- Psykiatriplanen er ekspansiv og ambisiøs, og den er blitt til gjennom stor deltakelse fra psykiatrimiljøet. Tidligere har vi vært gjennom flere planprosesser som ikke har gitt noe resultat, derfor er det ekstra gledelig at så mange har brukt energien sin på denne planen, sier Riaunet.

Psykiatri 2000 er en plan som omfatter både Sør-Trøndelag Psykiatriske sykehus, og Barne- og ungdomspsykiatrien i Sør-Trøndelag. Hensikten med å lage en samlet plan, er å skape en felles dør inn til psykiatrien i fylket.

OPPTRAPPING
Gjennom den statlige opptrappingsplanen for psykiatrien i Norge (1999 - 2006) får Sør-Trøndelag 115 millioner kroner til driftsøkning og 210 millioner til investeringer. Disse midlene fordeles mellom voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien. I den statlige planen ligger det sterke føringer fra Helsedepartementet på hvordan midlene skal brukes.

- Føringene fra staten har vi vært lojale mot. Blant annet vil kapasiteten og produktiviteten ved poliklinikkene for voksne bli økt betydelig, og dette vil være med på å gjøre terskelen inn til poliklinikkene betydelig lavere, sier prosjektlederen for utviklingsplanen.

Også for barn vil produktiviteten øke. Det er lagt en strategi for å nå statens krav om en dekningsgrad som vil kunne gi behandling til fem prosent av barn og unge i Sør-Trøndelag. Også ulike pasientgrupper som ikke får gode tilbud i dag, vil få spesielle tilbud. På bakgrunn av dette forventes det at presset på akuttfunksjonen vil lette.

Riaunet mener at et kvalitativt bedre tilbud til en rekke pasientgrupper vil gi en situasjon der det ikke trengs å utvide tallet på senger i akuttfunksjonen.

MER TIL DRIFT
I fylkestingsvedtaket er det 32 flere døgnplasser enn i dagens psykiatriske sykehus. Disse plassene er delvis et tilbud til nye grupper, delvis en utvidelse av tilbudet til alderspsykiatrien. De økte driftsmidlene skal brukes til økt døgnkapasitet, en økning i antall personale pr pasient, og til en betydelig satsning på kompetanse.

Psykiatrien i fylket satser på langt flere ansatte med relevant universitets- og høgskoleutdanning. Og 75 prosent av disse skal også ha videreutdanning i psykisk helsearbeid.
- Et mål for oss er også at fagutvikling og forskning skal være bedre integrert i den kliniske hverdagen, sier Åse Riaunet.

ET GODT VEDTAK
- Psykiatri 2000 har hatt Hovedutvalget for helse- og sosial som styringsgruppe. Det har betydd mye at politikerne har vært engasjerte, det har vært en styrke for arbeidet med planen, sier prosjektlederen. Hun er fornøyd med at fylkestinget har gitt sin tilslutning til at antallet døgnplasser i det psykiatriske sykehuset utvides, under forutsetning av at økonomien dekkes av den statlige Opptrappingsplanen for psykisk helsevern 1999 - 2006. Riaunet mener at fylkestingsvedtaket legger føringer på politikerne for at de skal finne plass til et psykiatrisenter som kan romme 124 senger og øvrige funksjoner.

- Fylkestinget har også gitt tilslutning til innhold og driftsmodell for de nye distriktspsykiatriske sentrene (DPS), men har bedt oss vurdere på nytt endelig lokalisering for fjellregionen og Fosen. Fylkestinget ber oss gå over fylkesgrensene, til Hedmark og Nord-Trøndelag. Vi er fornøyd med dette, sier Riaunet. Hun mener at gode DPS er avhengig av et visst befolkningsgrunnlag - og så langt er ikke den perfekte lokaliseringen funnet.

Prosjektlederen for Psykiatri 2000 framhever også vedtaket om at privatpraktiserende spesialister bør inngå i et helhetlig behandlingsnettverk.

BRUKERMEDVIRKNING
I arbeidet med psykiatriplanen har brukerne medvirket sterkt, spesielt representanter for Mental helse i Sør-Trøndelag. Åse Riaunet beskriver samarbeidet med brukerne som godt, med et klima preget av gjensidig respekt. Hun kan også fortelle at Mental Helse i Sør-Trøndelag blir sett på som en foregangsforening i landet.

- Vi ønsker å videreutvikle samarbeidet med Mental Helse, og ta brukernes erfaringer på alvor, sier Riaunet, som ønsker å være med på å skape "et pasientdeltakende sykehus".

Fakta om psykiatri 2000