I et brev til RiT-direktøren heter det at dyktige fagpersoner med forskerkompetanse allerede er tilbudt arbeid på andre sykehus.

Kvinne-barnsenteret skulle etter planen stå ferdig på Øya i 2005. Ved eventuell ny lokalisering blir dette senteret (sammen med Nevrosenteret og Laboratoriesenteret) betydelig forsinket.

I brevet uttrykkes det stor bekymring for den forestående Dragvoll-utredningen og konsekvensene av en byggeutsettelse.

Kvinne-barnsenterets brukerråd, som organiserer ansatte, pasienter og tillitsvalgte, ønsker derfor å forholde seg til Øya som tomtevalg for det nye sykehuset, med sentermodellen som grunnlag for planleggingen.

- Sentrale aktører i brukermedvirkningen synes det er problematisk dersom mye av dette arbeidet må gjøres på nytt, skriver brukerrådet i brevet til RiT-direktøren.

---------------------------------------------------

HER FØLGER INNLEGG FRA KVINNE-BARNSENTERETS GUDMUND MARHAUG OG NEVROSENTERETS OLAV SLETVOLD:
(Hentet fra RIT 2000-debatten i Adressa.no)


GUDMUND MARHAUG:

La oss komme i gang!
Adresseavisen har nok en gang meldt seg på i debatten om plassering og kostnader relatert til den nye universitetsklinikken i Midt Morge. Igjen minner debatten mye om diskusjonen om verdens elendighet mellom to aldrene herrer på stasjonen lenge etter at toget har gått.

Fremstillingen er preget av kritikk av tomtevalg og kritikk av hva som beskrives som overskridelser uten at debatten tar mål av seg til å diskutere hvilke utfordringer helsetjeneste/undervisning/forskning i Midt Norge står overfor i de neste 30 år, og hvordan vi på en konstruktiv måte kan løse disse.

Dersom man tar utgangspunkt i virkeligheten er den slik:

1. Pasientene i vår region og de pasientene i andre regioner som har glede av RiTs flerregionale funksjoner, har et øyeblikkelig behov for et nytt sykehus.

Utbyggingen er ikke en sak alene for Trondheim kommune eller Sør-Trøndelag fylke. Den gjelder hele regionen, deler av resten av landet, og hele landet når det gjelder universitetsutdannelse av medisinsk personell.

Våre miljøer er videre i konkurranse og samarbeid med internasjonale miljøer i medisinsk forskning. Et nytt tomtevalg har ikke bare mulige positive konsekvenser for beboerne på Øya, - men negative konskvenser for store deler av landet og forskersamfunnet.

2. Utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling vil være slik at vi i 2020 ikke lenger bruker noen av de undersøkelses og behandlingsmetoder vi er kjent med i dag.

Å legge til rette for en slik fremtid er en enorm intelektuell, organisatorisk og økonomisk utfordring helt ulik noen utfordring vi tidligere har stått overfor.

Vår region er øyeblikkelig nødt til å bidre og delta. Et forandret tomtevalg vil sette oss år tilbake, - og dersom man har noen som helst innsikt i medisinens fremtid, forstår man at vi ikke kan tillate det.

Sentermodellen er dessuten den modellen som man i fremtiden tror best vil møte de utfordringene som medisinsk utvikling byr på.

3. Det mediskinske fakultet ved NTNU er landets nest mest populære studiested for norsk ungdom. Fakultetet ekspanderer nå sterkt for å gi en tilfredstillende legedekning først og fremst i egen region.

Denne ekspansjone er planlagt slik at man er nødt til å ha de tre første sentrene ferdig etter plan for ikke å få areal og personellknapphet i forhold til studentmassen, - med et eventuelt fornyet behov for å sende vår ungdom til utlandet for å studere medisin.

Et forandret tomtevalg vil ha dette som konskvens. Snart en tredjedel av de planlagte arealene er undervinings og forskningsarealer som eies av staten, og det er et nasjonalt behov for at byggingen starter etter plan.

Forskning og utvikling fasiliteres av nærhet. Nærheten mellom Gløshaugen og Øya gjør dette til en perfekt nasjonal og internasjonal bærekraftig akse innen medisinsk teknologi. Å flytte de medisinske miljøene for eksempel til Dragvoll vil være forfeilet.

4. Planleggingen av de tre første sentrene er nå ferdig, og det er gjennom fire år lagt ned et meget stort arbeid fra brukernes side, dvs. staben ved RiT, og ikke minst fra pasientorganisasjonene. Et forandret tomtevalg vil kreve nye planleggingsrunder som både stab og pasientorganisasjoner ikke kan motiveres for.

5. De to første kliniske sentra lider av arealknapphet. Utvidelsesmuligheter finnes imidlertid, og alle utredninger som er gjort viser at Øya kan romme arealbehov som vil tilkomme i overskuelig fremtid. Diskusjonen om hvor vidt tilstrekkelig tomteareal finne er derfor kun egnet til å forvirre og forsinke.

6. Det Adresseavisen kaller overskridelser er ikke overskridelser. Det sykehuset som blir bygget nå, er ikke det samme sykehuser som ble planlagt på 90-tallet. Det vi nå bygger er større og bedre og koster selvsagt mer. Burde ikke vi alle på pasientenes vegne være fornøyd med større og bedre? Bruk av begrep som overkridelser er kun egnet til å skape mistro og usikkerhet.

7. Det store prosjektet som nå planlegges på Øya vil være et gigantisk løft for næringslivet i regionen. Burde ikke vi i stedet glede oss over at regionen tilføres så store summer? Mesteparten får vi håpe, dersom vi stellers oss riktig, vil blir igjen i regionen ikke bare som en universitetsklinikikk, men også som ekspansjon innen regionens næringsliv.

