Skjefstad formulerte seg slik i et innlegg i Adresseavisen 11. juni:

"Rikspolitiske retningsliner for samordnet areal og transportplanlegging gir føringer for arealbruk og lokalisering av viktige funksjoner ut fra konsekvenser for ulike miljømessige forhold.

Dette omfatter blant annet hensyn til landbruks- og naturområder, trafikk- og transportløsninger, og forurensning av omgivelsene. Store virksomheter med mange arbeidstakere og mange besøkende, bør ut fra retningslinjene lokaliseres nær kommunikasjonsknutepunkt eller inntil sterke kollektivårer.

I Trondheim er dette områder knyttet til aksen Lerkendal-sentrum-Strindheim. Derfor er Statens hus "flyttet til byen". Sykehuset er en av de største arbeidsplassen i Trondheim, med mange besøkende.

Sykehusutbygging på Dragvoll vil være i strid med de rikspolitiske retningslinjene, både miljø- og transportmessig. Det vil gi inngrep i landbruksareal, økt biltrafikk og forurensning, og økte driftskostnader for kollektivtransporten.


Dragvoll-universitetet ble anlagt ut fra en campus-tenkning på 60-tallet - studentene skulle studere i rolige, grønne omgivelser. Lærestedene skulle leve sitt eget liv. I ettertid vurderes dette som et galt valg. Det blir ikke bedre om man nå gjør enda et galt valg ved å flytte sykehuset til Dragvoll.

Størstedelen av NTNU og forskningsinstitusjonene er nå lokalisert til Gløshaugen-Lerkendal-Elgeseter/Øya, bl.a. ved bygging av MTFS (medisinsk-teknisk forskningssenter) nær RiT på Øya og det nye realfagbygget på Gløshaugen.

Intensjonene for NTNU var å integrere fagområdene, der medisinsk teknologi skulle være et viktig nasjonalt satsningsområde. Utbygging av nytt sykehus på Dragvoll og flytting av Det medisinske fakultet(Dmf)og andre helsefag dit opp, gir fortsatt et delt universitet, med betydelige ulemper for utdanning, forskning og utvikling av medisinsk teknologi.

Dette kan medføre at NTNU og forskningsinstitusjonene blir mindre interessante for fagfolk i framtida, med reduserte mulighetene for næringsmessige ringvirkninger.

Sykehusutbyggingen blir forsinket - og trolig dyrere enn på Øya

Planlegging og utbygging av et nytt sykehus på Dragvoll vil ta tid. Eksisterende planer kan ikke "flyttes" til ny tomt. En stram tidsplan innebærer nye 4 år til planlegging og en byggetid på 5 -6 år. Med et vedtak i Stortinget i 2002 om ny tomt kan et nytt sykehus på Dragvoll neppe tas i bruk før 2012 - 2013. På Øya kan omlag halvparten av det nye sykehuset bli tatt i bruk i 2005.

Dragvoll-alternativet gir dårlige forhold for pasienter og pårørende, ansatte og studenter i ytterligere 7 -8 år, og økte driftskostnader for RiT, som i dag driver i ineffektive, nedslitte lokaler. I tillegg må det bygges omfattende provisorier på RiT for å kunne drive sykehuset på en forsvarlig måte fram til nytt sykehus står ferdig.

Etablering et nytt sykehus og "helseuniversitet" på Dragvoll vil totalt sett kreve betydelige grunnlagsinvesteringer før bygging kan settes i gang Det må anlegges ny infrastruktur (vei, vann, avløp, el-forsyning osv), både innenfor tomta og for nødvendig tilrettelegging for allmenne transportløsninger og kollektivtrafikk.

Tomta som er tenkt for sykehuset har begrensede utnyttelsesmuligheter på grunn av dårlige grunnforhold med kvikkleire. Det kan ikke bygges på "jomfruelig mark", området må gjøres byggeklart.
En del av anleggene som er utført på Øya, for å forberede sykehusutbyggingen, kan ikke nyttes til andre formål enn sykehus.

Investeringer i anlegg og betydelige midler brukt til planlegging og prosjektering går tapt. Det må bygges omfattende provisorier for fortsatt drift ved RiT, og for å gjennomføre vedtatt opptrapping av medisinerutdanningen i 2004/05. Dragvoll-byggene må også oppgraderes før de kan tas i bruk til helsefag.

Kostnadene for de tiltak som er nødvendig for få etablert et nytt sykehus vil trolig bli høyere enn det som kan spares ved en utbygging av et sykehuset på såkalt "jomfruelig mark".

Dragvoll - "gammeldags" sykehus eller integrert universitetsklinikk?

