- La oss si jeg har 700.000 kroner å bygge hus for. Men så forteller byggmesteren at det vil koste 900.000 å bygge så bra som jeg vil. Er det da snakk om overskridelser?
- Antakelig ikke?
- Riktig. Poenget er jo at ingen penger er brukt til bygg, og at jeg fortsatt har valgmuligheter. Enten kan jeg prøve å skaffe de to hundre tusen ekstra; jeg kan bygge et mindre hus, eller legge vekk husplanene.
- Det siste er vel ikke aktuelt for RIT 2000?
- Nei, vi skal bygge det nye universitetssykehuset i Trondheim. Men for å få den kvalitet og funksjonalitet vi og brukerne ønsker, er det behov for nær 200 millioner kroner ekstra til første byggetrinn. Det er en alvorlig situasjon og en solid kostnadssprekk. Men kall det altså ikke overskridelser.

INGEN BØYDE HODER
- Uansett ordvalg - kom dette overraskende på deg?
- Det var overraskende at kostnadsbildet hadde endret seg så raskt etter september 99-avtalen med staten. Men slikt kan en ikke legge personlige følelser i. Ingen i prosjektet trenger å gå med bøyd hode. De som utførte kalkylene i fjor var sikkert i beste tro. Det er under detaljeringen på årets forprosjektnivå misforholdet mellom ambisjoner og kostnadssramme har kommet fram.
- Er dette en "naturlov" ved store utbygginger?
- Det vil jeg ikke si . Jeg har arbeidet i mange prosjekter der kalkylene treffer godt. Men moderne sykehus er kompliserte byggverk, og helsesektoren er i hurtig utvikling med stadig nye krav fra personell og pasienter, sier Olaf Melbø.
NTH-ingeniøren og gausdølen er en typisk prosjektpendler med ledererfaring fra storutbygginger som Dokkavassdraget, Lillehammer OL, Oslo Lufthavn og Gardermobanen. Han bor på Lillehammer, men har nettopp tatt fatt som prosjektdirektør for den omfattende infrastrukturen på nye Fornebu, i regi av Oslo kommune og Statsbygg.

ÅPENHET VIKTIG
Fra årsskiftet har Melbø ledet RIT 2000s profesjonelle prosjektstyre. Like lenge har prosjektorganisasjonen vært fristilt fra fylkeskommunens vanlige beslutningssystem, i et såkalt FKF - fylkeskommunalt foretak. Løsningen har innfridd så langt og fungerer omtrent som et aksjeselskap, sier Melbø.
- Er samfunnsnytten i RIT 2000-prosjektet viktig for en "direktør-rallar" som deg?
- Absolutt. Her skal vi ikke bare bare bygge godt og effektivt. Målet er en universitetsklinikk av beste merke med sykehus, forskning og undervisning som integrerte størrelser. Det vil ha stor betydning både regionalt og nasjonalt.
- Greier prosjektet å kommunisere dette utad?
- Jeg synes ikke RIT 2000 kommer dårlig ut i mediene. Vi har alt å tjene på åpen og korrekt informasjon. Da unngår vi både misforståelser og unødige spekulasjoner i våre motiver. Det er forresten bra at Adresseavisen ikke slår det opp som sensasjoner hver gang vi gjør noe bra. Tenk, hvis det hadde vært en sensasjon.?
- Kommer du selv til å søke en mer synlig profil?

TAR STØYTEN
- Mediekontakten er primært en oppgave for administrativ ledelse. Men jeg har ingenting i mot å stille opp og tar støyten om nødvendig. Når det gjelder forholdet til RiT, vil nok det bli mer aktivt ettterhvert som prosjekt griper inn i sykehusets drift. For meg er det også helt avgjørende at RiT får eierskap til det vi holder på med. Vår suksess avhenger av at brukerne har lyst til å vise at byggeverket vårt fungerer.
- Som det altså ikke er nok penger til å realisere?
- Jeg håper da vi greier å følge opp RIT 2000-konseptet. Det ville være synd å måtte gå bort fra sentermodellen og rehabilitere gamle bygg. Da svekker vi mulighetene for en tidsmessig og effektiv universitetsklinikk.
- Er det grunn til å tro at staten yter mer til nye RiT?
- Her er det vanskelig å spå. Men styrets innstilling til fylkestinget 20. juni er klar: RIT 2000 må altså tilføres betydelige beløp til første byggetrinn. Kvinne- og barnsenteret er omtrent i samme situasjon, mens Laboratoriesenteret ser ut til å trenge noe mindre ekstramidler. Jeg håper selvsagt vi møter forståelse hos Staten, men det er fylkeskommunen, ikke styret, som eventuelt skal inn i nye forhandlinger med staten. Vi gir bare anbefalinger.

STYRET BLIR
- Går du og styret av om helseministeren overser anbefalingene?
- Nei.Vårt oppdrag er å styre utbyggingen slik at det nye sykehuset både får den kvaliteten og funksjonaliteten fylkestinget så langt har bestemt. Går ikke dette i hop med økonomien, må vi si til fylkeskommunen: Beklager, vi har ikke penger nok til å bygge slik dere hadde tenkt. Så er det eventuelt opp til fylket å gi oss et korrigert oppdrag enten i form av mer penger, eller endrede forventninger til kvalitet. Får vi det, kan vi ikke være så hårsåre at vi trekker oss, sier Olaf Melbø.