Bevegelse, dynamikk, vann og farger skal skape Kvinne-barnsenteret til et lekende sted å v're. En stor stein til å krabbe på og en treklynge til å gjemme seg i er noen av elementene som skal plasseres i det indre gårdsrommet.



- Dette blir senterets sjel; et rom for pasienter, pårørende, studenter og ansatte, forteller arkitekt Arvid Ottar. Han understreker at Kvinne-barnsenteret er spesielt, fordi det har så stor spredning - fra de aller minste, til de som skal føde og de som ikke kan få barn. - Vi må skape en arkitektur som kan v're berikende for alle disse gruppene, sier Ottar.

En milep'l
I nesten et halvt år har over 80 brukere sammen med arkitekter og planleggere fra RIT 2000 jobbet med å utvikle Kvinne-barnsenteret. Intense diskusjoner, mye engasjement og tørre fakta har resultert i det som kalles forprosjekt som nå skal til behandling.

- Forprosjektet er en milep'l. Etter dette skal det mye til for at endringer godkjennes, forteller Ottar.
Barna og foreldrene dominerer i Kvinne-barnsenteret, mens flertallet av pasientene i andre kliniske esentra vil v're over 70 år.

- Nettopp dette må komme til uttrykk i senterets profil. Det viktigste er å få inn bevegelse, samtidig som omgivelsene skaper trygghet og oversiktlighet.
Det er ingen grenser for hva som kan v're stimulerende omgivelser, sier Ottar.

Dagens RiT-høyblokk: RIT 2000s sentermodell og planene for Kvinne-barnsenteret bryter fundamentalt med den gamle sykehusarkitekturen.


Senterets sjel
Glass er gjennomgangsmateriale sammen med tre og tegl. Luft, høyde, vann og bevegelse skaper dynamikk som er viktig for både friske og syke mennesker. Tegl brukes i alle sentra for å gi sykehuset et helhetlig preg. Innimellom blir det store felt med glass, slik at tegl oppfattes som en lett ramme.

Trematerialer som behandles for å beholde naturfargen vil bidra til lunhet og varme.
I gårdsrommet, eller senterhagen, møtes alle som utgjør universitetssykehuset - pasienter, ansatte, studenter og besøkende.

Hagen bygges opp med platåer som avspeiler årstidene. Om sommeren møbleres den med utemøbler og planter. Lyssetting under tr'rne gløder og varmer i høstmørket. De ulike platåene sørger for at snøen danner en slags skulptur om vinteren. Vårens blomster vil fortelle at sommeren er i anmarsj.

Hagen, som kan oppfattes som sjelen til Kvinne-barnsenteret, deles i soner som inviterer til forskjellig lek og aktivitet. Noen steder er beregnet på barn, andre er tilrettelagt slik at voksne og barn kan v're sammen.

Ulike behov - ulike løsninger
Defiinisjonen av barn er sv'rt vid i dette senteret - fra nyfødte til ungdom på 18 år. For Arvid Ottar er det ekstra utfordrende å lage et miljø som favner alle interesser.

- Vi må sørge for at det er plass til foreldre, men det må også v're rom for bamser, leker, pop-plakater, Nintendo og pc´er. I utgangspunktet planlegges senteret med ensengsrom, med ekstra plass til sovesofa på barne/føderommene. På denne måten kan begge foreldrene overnatte og lage seg et familierom.

Alle pasientrommene i barselenheten har egne bad, mens de andre badene deles på 2-3 rom. Med enerom kan pasientene ha besøk så lenge de vil uten at de forstyrrer romkameraten, og dette gir et helt annet sosialt liv med pårørende.

Veggen mellom noen av enerommene skal kunne fjernes slik at ungdommer som ønsker å dele rom har mulighet til det. I de omgivelsene som er beregnet på unge mennesker kommer vi til å bruke friskere farger og moderne formuttrykk, som sammen med kunsten skal appellere til de unge, forteller Ottar.

Ydmyk og 'rbødig
Arvid Ottar leder arkitektfirmaet Medplan, som hadde ansvaret for det nye Rikshospitalet. Nå er det Kvinne-barnsenteret og Laboratoriesenteret på Øya som opptar den erfarne sykehusarkitekten.

- Rikshospitalet har gitt oss verdifull erfaring. Sykehuset endres stadig med ny teknologi og nye behandlingsformer, og i denne prosessen er brukerne den viktigste ressursen vi har. Brukerne vet hvordan behandlingen må legges opp.

Vi arkitekter kan omforme denne kunnskapen til en fysisk, estetisk ramme. Dessuten har vi l'rt
"stammespråket" slik at vi kan snakke med brukerne. Og vi vet omtrent hva vi skal spørre om, smiler Ottar. Han mener selv han har blitt mer ydmyk av å jobbe med Rikshospitalet.

- Vi tegner for pasienter i en svak posisjon og for en sv'rt komplisert virksomhet. Det krever 'rbødighet. Som arkitekter skaper vi kun ramme og regi rundt menneskene. Målet er krevende nok: å få til et vakkert og funksjonelt hus.

Men det aller viktigste er personalet som pasientene behandles av, enten det er i et blikkskur i Afrika, eller i et påkostet sykehus i Norge, hevder Ottar.

Oversikt og trygghet
"Trafikksystemet" er det egentlige rommet i et sykehus, det som binder sammen alle funksjoner. Fra Olav Kyrres gate ser vi tvers gjennom vestibylen til senterhagen.

