Den tidligere avdelingsoverlegen ved kirurgisk avdeling på RiT er overbevist om at sykehusmodellen som nå granskes av Tore Tønne og hans utvalgte eksperter, svarer på sentrale utfordringer i helsevesenet.

Men langt fra alle på RiT er tilhengere av pionerprosjektet. Gigantsykehuset på Øya har over lengre tid skapt storm internt på RiT, og i Adresseavisen i går kom ytterligere tre kritikere på banen. Kritikernes hovedinnvending er at den planlagte modellen blir altfor dyr i drift, og mange ansatte føler at de har fått munnkurv.

- Skyttergravskriger vil alltid oppstå i en slik prosess. Jeg mener vi har hatt en høy brukermedvirkning. Vi har hatt mange gode diskusjoner med masse folk angående konseptet og praktiske løsninger. Underveis er det gjort vedtak som sykehuset har vært med på. Nå konsentrerer vi oss om de tre første sentrene som skal bygges, og der har 600 - 700 brukere vært inne i prosessen. De øvrige vil bli involvert etter hvert, påpeker Jan Eirik Thoresen.

- Kritikerne mener det ikke er tatt hensyn til deres innvendinger?

- Endringene vi gjorde i forrige måned, blant annet organisering av et sentralt akuttmottak imøtegår Sven Erik Gisvolds kritikk. Jeg skjønner at noen leger er skeptiske, men mange leger er også positive til denne modellen. De ser at konseptet fører til at pasienten får bedre behandling. Jeg tror ikke skeptikerne noen gang blir frelst, men jeg håper at en del av motstanden kan vris til mer konstruktive bidrag etter hvert, sier Thoresen.

Den medisinske sjefen i RIT 2000 understreker videre at konseptet «Det pasientfokuserte sykehus» - med pasienten og ikke profesjonen i sentrum - er svaret politikerne og pasientene selv peker på.

- Politikerne sier selv at en ny organisering av norske sykehus er nødvendig, og det er klart at Tønne skal forvente at ting kan gjøres bedre og billigere enn i dag. Og ingen skal fortelle meg at pasientene ikke ønsker dette. Hvis vi planla et sykehus som ingen kritiserte, hadde vi gjort en elendig jobb. Da hadde vi nemlig bygget på samme måte som i dag, og det er langt fra bra nok, sier Jan Eirik Thoresen.

I løpet av kort tid må helseminister Tore Tønne finne svaret på hvorvidt det nye sykehuset blir billigere å drive i framtida. Ingen helhetlig kalkyle er tidligere gjort, men avtalen mellom staten og fylkeskommunen forutsetter en effektiviseringsgevinst på 100 millioner.

Jan Eirik Thoresen imøtegår kritikernes innvendinger med følgende argumenter for at det nye sykehuset samlet sett blir billigere i drift:

- Flere operasjoner og poliklinisk behandling på dagtid. Åpningstiden på operasjonsstuene forlenges med to timer.

- Flere pasienter til dagbehandling. Det blir færre innlagte, men likevel flere behandlede pasienter.

- Pasienthotellet med 150 senger, til under en tredjedel av prisen på en vanlig sykehusseng.

- Bedre planlegging og organisering ut i fra pasientens problem. Dette vil fjerne flaskehalser og intern venting.

- Ny teknologi vil føre til en mer effektiv hverdag for de ansatte. Bruk av intranett og elektronisk post gjør at for eksempel legene bruker mindre tid på papirarbeid.

Jan Eirik Thoresen innrømmer at den nye modellen blant annet vil kreve flere anestesileger og mer røntgenutstyr, men mener at disse kostnadene blir oppveiet av gevinstene senterstrukturen totalt sett vil gi.

- Vi i RIT 2000 må løfte blikket høyt, slik at vi kan løse problemene helsevesenet står overfor. Legene sloss for sine områder, men vår oppgave er å se helheten. Vi er nødt til å gjøre store organisasjonsmessige endringer for framtida, og dette vil gagne både pasientenes og samfunnet for øvrig.

Medisinsk sjef i RIT 2000, Jan Eirik Thoresen, er overbevist om at RIT 2000-konseptet svarer på sentrale problemer i helsevesenet.