RIT 2000 på Øya er planlagt som en integrert universitetsklinikk etter en sentermodell. Universitetsarealene flettes inn i sykehusarealene med felles bruk og integrert ledelse. Det store sykehuset brytes ned i styrbare enheter.

Hva slags sykehus som tenkes bygget på Dragvoll er et åpent spørsmål. Hvis det bygges et ordinært, separat sykehus og utdanningen av medisinere og annet helsepersonell legges til eksisterende bygg på Dragvoll er ideen om RIT 2000 og sentermodellen forlatt.

Det medisinske fakultets arbeid med en alternativ medisinerutdanning integrert i sykehuset blir satt tilbake, og teknologi og medisin blir som nevnt atskilt. Det blir ikke mye igjen av visjonene for et nytt St. Olavs hospital. Til syvende og sist blir pasientene den tapende part.

Hvorfor Dragvoll?

Det er vanskelig å finne begrunnelsen for en ny utredning før byggestart i regjeringens forslag til Stortinget. Kostnadene ser ikke ut til å være den reelle begrunnelsen, men dette er uklart.

Dragvoll-alternativet er etter tidligere vurderinger ansett som uaktuelt ut fra en rekke hensyn; transportløsninger og tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte, tilknytning til universitetet, og utvikling av RiT-området som i seg selv er stort nok til å romme en integrert universitetsklinikk.

Utbyggingen på Øya medfører ulemper. Den gir bl.a. økt trafikk, støy og støv under byggeperioden, som annen større utbygging i byen. Eksempler er Statenes hus og Realfagbygget. Slike ulemper kan reduseres ved god tilrettelegging og skjermende tiltak.

Det vanskeligste for naboene er nok at universitetsklinikken er større enn opprinnelig planlagt. Dette oppleves som usikkerhet for framtida og følt press på boligområdene rundt sykehuset, selv om det er påvist betydelige utvidelsesmuligheter som ikke rammer naboene.

Mange ønsker seg nok en "endelig grense" for utbyggingen. Ulempene ved utbygging av sykehuset på Øya er imidlertid ikke så store at de begrunner en flytting til Dragvoll.

En eventuell omfattende nybygging og ombygging av RiT for universitetsformål vil heller ikke være uten ulemper. Et nytt sykehusanlegg vil tilsvarende bety ulemper for sitt nabolag i byggeperioden, og andre uheldige forhold når sykehuset tas i bruk.

Status for RIT 2000

Forberedende arbeid med veier, parkeringsanlegg, klargjøring av tomter mv er under avslutning. Det er lagt til rette for utbygging av det som kalles byggefase 1, de tre første sentra. Byggefase 1 er grundig planlagt med en omfattende medvirkning fra pasienter og ansatte.

Kostnadskalkylene er kvalitetssikret av ekstern rådgiver etter oppdrag fra staten. Anbefalte kostnader er riktig pris for riktig kvalitet. Det gir en nøktern, framtidsrettet universitetsklinikk.

Regjeringen har i sitt forslag til Stortinget konkludert med at utredningene for byggefase 1 gir tilstrekkelig grunnlag for å anbefale byggestart for denne fasen, dvs. en videreføring av prosjektet på Øya.

I meldingen fra Sosial- og Helsedepartementet vedr. revidert nasjonalbudsjett står det at "Regjeringen foreslår at Stortinget gir fullmakt til å sette i gang første fase av utbygging av universitetsklinikk på Øya i Trondheim.

Byggeprosjektet blir imidlertid ikke satt i gang før staten har vurdert muligheten for lokalisering på Dragvoll. Staten vil ta ansvar for utredning av Dragvoll-alternativet. Utredningen skal gjennomføres i løpet av året.

St. Olavs hospital på Øya og integrering av universitetet i byen - en framtidsrettet løsning

St. Olavs hospital - universitetssykehuset i Trondheim - bør bygges som planlagt, på Øya. Det gir den raskeste utbyggingen av et på flere måter nytt sykehus og en nødvendig oppgradering av en nedslitt bydel. Det vil være til fordel for pasientene og pårørende, for ansatte, for medisin- og helsefagstudentene, og for byen.

Universitetet og HiST kan i løpet av en ti-årsperiode samles og integreres i området Lerkendal-Gløshaugen-Elgeseter/Øya-Marienborg uten å fortrenge boligene i området. På Dalsenget er Teknostallen under utvidelse, mens NSB er i gang med omregulering av sine eiendommer på Marienborg der det er anlagt ny stasjon for Trønderbanen, med kort vei over Ceciliebrua til RiT/NTNU.

Universitetsbyggene på Dragvoll? De kan benyttes til andre formål. Det er en framtidig utfordring for byen, og for staten som eier."


Trond E. Skjefstad
Sivilarkitekt MNAL/administrasjonssjef RIT 2000 FKF