Helsebygg Midt-Norge
til startsidenOm ossByggefase 1 (2002-2006)Byggefase 2 (2006-2014)Anbud og kontrakterNyheter og presseNytt sykehus
 
HMSVei og transportByggelederenByggewebSynergiAndre prosjekterEnglishUtskrift
 
Arkiv 2009
Arkiv 2011
Arkiv 2008
Arkiv 2010
Arkiv 2007
Arkiv 2006
Arkiv 2005
Arkiv 2004
Arkiv 2003
Arkiv 2002
Arkiv 2001
 Nå haster det
 Strevsomt tomtevalg
 Siste hånd på sykehushistorien
 Fra fylke til stat med sang
 Ap-topp mot TOBB
 Nytt Stortinget - nye sykehus
 - La oss bygge nå
 Akrobatisk planarbeid
 Helsekulturell revolusjon
Arkiv 2000
Arkiv 1999
Arkiv 1998
Nyhetsabonnement
 

- Ingen markedsreform

Helseminister Tore Tønne avviser at sykehusreformen fører til privatisering og markedsstyring.

Sykehusreformen fikk 7. juni som ventet flertall i Stortinget. Etter vedtaket ble dette intervjuet med helseministeren er sendt ut fra Sosial- og Helsedepartementet:

- Hva er målet for sykehusreformen, Tore Tønne?

- Målet med sykehusreformen er å gi befolkningen bedre helsetjenester. Det er en stor utfordring å redusere ventetider, unngå at pasienter må ligge på korridorene - og også generelt å øke behandlingskapasiteten.

- Hva er galt med dagens organisering?

- I dag er det de 19 fylkeskommunene som eier 82 sykehus og øvrig spesialisthelsetjeneste, foruten at staten eier Radiumhospitalet, Rikshospitalet og tre mindre sykehus. Finansieringen er i hovedsak statens ansvar for alle sykehus. Sykehusreformen innebærer ikke en kritikk av den enkelte sykehuseier, men mot et system der fylkeskommunen kan bestemme og styre, mens regningen forutsettes dekket av staten.

- Hva er ditt forslag?

- Kjernen i lovforslaget, som nå er vedtatt i Odelstinget, er at staten overtar alle offentlige sykehus. De skal drives som hundre prosent statlig eide helseforetak. Staten skal med andre ord ha ubegrenset ansvar for de offentlige sykehusene i Norge.

- Det etableres fem regionale helseforetak med ansvar for sykehus og annen spesialisthelsetjeneste innenfor sine områder. Helseforetakene skal ha egne styrer med tilknytning til regionen. Helseforetakene overtar arbeidsgiveransvaret for de ansatte.

- Vil reformen løse problemene i helsevesenet?

- Jeg har aldri hevdet at statlig eierskap og foretaksorganisering med ett slag løser alle problemene i norsk helsevesen. Men jeg mener at sykehusreformen er et skritt på veien og en forutsetning for at vi skal komme videre.

- Vi har store ressurser. Norge er det land i Norden og et av landene i Europa som bruker mest på helsevesenet. Vi har dyktige og engasjerte medarbeidere, som trives best når de får gjort en faglig forsvarlig jobb for pasientene. Vi må selvsagt ha ambisjoner om bedre helsetjenester og bedre bruk av ressursene i helsevesenet. Og jeg kan ikke se noen grunn til at ikke nettopp vi, med disse forutsetningene, skulle få det til.

- Vil reformen føre til privatisering?

- Nei, staten skal eie sykehusene hundre prosent. Sykehus kan ikke omdannes til aksjeselskap, eller på noen måte privatiseres - med mindre Stortinget skulle bestemme det. Reformen er heller ikke en "markedsreform". Helseforetakenes eneste formål er å levere best mulig helsetjenester, ikke å drive med økonomisk overskudd.

- Konsekvenser for de ansatte?

- Helseforetakene overtar arbeidsgiveransvaret for om lag 100 000 arbeidstakere. De ansattes rettigheter er sikret gjennom arbeidsmiljølovens regler om overdragelse av virksomhet. Mange spør seg om hva en ny arbeidsgiver vil betyr for lønn og pensjon. Pensjonsbetingelsene skal videreføres, det vil si at de ansatte i helseforetakene skal ha en såkalt bruttogarantert offentlig tjenestepensjon. Det legges opp til at alle foretakene skal være med i samme arbeidsgiverforening, og være part i en felles tariffavtale.

- En av begrunnelsene for statlig overtakelse er større likhet i pasienttilbudet. Skal tilbudet utjevnes, slik at det blir dårligere der i dag er over gjennomsnittet?

- Et likeverdig helsetilbud har i årevis vært et helsepolitisk mål, men vi er fortsatt langt fra å nå målene. Det er store forskjeller i tilbudet avhengig av hvor du bor. Den gjennomsnittlige ventetiden for ortopediske operasjoner er 52 dager i Vest-Agder og 163 dager i Telemark. Dette er et eksempel på uakseptable forskjeller, til og med innenfor samme helseregion. Men det er utenkelig at vi skal skjære ned på tilbudet der hvor det er bedre enn gjennomsnittet. Vi må gå den motsatte vei. Vi må forbedre tilbudet der det i dag er for dårlig, sier helseminister Tore Tønne.

FAKTA OM SYKEHUSREFORMEN:

Fem regionale helseforetakene stiftes denne sommeren. Det blir oppnevnt styrer og det skal avgjøres hvor administrasjonen for helseforetakene lokaliseres.

De regionale helseforetakene bygges opp utover høsten og skal overta fylkeskommunes ansvar for sykehusene fra 1.1 2002.

Sykehusene blir eget helseforetak, eller inngår i et helseforetak, under sitt regionale helseforetak.







 
Helsebygg Midt-Norge • Postboks 6245 Sluppen • 7488 Trondheim • Tlf 476 77 500 • prosjekt@helsebygg-midt.no
Denne siden ble sist oppdatert 7. Jun 2001 kl. 08:25