Her er noen av dem som har gitt sin støtte til RIT 2000-prosjektet:

 NTNU i brev til statsminister Jens Stoltenberg 2. mai

 Sør-Trøndelag Arbeiderparti i vedtak mai 2001

 Sør-Trøndelag Fremskrittsparti i vedtak mai 2001

 Venstres landsmøte i vedtak mai 2001

 Anne Kathrine Slungård og Tore Paulsen Wærnes i innlegg i Adresseavisen mai 2001

 Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg i Adresseavisen 26. april

 Fylkeslegen i Sør-Trøndelag i brev til Helsetilsynet 21. mai

 Helse- og sosialombudet i Sør-Trøndelag i brev til Stortingets sosialkomite 25. mai

 NTNU-LEDELSEN TIL STATSMINISTER STOLTENBERG:

Regjeringens behandling av RIT 2000-utbyggingen:

NTNU er kjent med at Regjeringen for tiden behandler utbygging av nytt Universitetssykehus i Trondheim. Da dette er en svært viktig sak for NTNU og vårt medisinske fakultet, tillater vi oss å gi uttrykk for vårt syn på saken.

Sentermodellen.
 Bygging av Universitetssykehuset i separate, organbaserte sentre er for universitetets funksjoner, en svært god modell.

 Innholdet i sentrene passer godt over ens med studieplanen i medisinstudiet, og sikrer studentene nærhet til pasienter, pårørende og helsepersonell over lengre tidsperioder.

 Forskningsmessig vil utradisjonell fagsammensetning gi nye og unike forskningsmuligheter som kan legge forholdene til rette for "annerledes" medisinsk forskning i Trondheim enn i landet ellers.

 Universitetet ser også at man gjennom det pasientfokus modellen legger opp til, kan bidra med erfaringer overfor sykehusorganiseringen ellers i landet, nettopp ved at Universitetssykehuset organiseres annerledes.

Fremdrift/lokalisering
 Planleggingen av Universitetssykehuset på Øya er kommet langt, og store deler (65%) av universitetets arealer vil være tilgjengelig etter første byggefase.

 Planlagt fremdrift vil gjøre det mulig å realisere studentøkning i medisinstudiet ved NTNU allerede når første byggefase er ferdig (ca 2004), slik det er forutsatt. Det er vanskelig å tenke seg at man ved annen lokalisering skal unngå flere års utsetting av denne studentøkningen.

 Lokalisering på Øya vil, ved nærheten til Gløshaugen, bidra til å stimulere videreutvikling av profilen innen medisinsk teknologi, som er en hovedsatsning for hele NTNU.

NTNU håper på grunnlag av dette at Regjeringen bidrar til en rask og god realisering av et Universitetssykehus med landets beste undervisnings- og forskningspotensiale.

Med vennlig hilsen

Emil Spjøtvoll
rektor

Vigdis Moe Skarstein
universitetsdirektør


VEDTAK FRA SØR-TRØNDELAG ARBEIDERPARTI:

RIT 2000 har vært utsatt lenge nok!

Regjeringen vedtok mandag 7. mai å utsette byggestart av RIT 2000 ytterligere en gang. Begrunnelsen for utsettelsen er etter hva vi forstår at det skal utredes en alternativ lokalisering til Dragvoll.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti er skuffet over utsettelsen, som betyr at pasientene i Midt-Norge må vente enda lenger på å få tilgang til et fullverdig og moderne universitetssykehus.

Sentermodellen vil være viktig for å sikre et framtidsrettet sykehus der hensynet til pasienten kommer i første rekke. Sør-Trøndelag Arbeiderparti forutsetter derfor at også utredningen av ny lokalisering legger en sentermodell til grunn.

Kostnadene ved en utsettelse vil være betydelige, spesielt når man også tar hensyn til at man nå må drive lengre i de dårlige lokalene på dagens RiT. Sør-Trøndelag Arbeiderparti kan derfor ikke akseptere en så lang utredningsfase som det legges opp til fra Regjeringens side.

En slik utredning må konsentreres om det økonomisk er mer fordelaktig med lokalisering på Dragvoll. Utredningen må være klar slik at beslutning om videre arbeid kan fattes senest 1. september i år.

