- Prester bør ikke være sykehusansatte. De er og blir prester, ikke helsepersonell, mener Kari Gulla, fagutviklingssykepleier ved RiTs Barneklinikk. Hun mener det er på høy tid med en grundig debatt om prestetjenesten ved Regionsykehuset i Trondheim og andre norske sykehus.

Etter oppslaget med sykehusets prester i mai-utgaven av RiT-avisa Pulsen, har Gulla fattet håp om å få avviklet dagens ordning med fast ansatte sykehusprester. Av denne artikkelen gikk det fram at den store sykehusreformen også kan åpne for å overføre arbeidsgiveransvaret fra sykehusene til biskopene. Hvis dette følges opp, blir prestene å betrakte som innleid arbeidskraft som tilkalles etter behov.

Fra en annen tid
- I det moderne, flerkulturelle Norge må dette være løsningen. Et offentlig sykehus kan ikke lenger holde seg med et statskirkelig prestekorps.
Det tilhører en tid da landet gikk i samme trosretning. - I dag må vi åpne for et større livssynsmangfold, hevder Kari Gulla.

Hun er sterkt uenig i den nye helspersonelloven der det heter: "Sykehusprester er også en yrkesgruppe som vil falle inn under [helsepersonell] loven når de er ansatte i helsetjenesten."

- Denne loven gjør altså prester til helsepersonell med mulig adgang til taushetsbelagte opplysninger. Dette reagerer jeg på. Prester bør ikke være deltakere i sykehusets behandlingsteam. De har en helt annen rolle å spille. Derfor håper jeg sykehusreformen skiller ut prestetjenesten og avslutter det faste ansettelsesforholdet med sykehuset, sier Gulla.

Legens medhjelper?
- Prestene vil innvende at det tvert om er avgjørende viktig å være en del av sykehusteamet for å bety noe for pasientene?

- Jeg mener de overdriver egen betydning og gjør seg langt mer uunnværlige enn de er. En gang møtte jeg en ung RiT-prest som forsynte seg av journaltralla. Da jeg spurte hvorfor, svarte han at han var "legens medhjelper"...! Enkelte pasienter forveksler også presten med legen når begge vandrer rundt med hvit frakk og briller. Prestene burde helst ha "kappe og krage" for at ingen skal misforstå.

- Men undersøkelser ved RiT viser at sju av ti pasienter ønsker kontakt med prest?

- Dette er tall fra en syltynn statistikk på 80-tallet. Av fjorten spurte alvorlig syke og døende pasienter, svarte ti at de ville snakke med presten. Da het det i Adresseavisen at 71,4 prosent i denne pasientgruppen hadde stort behov for å snakke om kristendom. Undersøkelsen viser lite eller ingenting om det religiøse behovet ved RiT i dag.

Ikke personlig
- Ser du helst at prestene forsvinner fra sykehuset?

- Nei, ikke misforstå. Jeg har ikke noe personlig imot prestene her. De arbeider seriøst og dekker sikkert behovet til en del pasienter. Jeg ønsker heller ikke noe verdinøytralt sykehus. Men vi må tilstrebe livssynsnøytralitet. Det bør ikke være noen selvfølge at den norske, lutherske kirke i praksis har åndsmonopol på RiT.

- Det hjelper ikke at det av og til kommer utsendinger fra andre troseretninger når det bes spesielt om det.

- Det store pasientflertallet tilhører tross alt Den norske kirke?

- Det får så være. Dagens presteordning er gått ut på dato. Vi kan ikke fortsette som nå av tradisjon og gammel vane, mener Kari Gulla.