Enerom for pasientene står sentralt i planarbeidet for nye RiT på Øya. Men bør det nye sykehuset planlegges med bare enerom? Her er meningene delte, med pasientorganisasjonene som klare forkjempere for "rene" enerom. Deler av RiT-miljøet vil åpne opp for andre romløsninger.

Vi stilte følgende likelydende spørsmål til Olav Sletvold, seksjonsoverlege Geriatrisk seksjon, RiT - og Gunleif Krogstad, nestleder i Norges Handikapforbund Sør-Trøndelag:

1. Er enerom en nødvendighet eller luksus i framtidas sykehus?

2. Som pasient eller pårørende - ville du foretrekke enerom eller flersengsrom?.

3. Hva mener du er best for sykehuspersonalet?

4. Hvilken rolle spiller kostnadene for ditt standpunkt?

5. Pasientorganisasjonene er tilhengere av bare enerom. Hva forteller det?


OLAV SLETVOLD SVARER:

1. Det er en nødvendighet, selv om det utrolig hva som kan aksepteres når nøden er stor.

2. Her spørs det hva slags pasient jeg var. Enerom ville definitivt vært å foretrekke hvis jeg var et alvorlig sykt barn, eller en voksen person med et nettverk omkring meg  samtidig som jeg var ved friskt mot, mentalt intakt og uten vesentlig angst og ensomhetsfølelse. Om jeg derimot var gammel, motløs, dårlig til beins og ikke kom meg ut av rommet ved egen hjelp, ville jeg absolutt foretrekke å være på rom med andre, fortrinnsvis en person som var i noenlunde samme situasjon. Denne saken består altså av både faglige og sosiale elementer.

3. Sykehuspersonalets oppgaver er både behandling, pleie, omsorg, og rehabilitering. Tilbudet må "skreddersys" så godt som mulig. Dette forutsetter fleksibilitet, og her er f.eks. tosengsrom i tillegg til enerom en forutsetning for å optimalisere tilbudet til pasientene. Bare enerom fratar oss muligheten for slik tilrettelegging. Noen pasienter, ofte eldre, ønsker faktisk å ligge på rom sammen med andre.

4. Kostnader er viktig. Ett tosengsrom per sengetun tror jeg samlet sett ikke vil øke kostnadene, kanskje tvert i mot.

5. Deres prinsipp er vel at de vil ha bare enerom over alt og for alle. Dette kan bety at de representeer helt spesielle pasientgrupper, og at de faktisk ikke er i stand til å ivareta helheten Dette kan igjen går ut over svært sårbare pasientgrupper.


GUNLEIF KROGSTAD SVARER:
1. Etter bred erfaring med sykehusvesenet, både som pasient og pårørende,
ser jeg på enerom som en nødvendighet. Det er så absolutt ingen luksusløsning.
Jeg tror framtidas pasient vil se på enerom som en selvfølgelighet.

2. Når jeg så klart foretrekker enerom, har dette sin begrunnelse i flere forhold. Men de viktigste stikkordene er muligheter for et skjermet privatliv i en vanskelig livssituasjon, behandlingsmulighet på rommet og ivaretakelse av taushetsplikten.
For pasienter og pårørende vil enerom innebære mulighet for et verdig liv - også under et sykehusopphold.

3. For sykehuspersonalet må det også være en stor fordel med enerom. Jeg tenker da
særlig på helsepersonellets mulighet for en mer individuell og åpen tilnærming til
pasienten. Slik det er på flersengsrom, vil leger og pleiere være mer bundet i sin
påtvungne vanskelige situasjon der for eksempel grensene for taushetsplikt hele tiden må tøyes og som regel overskrides.

4. Det er klart at kostnadene hele tiden må være i fokus. Jeg mener imidlertid at de
eventuelle merkostnadene ved å følge opp målsettingen med enerom, vil oppveies ved
at man på sikt vil få en langt mer effektiv behandling som følge av pasientenes plassering på enerom. Dessuten er det enkelte verdier og tjenester som ikke kan, eller bør, måles i kroner og øre. Eneromsprinsippet er et viktig eksempel på dette.

5. Det at pasientorganisasjonene så entydig går inn for enerom i det nye sykehuset må tillegges stor vekt. Hos Norges Handikapforbund, Sør-Trøndelag har spørsmålet om enerom kontra flersengsrom vært grundig drøftet i
organisasjonens Brukerutvalg for RIT 2000. I dette forumet sitter tidligere sykehuspasienter og pårørende fra alle våre diagnosegrupper: ryggmargsskadde, slagrammede, kvinner med bekkenløsningsplager, nakkeslengskadde, løsemiddelskadde, amputerte, handikappede barns foreldre, Trondheim Handikaplag samt blinde og svaksynte.


MER OM ENEROM OG SENGETUN:

Enerom i Roma
I Roma planlegges et nytt sykehus med rundt fire hundre senger og førti operasjonsstuer i fire etasjehøyder.

Arkitekt er Renzo Piano, en av verdens aller mest anerkjente arkitekter. Han svarer slik når avisen Corriere della Sera spør om sykehus virkelig skal bygges med bare enerom:

Ja, det er ikke sant at enerom er luksus. Det er en nødvendighet. Logistikkproblemer gjør at nesten ingen sykehus har muligheter for å la pårørende overnatte, til tross for at dette er en svært viktig hjelp både for pasient og personell.


Komprimert
på Marienborg
Modellen som viser det nye sengetunet i full skala, åpner på Marienborg i juni. På 800 kvadratmeter i NSBs gamle kjeleverksted skal sykehusrom og utstyr prøves ut i to år.

Sengetunet vil inneholde modelløsninger for både Nevrosenteret og Kvinne-barnsenteret: sengerom, barnesengerom, bad, isolat med sluse og bad, og undersøkelsesrom rundt en felles arbeidsstasjon.
I tillegg kommer moduler for Laboratorisenteret og arealer for RIT 2000-informasjon.

Interessen for dette komprimerte sykehuset er svært stor både i og utenfor Trondheim, sier prosjektleder Marte Lauvsnes som allerede opererer med lange påmeldingslister. Men det første halvåret vil sykehusplanleggere, brukergrupper, RiT-ansatte og studenter få fortrinnsrett. Til høsten slippes andre interesserte til i det
svart-hvite modellverkstedet på Marienborg.

Hensikten med modellen er å undersøke hvordan rommene oppleves, og hva brukerne mener om størrelse, sikt, korridorer og innredning. En lang rekke tekniske og ergonomiske løsninger samt utstyr vil også bli prøvd ut på Marienborg
Det skal satses på god skilting, og besøkende blir tatt i mot i grupper, begrenset til ca. 25 om gangen. Omvisere blir ansatte fra RiT og RIT 2000.
Modellen på Marienborg blir stående til våren 2003.