Fylkesleder Ranghild Lien i Norsk Sykepleierforbund Sør-Trøndelag skriver følgende om RIT 2000, tomtevalg og sentermodell:

- Vi skal bygge et nytt sykehus med en ideologi der pasienten står i fokus. Behovet er udiskutabelt og vi trenger det fort.

Det er først og fremst pasienter og deres pårørende som er brukere av sykehuset. Sykdom er en unik og personlig erfaring.

Derfor må et sykehus forankre sin virksomhet i den enkeltes sykdomsopplevelse. Alt som skjer i sykehuset må ha den enkelte pasients behov og forventninger som overordnet mål.

Som fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund Sør-Trøndelag er jeg svært fornøyd med at det er tverrfaglig enighet om det valgte konsept. En utsettelse av byggeprosessen er derfor svært beklagelig.

Sykehusets beliggenhet er ikke avgjørende for sykepleiens kvalitet. Sykepleie betrakter helse fra et omsorgs- og egenomsorgsperspektiv og med dette utgangspunkt, bidrar i behandlingen, lindrer lidelse og ikke minst gir trøst og støtte. Dette får vi til under mange slags forhold.

Jo bedre forholdene er lagt til rette, dess mer effektivt vil arbeidet kunne utføres. Det nye sykehuskonseptet har pasientens beste som en drivende idè. Konseptet er basert på grundig utredning og logistikkstudie over pasientforløpet i sykehuset.

Andre planløsninger kan nok også ivareta dette behovet, men det er gjort mye bra grunnarbeid med sentermodellen, og det er lett å se at vi med dette kan få et sykehus på pasientens premisser.

Det er reist spørsmål om sentermodellen vil kreve et større antall personell enn det planarbeidet har tatt høyde for. Jeg vil advare sterkt mot at et spørsmål om fremtidig bruk og tilgang på personell, skal fravike det nye sykehusets grunnidè.

Fra gammelt av het det at sykehus må bygges i omgivelser som kan gi gode pasientopplevelser med hensyn til hva blikket skal hvile på når man er syk. Natur og utsikt er for eksempel en slik kvalitet. Ut fra slike kvalitetskriterier, er det ikke avgjørende om sykehuset ligger på Øya eller på Dragvoll.

For den saks skyld er det også andre praktfulle beliggenheter for et sykehus i Trondheim. En utredning av Dragvoll som fremtidig beliggenhet, gir ikke mer enn en utredning av Dragvoll - ingen andre alternativer vil bli berørt. Derfor fortoner en utsettelse av byggeprosjektet seg som en omkamp om noe annet enn sykehus.

Det er en overdrivelse å si at man bygger sykehuset på en byggeplass. Korridorpasientene vil nok fortsatt ligge i korridorene og ikke i byggestillasene.

Byggherre er selvsagt bevisst på at man bygger tett inn på et sykehus, og tar konsekvenser av det. Det i seg selv gir verdifull byggfaglig kompetanse, skulle en tro. Det viktigste valget som er gjort for det nye sykehuset, er dets ideologi. Dette har vi klart å holde fast ved så langt, la oss sørge for at vi har det med i fortsettelsen.

En stor stab har arbeidet i mange år med planer for det nye sykehuset. Vi må ha tillit til at de grundige utredninger som er gjort, vi gi oss et funksjonelt og godt sykehus med pasienten i fokus.

Etter mitt skjønn har vi ikke behov for nye utredninger. Det vil fortsatt være mange områder i Trondheim som ikke er utredet for sykehusformål, noen av dem kunne ha vært det aller beste alternativet. Den tanken må vi leve med, skriver
Ragnhild Lien, fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Sør-Trøndelag.