Men justeringer, et halvt års utsettelse og bedre forankring blant RiT-ansatte må til før saken kan fremmes for Stortinget til våren, fortalte helseministeren i møte med fire hundre RiT-ansatte i store auditorium 2. november.

- Vår gjennomgang av RIT 2000 bekrefter at det er gjort et meget godt arbeid i saken. Når vi trekker noen andre konklusjoner enn prosjektorganisasjonen og styret, må det derfor ikke tolkes som kritikk, mente statsråden.

ØYA ER STEDET
Tønne slo ettertrykkelig fast at det skal etableres et nytt universitetssykehus i Trondheim, og at det ikke er noen grunn til å endre vedtaket om å bygge sykehuset på Øya.

- Denne diskusjonen er det viktig å legge bak seg, men det er en fordel for prosjektet å avklare visse sider av tomteforholdene og utvidelsesmulighetene, sa Tønne.

Han så ingen grunn til å stille spørsmål ved selve sentermodellen, men etterlyste nærmere beskrivelse av driftsopplegg og økonomi, særlig det som er knyttet til sengekapasitet, sengetun og andre romløsninger.

- Hva kan gjøres for å øke fleksibiliteten og gi et mer kvalifisert driftsøkonomisk opplegg? spurte helseministeren.

UDRAMATISK UTSETTELSE
Tore Tønne hadde ingen illusjoner om å finne fram til full sikkerhet for framtidas sykehus. Det er umulig og kan ikke brukes som argument mot utbygging.

Likevel er det viktig å finne svar på hva slags sikkerhet som kan ventes, for ikke å sitte igjen med en kostnadssituasjon som er annerledes enn den en gikk ut fra. Dette utredningsarbeidet trenger ikke å være så omfattende, mente Tønne.

Statsråden så ingen dramatikk i å skyve byggestarten for Nevrosenteret lenger ut i 2001, for dermed å foreta en samlet vurdering og parallell utbygging av 1. og 2. byggetrinn.

- Vi trenger litt mer tid før vi kan "fryse" prosjektet. Da er vi på tryggere grunn når irreversible vedtak fattes. Som fagstatsråd er jeg konstitusjonelt ansvarlig for alle anbefalinger til Stortinget og må sørge for at det ikke tas beslutninger på sviktende premisser. Derfor måtte jeg foreta en grundig gjennomgang etter at jeg overtok som statsråd i vår, sa Tønne.


IKKE KONSENSUS
Det økte kostnadsanslaget for nye RiT var i følge helseministeren "ikke ubetydelig", men gjennomgangen av prosjektet ville kommet uansett merkostander. Tønne har ikke funnet grunn til å avvike fra prosjektstyrets anbefalte kostnadsramme (1444 millioner kroner for 1. byggetrinn).

Helseministeren reserverte seg imidlertid noe når det gjelder utstyrsutgiftene. De bør kunne forprosjekteres, mente Tønne.

- Så blir jeg spurt om jeg hører på hva legene mener? Da må jeg spørre tilbake: Hvem er legene? Blant fire leger er det jo minst tre ulike meninger. Vi kan altså ikke følge konsensus-prinsippet (=full enighet). Det er uproduktivt.
På RiT må jeg forholde meg til sykehusdirektøren, Valborg Sund, sa statsråden.

FORANKRING AVGJØRENDE
- Men prosjektet må forankres i driftsorganisasjonen, fortsatte Tønne.
- RiT-ansatte må tro på det nye, føle eierskap og se fram til å overta.

- Jeg registrerer bekymringer og problemer av mer eller mindre dramatisk art. Det er ganske naturlig i store byggeprosjekter. Men da er det viktig å organisere seg slik at skepsisen blir kanalisert inn i prosjektet. Hvis ikke kan resultatet bli katastrofalt, framholdt helseministeren som hadde tro på at "eierskapet" kan utvikles blant alle parter på RiT. Nærmere anvisning på hvordan ga han ikke.

- Her er det fortsatt tid til å gjøre justeringer, men ikke av meg, sa Tønne.

Under det smekkfulle møtet avviste statsråden kontant at han opererte med en skjult politisk dagsorden i RIT 2000-saken; at utsettelsen av prosjektet egentlig skyldes forslaget om statlig overtakelse av sykehusene.

- Jeg har ikke skjelt til politikk ett sekund, men behandlet RIT 2000 som en ren prosjektsak. Det eneste som gjelder her er å få bygd det sykehuset regionen fortjener, sa helseminister Tore Tønne.


SAGT TIL HELSEMINISTEREN:
Valborg Sund, RiT-direktør:
- Sykehusansatte må sterkere inn i RIT 2000-prosessen. Takk til fylkesordfører Frøseth som har "stått på som en løve" for et fullverdig universitetssykehus - og for meg som som RiT-direktør.

Arnt Frøseth, fylkesordføer i Sør-Trøndelag:
- RIT 2000 er et prosjekt for framtida. Enig i Tønnes gjennomgang, men uenig i utsettelsen. Honnør til dagens RiT, en av landets best drevne universitetsklinikker.

