- Hvis vi ikke bygger nye RiT nå, blir taperne landsdelens innbyggere, sier toppsjefen i Helse-Midt-Norge.
På et møte i Trondhjems Arkitektforening 20. november sa Paul Hellandsvik at det gjelder å komme i gang så raskt som mulig med de sentrene som er ferdig prosjektert.
Hellandsvik mente RIT 2000 tar opp i seg helt sentrale utviklingstrekk ved framtidas pasientbehandling.
For det første flyttes oppsplittede medisinske spesialiteter nær pasienten som i økende grad vil føle seg som deltaker på sykehus. Dessuten vil senterdannelsen gi nye muligheter for oversikt. Dermed kan ledelse operasjonaliseres.
- Alle moderne land leter etter alternativ til gårsdagens dårlige sykehuslogistikk. Alle må også ta hensyn til den "nye" pasienten som stiller krav, er informert og har fått mye av kundens preg, mente Hellandsvik og tok for seg klare endringstrekk ved sykehusene:
I 1980 var det 21 000 senger ved norske sykehus. I 1999 var tallet redusert til 13 500. I samme tjueårs periode gikk gjennomsnittelig liggetid ned fra elleve til litt over seks døgn. Dette skyldes en rivende medisinsk og teknologisk utvikling, og dermed stadig sterkere overgang fra døgn- til dagbehandling.
- Denne tendensen vil fortsette, og nye sykehus må derfor bygges med betydelig fleksibilitet. Men skråsikker om framtida kan ingen være. Det betyr bare at man ikke har lest nok, sa Hellandsvik.
Paul Hellandsvik satt selv i bedømmelseskomiteen som i 1995 kåret arkitektutkastet som RIT 2000-prosjektet baseres på. Den gang var ikke tomtevalget noe tema. Alle oppfattet dagens sykehusområde på Øya som det opplagt riktige også for nye RiT.
På arkitektmøtet uttrykte imidlertid Hellandsvik forståelse for at prosjektet ble utsatt i vår, og at "Tønne gjorde som han gjorde." Det skyldtes stadig kostnadssprekk og mangel på felles utbyggings- og utviklingskultur, sa Hellandsvik.
Brudd med byplan
- RIT 2000 på Dragvoll ville være et betydelig brudd med Trondheim kommunes byplanstrategi, og dermed også statlige retningslinjer, sa kommuneplansjef Jon Hoem. Denne strategien som Bystyret har vedtatt, innebærer at Trondheim skal utvikles ved miljøvennlig fortetting og indre vekst; ikke ved hjelp av nye arealer. Randsonen rundt Midtbyen (som Øya) vitaliseres, og virksomhet med mange arbeidsplasser og mye trafikk legges til disse sentrale delene, der det fra før er gode kollektivårer.
Særlig viktig er den såkalte teknologibuen mellom Marienborg - RiT - Gløshaugen og Tempe. I byplanstrategien er dette en sentral akse for medisinsk og teknologisk utvikling, ikke for boligbygging.
RiT på Øya befolkes daglig av over fem tusen mennesker og er en av Trondheims største arbeidsplasser og besøksmål, både for byens befolkning og for hele regionen. Flyttes sykehuset herfra til Dragvoll, vil det oppstå et helt nytt press på byens østområder. For med en så viktig institusjon vil det også følge nærings- servicevirksomhet. Da øker trafikken, bilandelen, reiselengden og presset på landbruk og natur. Betydelig midler må dessuten investeres i nye veier og infrastruktur. Slik vil det bli langt mindre ressurser til å utvikle Midtbyen og randsonen, som i dag kan nås til fots eller med sykkel av en av tre trondhjemmere.
Hva med Marienborg?
Arkitekt Per Knudsen støttet byplanleggerne og mente det ville være helt galt å flytte sykehuset til Dragvoll. I dag må det offentlige servicetilbudet plasseres mest mulig tilgjengelig og sentrumsnært. Statens vegvesen ble lagt midt i byen og den nye politistasjonen bygges på Brattøra, minnet Knudsen om.
Men samtidig gikk han inn for å tenke nytt rundt bruken av Øya og Marienborg. RIT 2000-utbyggingen krever nå så mye areal at deler av sykehuset burde kunne plasseres på andre siden av elva, mente Knudsen. Han hadde også laget et ideskisse for Trondheim og omegn boligbyggelag (TOBB) hvor dagens sykehusområdet brukes til småhusbebyggelse og næringsvirksomhet.
TOBB-direktør Tor Holm forsvarte denne skissen (12 000 boliger og mellom 60 000 og 70 000 kvm næringsareal), og sa det ville være en ren ulykke å bruke sykehus i byfortetting. Slike institusjoner forandrer seg stadig og representerer en kontinuerlig krig med nabolaget, mente Holm.
Dypt bekymret
Tidligere fylkesvaraordfører Gudmund Gjengaard (Ap) oppfattet Knudsens tanker som interessante, men advarte likevel mot "delt sykehusløsning" som han mente ville gi store konflikter. Ellers beklaget Gjengaard lokaliseringsdebatten i sterke ordelag.
- Jeg er dypt bekymret for om det i det hele tatt blir noe skikkelig sykehus i Trondheim. Her er det nemlig statsbyråkratiet som bestemmer, ikke Hellandsvik. Det som nå skjer her i byen er stillingskrig, med posisjonering ut fra egeninteresser. Noe slikt ville aldri ha skjedd i f.eks. Bergen eller Stavanger. Der hadde to sentra vært ferdig allerede, sa Gjengaard.
Han mente sykehuset må ligge sentralt fordi det har en klar sentrumsfunksjon, og han la vekt på senterdannelsen som helt avgjørende for styrbarhet og oversikt.
Flikke mot Gjengaard
- I denne saken er vi hele tida blitt møtt med hysj, hysj, hysj, hevdet Adresseavisen sjefredaktør, Gunnar Flikke. Den som stilte spørsmål om lokaliseringen, bidro til at Trondheim mistet sykehuset, fikk vi høre. Hvor uavhengige har byplanleggerne vært? Byråkrater og politikere har ikke viste vilje til å utrede alternativer og unngått debatter! Vi har manglet skikkelige, åpne diskusjoner til riktig tid, sa Flikke.
Dette fikk RIT 2000-veteranen Gundmund Gjengaard til å ta kraftig til motmæle:
- Du bør spare deg for å lyve direkte, Gunnar Flikke. Jeg har aldri nektet noen diskusjon. Da arkitektkonkurransen ble utlyst, kom det heller ingen motforestillingen, ikke et pip! Og hva begrunner Adresseavisen sine standpunkter med? Jo, en påstand om at tomtevalget på Øya ble trumfet gjennom i fylkestinget med et tilfeldig benkeforslag. Det er en bløff, og vitner om mangel på organisasjonskunnskap. Jeg mener Adresseavisen utnytter en vanskelig situasjon og fisker i rørt vann. Nå må dere tenke gjennom egen situasjon og slutte å belære politikere og byråkrater, sa Gjengaard på tampen av Trondhhjems Arkitektforenings godt besøkte åpne møte.
14. desember blir den såkalte Dravollutredningen lagt fram. I januar blir det trolig klart hvor og når nye RiT bygges.