Sør-Trøndelag Arbeiderparti vil oppfordre våre regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter på det sterkeste til å sørge for at vi får en slik rask framdrift i saken - og forutsetter at RIT beholder sin førsteplass i prioriteringen av nye sykehusutbyggingsprosjekter.


VEDTAK FRA SØR-TRØNDELAG FREMSKRITTSPARTI:

RIT 2000 lokalisering

Der begynner å bli klart for de aller fleste at regjeringens utsettelse av byggestarten for RiT 2000 på Øya og utredning om bygging på Dragvoll, ikke er begrunnet i helsefaglige eller økonomiske grunner, men at det er den fremtidige universitetslokalisering som er hovedmotivet for utsettingen.

Byutvikling i Trondheim er ikke regjeringens eller stortingets oppgave !
I Fremskrittspartiet er det lokale selvstyre et viktig prinsipp, vi vil derfor oppfordre vår stortingsgruppe til å avvise regjeringens forsøk på innblanding i byplanmessige forhold i Trondheim, og overlate dette til de organer som er satt til å ivareta disse forhold.

Å støtte regjeringens ønske om å stoppe RiT 2000 utbyggingen på Øya for å vurdere relokalisering av universitet- og høyskoleformål på Øya vil være helt klart i strid med prinsippene om lokalt selvstyre.

Med vennlig hilsen
Sør-Trøndelag FrP


FRA FYLKESLEGEN I SØR-TRØNDELAG TIL STATENS HELESTILSYN:

Midlertidig stopp utbygging av nytt regionsykehus i Sør-Trøndelag

Fylkeslegen viser til Regjeringens beslutning av 07.05.01, om å utsette oppstart av byggetrinn 1 ved det nye regionsykehuset i Trondheim, i påvente av utredning av alternativ tomteplassering på Dragvoll.

Fylkeslegen viser samtidig til den bekymring som vi ga uttrykk for i vårt brev av 6.7.2000 til daværende kst. helsedirektør Petter Ekern, i forhold til den utsettelsen som ble iverksatt for å kvalitetssikre prosjekteringen av byggetrinn 1.

Prosessen med kvalitetssikring har gått sin gang, og det har fra ulike hold vært forsikret at byggestart nå ville bli høsten 2001, som forutsatt av helseministeren.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag er bekymret for den situasjonen som nå er oppstått. "Worst case"-scenarioet nå er at konklusjonen blir utbygging på alternativ tomt på Dragvoll, med alt det innebærer av utsatt oppstart og betydelig forsinket innflytting i nye lokaler.

En så grunnleggende endring av hele byggeprosessen vil trolig innebære at innflytting i nytt sykehus først vil kunne skje etter 2010. Innflytting i de første sentra som etter planen skulle bygges i byggetrinn 1 er satt til 2006 (?) Det er mange elementer i fylkeslegens bekymring for konsekvensene av en forsinkelse av så stort omfang:

 bygningsmassen på nåværende RiT på Øya er gammel, trang og nedslitt. Vedlikehold har over tid vært prioritert på minimumsnivå i påvente av nybygg. Det er en belastning både for ansatte og pasienter å måtte forhold seg til å dårlige lokaliteter.

 kontinuerlig overbelegg på medisinsk avdeling på hele 90-tallet. Påbudet overfor Sør-Trøndelag fylkeskommune er hevet pr. 05.01, med et forslag til mulig løsning som fortsatt ligger på et provisorisk nivå.

 delt løsning for hjertepasienter, mellom hovedsykehuset på Øya og den hjertekirurgiske avdelingen på St. Elisabeth, ca 2 km unna. Fylkeslegen har latt tidsperspektivet for utbygging veie tungt når denne situasjonen ikke har blitt vurdert som faglig uforsvarlig.

 erfaringer med store regionsykehus som tunge organisasjoner for utviklings- og endringsarbeid. Byggeprosessen og utviklingsarbeidet knytta til den, + det faktum at nye bygninger legger til rette for nye løsninger på nye behov, ville fungert som pådriver på en etter vår vurdering, helt nødvendig utvikling av organisajonen.

 utsettelsen fungere demotiverende for de prosessene som allerede er i gang i og rundt organisasjonen RiT.