Helge Haarstad, hovedtillitsvalgt for RiT-legene: - RIT 2000 har fått et religiøst preg. Lenge var det ikke en eneste lege blant de 5-6 viktigste pådriverne for prosjektet. Bekymret for driftsøkonomien i den desentraliserte modellen. Må komme endringer i organisering og utviklingsarbeid. Arkitekturen må tilpasses funksjonene.

Svein Anda, avdelingsoverlege Røntgenavdelingen:
- Maksimal desentralisering slår skjevt ut for vår avdeling og krever mer av utstyr og personale. Likevel innpasser vi oss i Nevrosenteret og Kvinne-barnsenteret. Men det øvrige sykehuset må bygges mer kompakt.

Sven Erik Gisvold, avdelingsoverlege Anestesiavdelingen:
- Jeg er stadig sterkt kritisk til sykehusplanene som trenger åpen og demokratisk debatt. Enig i at "small is beautiful," men RIT 2000-modellen er naiv. Operativ virksomhet bør samles på et begrenset geografisk område. RIT 2000 altfor fattig på tung medisinsk ekspertise. Alvorlig at det ikke er gjennomført en profesjonell konsekvensanalyse.

Rut Naversen, kst. oversykepleier, Nevrokirurgisk avdeling:
- Det pasientfokuserte sykehuset er svaret på det fagfokuserte sykehuset. Pasienten trenger team rundt seg. RIT 2000-prosessen har hatt omfattende brukermedvirkning. Mange av legene har ikke deltatt i gruppene de ble oppnevnt i.

Pål Benum, avdelingsoverlege Ortopedisk avdeling: - Vil Helsedepartementet kvalitetssikre RIT 2000s beregninger, for eksempel sengebehovet? Det nye sykehuset trenger en sentral serviceenhet for anestesi og røntgen, samt en sentral operasjonsenhet.

Hanne Thürmer, senterdirektør Nevrosenteret:
- RIT 2000-prosessen er krevende, men positiv.

Geirmund Unsgaard, avdelingsoverlege Nevrokirurgisk avdeling:
- For store enheter blir ustyrlige, derfor er jeg positiv til sentermodellen. Den vil nok kreve flere anestesi- og røntgenleger, men dette er jo flaskehalser i dag. Vi må spørre hva hva modellen innebærer for den totale sykehusøkonomien? Selv om RIT 2000 er et stort prosjekt, har jeg en fornemmelse av at det underdimensjonert i forhold til behovet. Husk at provisorier er dyrt.

Rolf Windspoll, senterdirektør Miljøsenteret:
- Sengetallet i Hjerte-lungsenteret bekymrer. Hvilke konsekvenser får en sengetallsøkning for framdriften av sykehuset? Det er ellers viktig at utviklingsarbeidet forankres på RiT.

Sigmund Eidem, hovedtillitsvalgt for Kommuneforbundet:
- RIT 2000 har gjort en fantastisk jobb. Helseministeren må ikke svekke autoriteten til prosjektorganisasjonen. Liker ikke utsettelsen, og har mistanke om at Tønnes gjennomgang henger sammen med den store eierskapsreformen. For øvrig er RiT-legene blitt hørt, men alle er ikke blitt hørt på.

Stein Samstad, overlege Kardiologisk seksjon:
- Vi trenger en snarlig og pålitelig gjennomgang av behovet for senger i framtida.

Gerd Tranø, assistentlege Kirurgisk avdeling:
- RIT 2000 vet ikke hva spesialistutdanningen består av. Rekrutteringen til sykehuset kan bli problematisk.

Britt Aass, hovedillitsvalgt Sykepleierforbundet: - Får vi øremerkede midler til til videreutdanning av sykepleieere i høyskolesystemet?

Hans Olav Myhre, avdelingsoverlege Kirurgisk klinikk:
- Hvilke metoder er benyttet for å beregne kommende driftsutgifter? Hvorfor skulle oppsplitting av kirurgien gi fordeler? Gi heller avdelingene et skikkelig støtteapparat.

Tore Heimdal, formann Almenteknisk avdeling:
- Hva med standarden på dagens sykehus mens vi venter på det nye? Skal det bare drives "brannslukking?"

Olav Sletvold, seksjonssoverlege Geriatrisk seksjon:
- Jeg var skeptisk til sentermodellen. Nå ser jeg at den gir muligheter, og at bekymringene sitter inni hodene på de fleste av oss. Vi må ikke endre konseptet med medisinske og kirurgiske blokker. Mediebildet av brukermedvirkningen har vært feil. Legene har jo delvis meldt seg ut, mens andre yrkesgrupper har vært mer aktive.

Gudmund Marhaug, avdelingsoverlege Barneklinikken: - Vi får et godt senter og er blitt hørt i stor grad. De som har ønsket eierskap til det nye sykehuset, har hatt mulighet til det.

Grete Samstad, sjefssykepleier:
- Paisentfokus er riktig, men øker behovet for bemanning og kompetanse.

Terje Skjærpe, overlege Kardiologisk seksjon:
- Tidsplanen for Hjerte-lungesenteret bør vurderes på nytt.

Kristian S. Bjerve, ass. avdelingsoverlege Klinisk kjemi:
- Utstyrsbudsjett for det nye sykehuset er altfor lavt i forhold til RiTs nedslitte utstyrspark. Opptatt av hvordan vi sikrer godt samarbeid og god overgang fra RiT til RIT 2000.