Med to nye bunkere, strålemaskiner, datasimulator, poliklinikk og tidsmessige lokaler kan Kreftavdelingen etterhvert ta i mot 20-25 % flere polikliniske pasienter enn i dag. Selvom byggeperioden har vært belastende for personalet, var det tifredshet som preget avdelingen under åpninsseremonien.

Epokegjørende
- Dette er epokegjørende, sier oversykepleier Marie Aakre. Vi har lenge hatt svære prioriteringsproblemer, og det smerter å si nei til pasienter. Nå vil de slippe til lettere. Men i forhold til internasjonale anbefalinger er det fortsatt en klar underdekning i norsk kreftbehandling.

En annen RiT-veteran, professor og overlege Olbjørn Klepp, gir fylkeskommunen honnør for resolutt besluttsomhet da den nasjonale kreftplanen påla RiT å utvide behandlingstilbudet. Temmelig omgående kom stråleterapi-prosjektet inn under RIT 2000 som nå altså har bygd ferdig enheten for rundt førti millioner kroner.

Sykehusets neste trekk er å skifte ut de to gamle strålemaskinene med nye og raskere maskiner, til 20 millioner kroner hver. Den femte skal tjene som en slags reserve (se under).

- Da har vi fått en høyst oppegående enhet, med en fleksibilitet som passer for vårt behov. Mer enn fem strålemaskiner gir et for stort organisasjonsapparat, sier Klepp.

Den nye stråleterapienheten har et brutto areal på 1600 kvadratmeter. Med bunkere og utstyr har den kostet drøye 70 millioner kroner. Ca. 42 millioner er belastet RIT 2000s budsjett.

Tilsammen er det behov for tretti stillinger i den nye stråleterapien, hvorav 27 allerede er besatt. Ikke uten problemer, forstår vi. Men det skal satses sterkt og utradisjonelt på nyrekruttering, og ikke minst på å beholde de ansatte.

Halvveis mot målet
En av de sist ansatte er for øvrig Kreftavdelingens nye leder, professor og overlege Ursula Falkmer. Etter nesten fem år på RiT og mange år på Karolinska sjukhuset i Stockholm, er hun nå blitt avdelingssjef med ansvar for både drift og planlegging.

- Stråleterapien er et stort framskritt, og utviklingen er fantastisk gledelig. Men mye gjenstår for kreftbehandlingen i Midt-Norge, både for pasienter som kan helbredes og de kronisk syke kreftpasienter.

- Vi er ikke lenger enn halvveis. For eksempel mangler vi så enkle ting som moderne ultralydsapparat, men også nye ressurser innen tumorkirurgi og ressurser for mammografiscreening. Vi mangler kreftleger (onkologer) på de fleste sykehusene utenfor Trondheim.

- Og vi mangler, med få unntak, regional oversikt over kreftbehandlingens resultat. Hvor står vi på dette feltet i helseregion Midt-Norge? spør Falkmer.

På den annen side mener hun at RiT er kommet langt med god diagnostikk, behandling og oppfølging. Mye er også oppnådd innen lindrende kreftbehandling. Spesielt gledelig er tilkomst av kompetanse innen genetisk kreftdiagnostikk og veiledning.

Må skape balanse
- Min oppgave er å få balanse i alt dette. Hele puslespillet er viktig, og alle våre tilbud skal være åpne for hele regionen, sier den nye avdelingssjefen som også har planene klare for den femte reservebunkeren. Der vil hun plassere en maskin for såkalt palliativ stereotaktisk stråleterapi som gir viktig lindrende behandling.

Nærmeste sykehus med dette tilbudet i dag er Falkmers gamle Karolinska. Dit har hun også sendt RiT-pasienter, men innen et års tid er forhåpentligt tilsvarende maskin på plass i RiTs Kreftavdeling. Det er enda et framskritt for midt-norsk kreftomsorg.

Den nye enheten for stråleterapi er RIT 2000s første medisinske bygg. Administrerende direktør Inge Fottland sa etter åpningen at det ikke lar seg gjøre å flytte dette til Dragvoll, om det nye sykehuset blir flyttet vekk fra Øya.