 frykt for at utsatt oppstart på grunn av tomteendring vil kunne påvirke den prioriteringsrekkefølgen der bygging av nytt regionsykehus i Trondheim inntil nå har stått først i køen for sykehusprosjekter. Fylkeslegen er kjent med at det er andre sykehus som er komme så langt i planleggingsprosessen at de vil være klare til oppstart før et nytt sykehus i Trondheim som må prosjekteres på nytt grunn på ny tomt.

 mulighetene som ligger i den tette integrering av sykehus- og universitetsfunksjon kan bli forlatt, vektet mot mulig insparing ved å bruke eksisterende universtitetsbygninger på Dragvoll til det medisinske faktultet.

Befolkningen i Sør-Trøndelag og helseregion Midt-Norge har behov for ett nytt regionsykehus. Det er god faglig kvalitet på sykehuset også i dag, men de bygningsmessige forhold står langt tilbake fra det som er ønskelig.

Dagens bygningsmasse er allerede utnyttet til siste trevl, og legger store begrensninger på de fleste tilløp til kreativitet og utviklingspotensiale. De bidrar også til tilbud som i perioder ikke er faglig forsvarlig, cfr. overbelegget på medisinsk avdeling.

Vi frykter at fylkeslegens tilsynsrolle vil bli vesentlig vanskeligere i en forlenget periode fram til nytt sykehus står ferdig. Ikke minst fordi det er den samme stat som både gir påbud og som samtidig endrer de grunnleggende rammebetingelsene i svært negativ retning. Tilsynsmyndighetens legitimitet handler i stor grad om vår troverdighet overfor utøvende helsetjeneste.

Med hilsen
Liv Haugen
fylkeslege


UTTALELSE FRA VENSTRES LANDSMØTE

RIT 2000 må bygges nå

Gjennom 10 år har bygging av et nytt Regionsykehus i Trondheim være planlagt. Regjeringen har med sitt vedtak om utsettelse av byggestart denne uken kastet prosjektet ut i uvisshet. Midt-Norge trenger et nytt Regionsykehus til den kvalitet som ligger i prosjektet RiT 2000.

Venstres landsmøte krever at Regjeringen holder sitt løfte, og at byggestart skjer senest i 2002.


INNLEGG FRA ORDFØRER ANNE KATHRINE SLUNGÅRD (H) OG GRUPPELEDER TORE PAULSEN VÆRNES (Ap):
(Adresseavisen 26, april)

Vi har ventet lenge nok

Adresseavisen har satt søkelys på lokalisering og økonomi ved utbyggingen av nytt universitetssykehus i Trondheim.

Som kommunepolitikere har vi ikke innflytelse på organisering og kostnader ved det nye universitetssykehuset i Trondheim, men har med bekymring registrert stadig nye kostnadsanslag for prosjektet.

Vi er kjent med at det nå planlegges et større og mer omfattende prosjekt enn opprinnelig, og at tilsvarende offentlige prosjekter andre steder i landet har vist et enda høyere kostnadsnivå (Rikshospitalet).

For oss utenforstående virker det likevel som om styring og planlegging av økonomien i prosjektet ikke har vært god nok. I likhet med Adresseavisen forventer vi at alle steiner nå er snudd i den økonomiske gjennomgangen av hva det nye universitetssykehuset vil koste.

Trondheim kommune er imidlertid reguleringsmyndighet, og som kommunepolitikere har vi derfor stor innflytelse på hvor universitetssykehuset skal plasseres og hvilket omfang utbyggingen skal få.

Her er vi uenig med Adresseavisen: Etter en totalvurdering er lokalisering på Øya riktig. I saker av et slikt omfang som sykehuset, er det alltid argumenter for og imot de ulike alternativ. Før eller senere må man konkludere.

Vi mener at debatten om lokalisering har pågått lenge og grundig nok. Lokalisering på Øya er i tråd med Trondheims egen byutviklingsstrategi om sentrumsnær fortetting og rett virksomhet på rett sted. Den forutsetter at Trondheim - som andre moderne byer - vokser innover, ikke utover.

