- Det er godt å ha noe å slåss for, og viktigere sak fins ikke. Hverken for meg eller Trøndelag, sier Frøseth.

I dag - 6. september - har fylkesordføreren kjempet siden han våknet til Adresseavisens oppslag "Tønne stanser RIT 2000". Siden har det gått i ett med heftig medietrykk, oppklaringsrunder og dementier. Og kamplysten har ennå ikke lagt seg når Pulsen dukker opp under ettermiddagssola hjemme på Østre Frøseth, Byneset.

- Adressa tar jo helt feil. Helseministeren stanser ikke noe som helst, men ber om en gjennomgang av første byggetrinn. Dette er ikke noe nytt. Også forgjenger Høybråten ønsket å gå nøye gjennom RIT 2000-prosjektet - forståelig nok når staten betaler mesteparten. Hvem er forresten dette "deskdyret" som produserer slike misvisende titler? Det skulle jeg gjerne møtt.

- Vi mer enn aner et problematisk forhold til Trondheims monopolavis?

- Jeg vil nødig sutre over Adressa; der er det mange bra folk. Vi trønderske politikere trenger også avisa mer enn de fleste, og kritikk må vi tåle. Men faktiske opplysninger skal da være riktige!

Arnt Frøseth er ingen teflonpolitiker, selv i sitt niende år som fylkesordfører. Enkelte avisoppslag gjør han fortsatt "så irritert at æ tar mæ en tur i skogen". Der grubler han over egen rolle og Adresseavisens motiver når noe så viktig som det nye universitetssykehuset ikke løftes opp på linje med avisas øvrige trønderske pluss-temaer, som kirkehovedstad, Trøndelag Teater, NTNU og Rosenborg. Men irritasjonen går raskt over, og de fleste svarinnlegg til redaksjonen havner i papirkurven før avgang.

Det får være nok om Adressa, mener Frøseth.
Han liker ikke veklager og vil heller takke alle som står på for både det gamle og nye RiT. Ja, det er ikke måte på "honnør" fylkesordføreren deler ut: Til alle RiT-ansatte som gjør en kjempeinnsats under vanskelige forhold, nå sist under sommerferieavviklingen. Til RiT-ledelsen som i følge Samdata, driver landets mest effektive regionsykehus. Til Det medisinske fakultet som ligger på forsknings- og undervisningstoppen. Til RIT 2000-organisasjonen som pløyer nytt sykehusland. Og ikke minst til fylkestinget som står samlet bak den store sak.

- Æ e kry av RiT og RIT 2000, sier Frøseth.
I fjor på disse tider hadde han nettopp avsluttet knallharde maratonforandlinger med staten. Resultatet ble godt, men fylkeskommunens sjefsforhandler var nesten utslitt. Siden kom den overraskende kostnadssprekken. Da var det tungt å motivere seg for nye møtestrabaser med helsedepartmentet, selv for ur-entusiasten Frøseth. Men nå er gløden forlengst tilbake, og all innsats legges i en best mulig reforhandlet avtale. Mange og harde tak blir det fortsatt, men den avgjørende kampen om RIT 2000 er allerede vunnet, hevder Frøseth med ettertrykk.

- Selv med tøffe Tønne som motpart?

- Jeg kjenner og respekterer Tønne. Vi befinner oss i hvert vårt politisk parti og har nok noe ulike oppfatninger om markedsstyring i helsesektoren. Men Tønne er en mann jeg snakker godt med, akkurat som jeg gjorde med hans forgjengere. Husk at jeg har møtt fem helseministre siden tidlig på nitti-tallet: Tove Veierød, Werner Christie, Gudmund Hernes, Dagfinn Høybråten og altså Tore Tønne.

- Og nå vil du bli helseminister i en svært så eventuell ny sentrumsregjering?

- Hva? Jeg er en jordnær gårdbruker fra Byneset og legger ikke denslags karriereplaner. Men etter sterkt påtrykk har jeg har sagt ja til å stille som stortingskandidat for Senterpartietiet i Sør-Trøndelag. Det var ingen lett avgjørelse for en heimkjær mann som meg. Men med ti år bak meg i fylkespolitikken er det muligens tid for andre politiske utfordringer. Og blir jeg valgt inn (SPs ene mandat i Sør-Trøndelag faller ut på dagens meningsmålinger, red. anm.), ser jeg for meg at jeg kan gjøre en innsats for hjemfylket og RIT 2000. Stortinget er og blir en viktig arena. Og ikke er jeg utgammel heller.