Aktivitetene foregår rundt gårdsrommet, slik at det er synlig uansett hvor du befinner deg i Kvinne-barnsenteret. På denne måten blir det lett å finne fram. Det er lagt vekt på å skape smidighet i hovedregien, slik at senteret kan bearbeides og leve videre.

Kvartalsstrukturen er i seg selv fleksibel ved at ett senter kan endres uten av de andre forstyrres. Hovedvinkelen i senteret bygges i seks etasjer, mens paviljongen blir på fem etasjer.

Over 80 ansatte ved RiT og fakultetet har deltatt i planleggingen av Kvinne-barnsenteret. Ottar berømmer brukerne for kreativitet og samarbeidsvilje.

- Vi har alle en tendens til å ønske oss mer av alt. Brukerne har v'rt flinke til å prioritere vekk i stedet for å kritisere for knappe rammebetingelser. Men vi har hatt mange heftige diskusjoner før vi har kommet til enighet.

Slik er det å planlegge sykehus. Til syvende og sist må vi velge hva vi vil by pasienter, pårørende, studenter og ansatte, avslutter Arvid Ottar.

I mai starter funksjonsprogrammet for Kvinne-barnsenteret. Byggestart er beregnet til august 2001, med forbehold om godkjenning i Stortinget.


Tåler historiens dom
- Jeg er sv'rt fornøyd med resultatet og har stor tro på å samle helsetjenestene for barn og kvinner i et senter. Brukerne av Kvinne-barnsenteret vil få et senter hvor det ligger godt til rette for å skape trivsel og gi pasientene det best mulige tilbud, sier senterdirektør Kjell Borthne i Kvinne-barnsenteret.

- Vi har ingen overflod av plass til foreldrene, men med enerom som gir mulighet for overnatting, skapes gode muligheter som jeg er sikker på mange vil glede seg over når senteret står ferdig. Jeg ser med stor forventning fram til å ta i bruk rommene i senteret, men ikke minst gleder jeg meg til å få bruke uterommene, både terrasser og senterhagen i midten, sier Borthne.

Mange å takke
- Jeg vil gjerne takke medarbeiderne både i RIT 2000 og Medplan for den entusiasmen alle har vist for å skape det Kvinne-barnsenteret som vi nå begynner å se konturene av.

Jeg har v'rt spesielt glad for å ha Arvid Ottar med sine smittende visjoner til å lede arkitektarbeidet. Han er en naturbegavelse til å formidle sine faglige synspunkter og tanker slik at vi andre kan se litt av det han ser for seg.

Jeg vil også takke alle medarbeidere på fødeavdelingen, gynekologisk avdeling og barneklinikken, samt brukerne som har representert pasientene og helsetjenesten utenom sykehuset. Alle har lagt ned stor energi og kreativitet i arbeidet med å finne fram til de beste løsningene på de mange utfordringene vi har hatt under veis.

Arbeidet har v'rt "livat" til tider, med skarpe innspill, sterke synspunkter, men også glede og tilfredshet ved å se resultatet vokse seg fram.

Alle har ikke fått alt som de har villet, men jeg oppfatter det slik at kompromissene er godt innenfor det man kan leve med.

Samling riktig
- Hva synes du er det viktigste når det skal lages et nytt sykehus for kvinner, barn, studenter og ansatte?

- Det viktigste er at senteret blir funksjonelt og fleksibelt i forhold til oppgavene som skal gjøres. Vi vet ikke så mye sikkert om framtiden. Selv høsten 2004, når senteret forhåpentligvis står ferdig, vil nok mye v're annerledes enn vi har tenkt.

Noe vil kanskje vise seg å v're planlagt for stort, selv om det vel er mest sannsynlig at vi har for lite plass til det meste. Jeg tror likevel at framtiden vil gi oss rett på ett punkt: Det er riktig å samle helsetjenestene for barn og foreldre i et Kvinne-barnsenteret, understreker Borthne.

- Vi har lett for å feste oppmerksomheten vår på problemer og vanskeligheter. Tiden fram til innflytting må vi bruke til å forberede oss på å utnytte alle de gode mulighetene dette senteret gir.

Jeg føler meg sikker på at den medisinske utviklingen vil inneb're store endringer som antagelig kommer med større og større fart. Dette vil kreve at vi er endringsvillige og har fokus på muligheter og løsninger heller enn problemer og vanskeligheter.

Ekstra innsats
- Hva har v'rt de største utfordringene i arbeidet så langt?

- Det har v'rt stilt store krav til ekstra innsats for sv'rt mange av medarbeiderne gjennom planleggingen. Jeg både ser og aksepterer at noen av mine medarbeidere begynner å bli slitne i forhold til arbeidsoppgavene, og jeg er innstilt på at vi må forsøke å komme dette i møte.

Det har også v'rt en stor utfordring for hele sykehuset at vi i en travel planleggingstid skal legge om hele måten å lede og administrere RiT på. Ikke bare skal lederstrukturen legges om, men tilvante avdelingsgrenser må utfordres og forandres.

På toppen av dette skal eierskapet til sykehusene endres, og vi får nye utfordringer med det. Blant annet blir vi nå avkrevd en grundigere analyse av framtidig driftsresultat. Dette kommer til å kreve mye innsats fra oss.

Det kan bli vanskelig å klare dette uten at vi viser en positiv endringsvillighet som overgår det man kanskje med rimelighet kan forvente, sier senterdirektør Kjell Borthne.