Hittil har hver enkelt part langt på vei ført sin egen "provisoriepolitikk", men den tida er nå tilbakelagt. Før nye sykehusbygg står klare (i 2005 hvis Øya velges), kommer RiT-aktiviteten til å øke. Dermed oppstår behovet for enda flere provisoriske lokaler.

To eksempler er kontorbrakkene som planlegges på taket av Lungeavdelingen, og en eventuell tverrfaglig rygg-poliklinikk i Eirik Jarls gate 10. Disse provisoriene vil etter planen forsvinne med nytt sykehus. Derfor må de være gjennomtenkte, kostnadseffektive og fleksible. De midlertidige løsningene bør i størst mulig utstrekning ha verdi for RIT 2000-prosjektet som også vil gå inn med økonomiske midler for å fremme en slik utvikling.

– Vi er ute etter effektiv og samordnet arealutnyttelse. Jo mindre penger som går til provisorier, jo mer kan brukes på framtidas universitetssykehus, sier RIT 2000s utbyggingssjef for infrastruktur, Bjørn Remen. Han er også leder for den nyoppnevnte felles provisoriegruppa som bl.a. består av overingeniør Torgeir Holm, RiT, hovedverneombud John Olav Berdal, RiT, programmeringsleder Lisbeth A. Suul og Lars Abrahamsen RIT 2000, samt overingeniør Frode Walseth, NTNU.

Provisoriegruppa er allerede i full gang med kartlegging og koordinering, både ut fra dagens og kommende provisoriebehov. Det mest utfordrende i framtida blir trolig riveperioden mellom 2004 og 2006. Da gjelder det å ha gode og sykehusnære provisorier der det er nødvendig. Det er imidlertid et klart mål at så mange sykehusfunksjoner som mulig bare skal flytte én gang: fra gamle lokaler til nybygg.

I sitt arbeid følger provisoriegruppa gjeldende framdriftsplan for nye RiT, men alt tyder på at den vil bli justert underveis. Ikke minst derfor er det nødvendig med gode og forutseende provisorieplaner.