Nei, Frøseth er en 55 år gammel og framstår som en bunt av ren, ujålete energi. I sommer var han med å sette opp et svært redskapshus hjemme på Byneset. Der drives også egen skog og eget kilnotfiske etter laks. 250 mål innmark er forpaktet bort så lenge han er heldagspolitiker - og vel så det.

- Men æ bli` aldri no`n raffinert politiker, medgir Frøseth og gir Pulsen et uraffinert, men kraftfullt foredrag om markedskreftenes nedbrytende inntogsmarsj. Det er nesten som vi hører fylkestingskollega og RV`er Peder Martin Lysestøl.

- Vil fylkesordføreren avskaffe kapitalismen?

- Nei, men markedet løser ikke alle problemer, og vi må hindre at sentrale offentlige oppgaver i helsestellet overlates til private pengeinteresser. Lysestøls analyse av Arbeiderparti-ledelsens angrep på fylkeskommunen har forresten mye for seg. Dette dreier seg i stor grad om Oslomaktas sentraliseringsprosjekt. I vage vendinger loves det bedre helsetjenester med statlige sykehus. Men problemet er jo ikke eierskapet. Problemet er organiseringen av sykehusene, og at de ikke får penger nok til drift. Jeg tror ikke det ville ikke være noen fordel at staten overtar, hverken for pasienter eller ansatte.

- Nei til statlige sykehus og nei til avskaffelse av fylkeskommunen. Alt som før med andre ord?

- Jeg foretrekker en positiv tilnærming og sier ja til fylkeskommunen og ja til dagens sykehuseierskap fordi det motvirker sentraliserering og sikrer demokratisk kontroll. Jeg tror på en fylkeskommune med nærhet til folk. Men den må finne seg i omstilling. Vi i Senterpartiet må også bli flinkere til å tegne nye kart når det politiske landskapet endres.
Sier fylkeordføreren særdeles selvbevisst - for så å melde:

- Æ e itj så gæli sjølsikker.
Frøseth ber om å bli trodd på at han opererer med uhyre få absolutter (til og med EU!), og alltid forsøker å være ydmyk i forhold til sakene han slåss for. Mye er lært av psykiske problemer for noen år tilbake. Så når han i dress og ordførerkjede synger, leser dikt og bedriver utradisjonell offentlig opptreden, kan det godt forstås som egenterapi. Frøseth er ofte fryktelig nervøs før slike seanser, men tar utfordringene for å mestre dem. Dessuten setter han selvsagt pris på applausen, og merker at en uventet sang skaper kontakt og bryter is. Men det må alltid være innhold i det som framføres. Som favorittene "Litjvisa mi" og "Trivelige Trøndelag" for å framheve kjærlighet til by og landdsdel. Eller "Sommerfugl i vinterland" for å markere standpunkt mot rasisme og fremmedfrykt.

- Æ vil våg å stå for no, poengterer landets mest profilerte fylkesordfører.
Som i RIT 2000- saken. Selvsagt finnes det mange uavklarte spørsmål om dette største bygggeprosjektet nord for Dovre. Men for Frøseth er hensynet til pasientene det viktigste, og han velger konsekvent å stole på kompetansen som finnes for å drive fram det nye universitetssykehuset. Selv kan han naturligvis ikke bygge sykehus, men han kan mye om å inspirere gode krefter til å gå sammen om sentrale oppgaver. Han nekter også å bøye seg for mismot, skepsis og splittelse. Frøseth vil stå på for kvaliteten i det nye sykehuset.

- RIT 2000 hadde aldri vært der det er i dag hvis vi skulle ventet til alle interesser ble enige om alt. Det vil de heller aldri bli. Derfor må vi våge å skjære gjennom og heller risikere kritikk i etterpåklokskapen klare lys.

- Æ syns livet e artig, sier Arnt Frøseth mens sola tar farvel med Byneset. Når han får tid, skal fylkesordføreren invitere alle ungene i RiT-barnehagene hjem til seg på gården. Der skal de grille og brette papirfly.
- Æ e nemlig ekspert på papirfly!