Det er ikke bare syke folk som oppholder seg på universitetssykehuset - men også 5500 ansatte, studenter, forskere og besøkende. Med lokalisering på Øya ligger det til rette for at mange velger «myke» transportmidler, og tilgjengeligheten er god for det som skal være regionsykehus for hele landsdelen.

Lokaliseringen vil styrke muligheten for videreutvikling av det medisinsk-tekniske forskningsmiljøet i Trondheim, og legge godt til rette for både undervisning og behandlingstilbud. Ved å utvikle og bygge sykehuset på Øya tar vi dessuten vare på 100 år med sykehushistorie.

Gjenbruk av en tredel av bygningsmassen i det gamle sykehuset sikrer at de beste delene av det gamle sykehuset kan benyttes i fremtiden. Trondheims befolkning sikres et moderne sykehus tilpasset fremtidas behov for helsetjenester, samtidig som drøyt halvparten av det nye sykehuset kan tas i bruk allerede i 2005.

Påstanden om at lokaliseringen ikke har vært kjent eller vurdert av Bystyret faller på sin egen urimelighet. Selve lokaliseringen har vært omtalt og behandlet i kommuneplan, kommunedelplan, reguleringsplaner og ligger til grunn for store investeringer i infrastruktur og investeringer i transportplan.

Bystyret har ved gjentatte anledninger de siste ti år behandlet reguleringsplaner for sykehuset på Øya, og stilt krav til tilgjengelighet, grøntanlegg, arealutnyttelse og utforming. Som om ikke det var nok, har fire statsråder over ti år gjennomgått og sluttet seg til planene om utbygging av et universitetssykehus på Øya.

Trondheim og resten av Midt-Norge har ventet lenge nok på et nytt og moderne sykehus. Vi forventer at stat og fylkeskommune nå blir enige om organisering, finansiering og rammer for utbyggingen, og snarest sørger for de nødvendige vedtak om byggestart for nytt universitetssykehus i Trondheim.

ANNE KATHRINE SLUNGÅRD, ordfører
TORE PAULSEN VÆRNES, gruppeleder Ap


BYUTVIKLINGSDIREKTØR MAGNUS HEIDE WESTERBERG: (Adresseavisen 27. april)

- Øya riktig sted for RIT 2000

- Det vil bli tøft, det vil bli vanskelig og det vil bli utfordrende å bygge RIT 2000 på Øya. Men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at dette er den riktige løsningen.

Det sier kommunalråd Magnus Heide Westerberg (bildet. Han har fulgt de siste dagers debatt i Adresseavisen, og er overrasket over at flere nå går ut og uttaler at RIT 2000 ikke bør lokaliseres på Øya, men derimot på Dragvoll.

- Å starte flytting av RIT 2000 til Dragvoll nå, tror jeg ville gitt et meget spennende regnestykke. Samfunnsøkonomisk er ikke jeg i tvil om at Øya er riktig sted for et nytt sykehus, sier Heide Westerberg.

Byutvikling innover
- Ved å bygge et nytt sykehus på Øya, gjør vi som alle andre europeiske byer gjør, nemlig å fortette innover.

Bystyret har nettopp vedtatt at det ikke skal settes i gang noen store byggeprosjekter i områder hvor det ikke er grunnlagsinvesteringer. Vi skal ikke ta i bruk jomfruelig område til et så stort prosjekt som RIT 2000.

Skulle vi bygd RIT 2000 på Dragvoll, ville vi gjort det, sier Heide Westerberg. Han ser det som totalt urealistisk og ikke ønskelig å få til noen flytting av RIT 2000 nå.

Heide Westerberg mener det er en rekke fordeler med å bygge St. Olavs hospital på Øya. En utbygging her vil gi et tett, kompakt sykehusmiljø med nær kontakt med det medisinsk-tekniske forskningsmiljøet.

- Vi vil få gangavstand mellom forskningsmiljø og operasjonsstue. Det er noe som er unikt, sier han.

For pasientene vil plasseringen på Øya være å foretrekke, fordi det her er et svært godt kollektivtilbud. Opprustningen av Trønderbanen har ført til at pasienter kan ta toget helt frem til sykehuset.

