkhullskirurgi. Her har ikke japanerne kommet så imponerende langt, sier Arve Austad, 27 år gammel forsker ved NTNU.
Austad er en av Ronald Mårviks samarbeidspartnere. Han er også invitert til den telemedisinske kongressen i Fukuoka fordi han prøver å finne fram til roboter som kan overta for menneskelig kamerastyring under laparoskopiske operasjoner.

ALLTID STØDIG
En robot vil nemlig alltid holde kameraet (endoskopet) stødig. Den trenger heller ingen hvilepauser. Men det gjelder å få roboten til å adlyde kirurgen enkelt og raskt. Austad arbeider derfor med to styringssystemer: Et som dirigerer roboten med hodebevegelser, og et stemmebasert system. Begge prøves ut på RiT og viser lovende resultater. Men så langt er Trondheimsroboten litt for upraktisk og tidkrevende å rigge opp til operasjon. Doktorgradstudenten fra Kragerø har likevel god tro på å finne gode robotløsninger til laparoskopisk bruk. Det vil i så fall bli lagt merke til her i Japan.