Noen av oss har gjennom år deltatt i utformingen av de tre første sentra og er sikre på at de løsningene som er valgt er gode for utvikling av pasientbehandling, undervisning og forskning langt inn i dette århundret. Ikke la pasientene vente ved å avspore debatten med omkamper om tomtevalg og konsept. La oss komme i gang!


Gudmund Marhaug, Avdelingsoverlege/professor, Barneklinikken instituttleder, Institutt for kvinne og barnesykdommer.


OLAV SLETVOLD I ADRESSA NO.:

"Alt som er galt med nye RiT"
Nok en gang drar Adressa i gang en "ny" debatt om sykehusutbyggingen på Øya; det formidles nesten et et inntrykk av at "alt" er galt med det nye RiT som nå planlegges!

Da jeg kom til byen i 1993 for å delta i oppbyggingen av fagområdet geriatri ved RiT, var planleggingen av det nye sykehuset allerede igang.

Man hadde svært store forventninger til at noe positivt skulle skje. Senere planleggings- og forskningsvirksomhet viste at vi for geriatriens del var på rett vei.

Det blir nå lagt til rette for en 5-dobling av kapasiteten i 2003-4 ved ferdigstillelsen av Nevrosenteret. Fagområdet geriatri ser faktisk ut til å kunne ivaretas i en sentermodell!

I forbindelse med opprettelse av prosjektorganisjonen, valget av videreutbygging på Øya, og ikke minst valg av utbyggingskonsept begynte det fort å skurre, og siden har det vært mye uro, faktisk omkring "alt"!

Samarbeidet mellom RiT- og RiT2000-organisasjonene hanglet i mange år. Tunge aktører som ikke fikk gjennomslag i RiT- og RiT2000-miljøene har dominert i mediene, særlig Adressa.

Når det er sagt: Diskusjoner og engasjement er vanligvis sunt! Beslutninger tatt av ansvarlige politiske organer har definitivt ikke vært enstemmige; ulike alternativer kunne selvsagt vært grundigere utredet, og prosessene kunne vært gjennomført bedre.

Jeg tror likevel at sengetall og arealbehov ganske sikkert må justeres for byggetrinn II. I prosessen for byggetrinn I har brukermedvirkningen ført til at mye er blitt endret underveis. En del av kritikken som har fremkommet, har derfor vært riktig og viktig!

I vinter fikk vi så Agendas rapport til Tønne. Dette var et forsøk på å beskrive sentermodellens fordeler og ulemper i relasjon til drift, sammenlignet med en "ordinær" modell.

Selv om denne såkalte Tønne-rapporten konkluderte med økte driftsutgifter og personellbehov for enkeltkategorier i en desentral sentermodell, var samlet konklusjon positiv.

Og nå drar Adressa igang en aksjon for å reversere eller stoppe prosjektet; strategien er tilsynelatende å bruke tomtevalget som brekkstang for "resten".

Bakgrunnen for "egne" meninger har dessverre så langt vært tendensiøs og ikke balansert, og er dessverre ikke imponerende.

Undertegnede har de senere år deltatt i planleggingsprosessen for Nevrosenteret. Dette senteret skal etter foreliggende plan bygges først.

Hvilke grunner finner jeg så for å gå inn for å lokalisere det nye RiT og Nevrosenteret på Øya i dag? Jo, her kommer noen:

1. Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS) ligger allerede på Øya; det samme gjelder MR-senteret; og den geografiske nærheten til Gløshaugen er utvilsom.

Mange fag, også nevrofag har i dag nære samarbeidsrelasjoner til basalforskningsmiljøene i MTFS og MR-senteret, og ikke minst til teknologimiljøene "oppi bakken".

Skal det medisinske fakultet videreutvikle sin molekylærmedisinske og medisinsk teknologiske forskningsprofil i nært samarbeid med et klinisk miljø i universitetssykehuset, er Øya det beste stedet.

2. Undervisningen av medisiner- og andre helsefagstudenter foregår både ved MTFS og Undervisningsbygget i den gamle sykepleierskolen, begge lokalisert på Øya.

Opptrappingen av antallet medisinerstudenter er kommet godt igang, og det er lagt til rette for dette i de første sentrene. Dersom fedigstillelsen av Nevrosenteret forsinkes utover år 2004, vil Det medisinske fakultet komme i store vansker i forhold til behovet for egnete undervisningslokaler - og ikke minst kliniske arenaer for legeutdanningen i Trondheim.

3. Mye av infrastrukturen for utvikling av nye RiT på Øya er allerede på plass i form av nybygget jernbanestasjon, bro over Nidelven med prioritering av kollektivtransport, og parkeringshus.

Et moderne sykehus bør dessuten være lokalisert i en sentral del av byen.

Finnes det ikke argumenter mot lokalisering an nye RiT på Øya? Jovisst! Adressa har utvilsomt samlet de fleste, uten at dette utsagnet er sarkastisk ment, men om de er gode nok, er en annen sak.

Avisa stiller dessuten opp med flere såkalte "sannhetsvitner". Andre kommer sikkert til! Etter ha deltatt i denne prosessen gjennom noen år har jeg likevel en sterk tro på at dette prosjektet kan komme i vel i havn på Øya slik at byen, regionen og landet får et meget bra og fremtidsrettet sykehus, både for pasienter, pårørende og personale.

Olav Sletvold
Seksjonsoverlege ved Seksjon for geriatri, Medisinsk avdeling, RiT
Professor og leder for Institutt for kliniske nevrofag, DMF, NTNU