Fordelen er at det her allerede er et godt kollektivtilbud, et nytt sykehus på Dragvoll vil føre til at kollektivtilbudet må bygges ut på en annen kant av byen.

Ikke konfliktfritt
- Det er klart at det er ikke moro for de som bor på Øya å få utbyggingen i nabolaget. Derfor vil ikke sykehusutbyggingen være konfliktfri.

Men jeg føler at debatten rundt RIT 2000 har vært en åpen, demokratisk prosess, hvor avgjørelsen er tatt. Denne avgjørelsen må respekteres, sier Heide Westerberg.

Han tilbakeviser at det er for trangt på Øya til å bygge et nytt sykehus.

- Vi har meget bra reservearealer på Marienborg som ligger nær til sykehuset etter at den nye brua ble åpnet. Vi tar høyde for at det sykehusgenererte næringslivet kan etablere seg i dette området, sier kommunalråden.



HELSE- OG SOSIALOMBUDET I SØR-TRØNDELAG TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE (25. mai)

Kommentarer til forslag om midlertidig stans av nytt regionsykehus i Midt-Norge:

Helse- og sosialombudet arbeider i samsvar med Pasientrettighetsloven som pasientombud for spesialisthelsetjenesten i Sør-Trøndelag.

Spesialisthelsetjenesten i Sør-Trøndelag holder på mange måter et meget høyt faglig nivå. Men til ombudet forteller brukerne av tjenestene daglig om alvorlige mangler ved tjenestene.

Pasienter og pårørende opplever dårlig kvalitet på det fysiske miljøet, mangelfull kapasitet og omfattende svikt i organiseringa av tjenestene. På visse områder ytes det ikke forsvarlig helsehjelp.

En alvorlig konsekvens av denne situasjonen er svekket tillit i folket til at det finnes en bra og tilgjengelig offentlig helsetjeneste.

Optimismen og framtidshåpet for spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge har gjennom 10 år i økende grad vært knyttet til planlegginga av nytt regionsykehus.

Sykehuset vil kvalitativt være i første rekke nasjonalt og formodentlig internasjonalt. Det vil bli et kostbart sykehus og vil derved gjenspeile en sterk vilje til å satse på hjelp og behandling til alvorlig syke mennesker.

Det mest sentrale fra et pasientsynspunkt har vært sentermodellen og derigjennom muligheten for en organisering av behandlinga hvor pasientfokus blir en realitet og ikke bare et honnørord.

Å konkretisere planlegginga av et reelt pasientfokusert sykehus har vært en årelang prosess som til tider har provosert motstand på punkter hvor andre interesser enn pasientinteresser måtte vike. Men i de aktuelle miljøene har det etterhvert oppstått enighet og entusiasme som det er avgjørende viktig å ivareta framover.

Det aldeles overraskende forslaget 07 05 01 om å stanse utbygginga kom som et sjokk og ble møtt med vantro blant alle som er engasjert i prosessen.
Det er nå reell fare for at det brede engasjementet som finnes i prosjektorganisasjoenen, blant pasient- og funksjonshemmedes organisasjoner og i de aktuelle fagmiljøene, allerede kan være skadet Dette kommer i såfall nettopp på det tidspunktet hvor engasjementet skulle slå ut i økt aktivitet for å realisere visjonene.

Dugnadsånd som er skapt gjennom mange år, kan i verste fall bli erstattet med likegyldighet eller debatter som ikke er konstruktive.
Helse- og sosialombudet frykter at noe skade er skjedd, gjennom den grunnleggende usikkerheten som er skapt.

Den eneste måten å rette opp dette på nå, er etter ombudets oppfatning at det øyeblikkelig blir slått fast at at utbygginga skal gå videre uten noen form for utsettelse. Det vil si at RIT 2000 - St. Olavs hospital - universitetssykehuset i Trondheim realiseres i samsvar med planen.

Dette innebærer: Ingen forsinkelse. Etappevis utbygging etter en avansert, framtidsrettet sentermodell. Pasientfokusering som organisatorisk ledetråd. Helhetyssyn på samspill mellom 1.- og 2.-linjetjeneste og utvikling og utdanning. Høyest mulig kvalitet i alle ledd.

Med hilsen
Nils H. Hybertsen