Hver uke samles ti prosjektledere ved landets største sykehusutbygging for å kikke på søylediagram. Røde søyler varsler om mulige kostnadsoverskridelser, mens grønne er innsparingspotensial.

For å holde budsjettet har RIT 2000 innført usikkerhetsstyring. Poenget er reagere raskt på avvik ved bygging av det nye Regionsykehuset i Trondheim.

Sykehuset var beregnet til å koste 7,3 milliarder kroner, men blir dyrere enn antatt. Det er Stortinget som fastsetter den endelige kostnadsrammen - og den skal altså holdes, sier sykehusplanleggerne til Teknisk Ukeblad.

- Vi kaller det proaktiv prosjektering, sier Ingemund Jordanger, konsulent for prosjektstyring ved RIT 2000. Ved å utarbeide usikkerhetsanalyser kan ledelsen ta grep om vesentlige avvik før de vokser til store summer. I den sammenheng rettes oppmerksomheten i like stor grad mot negative som positive avvik.


Usikkerhetssystemet omfatter både budsjetter, tidsplaner og kvalitetsnivå. Ledere for ulike nivå i utbyggingen og ledelsen for hele RIT 2000 er ansvarlige for å oppfylle prosjektets mål på ulike nivåer. Når avvik er identifisert, får den enkelte leder ansvaret for å sette i gang de nødvendige tiltak.

Både Jordanger og fungerende utbyggingsdirektør Tom Haugan har erfaring med usikkerhetsstyring i næringslivet, blant annet ved Åsgard B og andre offshore-prosjekt. Så vidt de kjenner til, er imidlertid RIT 2000 først ute med å benytte systemet innen bygg og anlegg.

- Dette koster mye krefter, men for prosjektlederne er det positivt å få utfordringer. Vårt system innebærer mindre detaljstyring. Det åpner for at prosjektlederne selv finner løsninger, sier Haugan.

Målet med usikkerhetssystemet er ikke bare å redusere risikoeksponeringen i prosjektet, men også å utnytte de positive muligheter som identifiseres.

Noen usikkerheter kan vanskelig styres, for eksempel marked og konjunkturer. Styring av de usikre områdene prioriteres derfor utfra styrbarhet eller det som er mulig å påvirke.

RIT 2000 har en oppdatert ti på topp-liste som gir oversikt over de viktigste usikkerhetsområdene. Listen viser konsekvenser ikke bare for investeringskostnadene, men også for andre områder.

Grensesnittet mellom de ulike områdene i gigantprosjektet er en spesiell utfordring. Sikkerhetsmessige forhold får første prioritet. Videre skal konsekvenser for tidsplaner, innvirkning på kvalitet og driftskostnader synliggjøres. Igjen fokuseres muligheter til forbedring like mye som mulige negative utfall.

Byggeperioden for RIT 2000 strekker seg over 15 år. Underveis vil utvilsomt deler av prosjektet bli forandret, noe som ofte skaper problemer.

Prosjektstyringsleder Eva Mathisen er opptatt av å ha et system for endringsstyring. - Vi ønsker å ta tak i endringene fra de oppstår som idé og helt til de er vedtatt. I den forbindelse prøver vi å få endringene integrert i kostnadsstyringen. Dette har vært gjort før, for eksempel på Gardermoen. Vi ser et potensial her, sier Mathisen.

Anleggsperioden er så vidt begynt ved RIT 2000. Under reforhandlingene mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten om en utvidet kostnadsramme fikk prosjektet en buffer på 600 millioner kroner, som skal benyttes dersom ekstraordinære kostnader dukker opp.
- Disse pengene sitter langt inne. Vi skal ikke få dem uansett. Men de gir oss et realistisk styringsgrunnlag, sier utbyggingsdirektør Haugan.