Nå haster det
Sykehusdirektør Valborg Sund er klar i budskapet til helseministeren: Nå må det nye sykehuset bygges!
19. desember fikk helseminister Dagfinn Høybråten overrakt rapporten "Sykehus og universitet i Trondheim", en utredning om Dragvoll som alternativ lokalisering av det nye sykehuset. Her kunne han blant annet lese om de økonomiske fordelene ved å bygge på Dragvoll.
Men rapporten belyser også at første del av sykehuset blir kraftig forsinket hvis den løsningen velges. Sund er lite lysten på nye politiske beslutningsprosesser mens murpussen faller av høyblokka på RiT.
- Sykehuset er allerede i elendig forfatning på grunn av redusert vedlikehold, og vi har ikke råd til å miste mer tid. Med byggestart på Øya i 2002 vil 50 prosent av bygningsmassen være i bruk i 2005. Hvis vi må vente til 2005 med å bygge på Dragvoll, vil hele sykehuset stå ferdig i 2010. Det betyr fem år tapt, sier Sund.
Beklager korridorpasienter
Mest av alt er hun opptatt av pasienter og personale. Det er en belastning å leve på et område hvor det bygges, men konsekvensene ved en ny utsettelse er enda større. Et nytt sykehus vil bety enormt for alle kategorier av brukere.
- Dagens sykehus er 100 år og er ikke bygd for det behandlingstilbudet vi ønsker å gi. Det er sterkt beklagelig at pasienter må ligge på korridoren og stå på ventelister for å få behandling, mener direktøren.
Samtidig er hun bekymret over slitasjen på personalet. Mange jobber under kummerlige forhold med utstyr som ikke blir oppdatert før nye St. Olavs Hospital står ferdig.
Skaper utrygghet
- De ansatte har brukt mye tid og krefter på planleggingen av nytt sykehus, og en utsettelse
skaper utrygghet. Det kan igjen føre til at dyktige fagfolk slutter, og at det blir vanskeligere å rekruttere de personene vi trenger.
En tredje faktor som Sund vurderer er konkurransen med andre statlige byggeprosjekter. Det frister ikke å måtte trekke ny kølapp i Helsedepartementet.
- Vi vet at det ligger utbyggingsprosjektet for 50 milliarder kroner til behandling i departementet. I den bunken ønsker vi ikke å havne, sier Sund. Hun advarer mot forslaget i utredningen om å benytte seg av andre sykehus sine tjenester mens man venter.
Tett på SINTEF
- Det er det samme som å bygge ned universitetssykehuset, og det er helt uakseptabelt. Pr i dag har vi dårlige fasiliteter for forskning og undervisning. Møterom fins nesten ikke, og ved stort oppmøte er det ikke sitteplass til alle. Hvilken annen bedrift tilbyr sine ansatte slike forhold, spør sykehusdirektøren som trekker fram nærheten til SINTEF som et fjerde argument for Øya-utbygging.
- Spesielt samarbeider vi tett med SINTEF Unimed. Bedriftene trenger hverandres kompetanse, og vi har planer om å gjøre en intensjonsavtale.
Til våren er det gått ti år siden den første faggruppa ved RiT leverte sin rapport om byggeprosjektet. Den ble ledet av nettopp Valborg Sund.
Historisk mulighet
- Hvis vi må vente i ytterligere ti år er det norsk byråkrati på sitt verste. De ansatte er aktivt engasjert i denne saken, og jeg mener at selve konseptet og at vi bygger på Øya er rimelig godt forankret i sykehuset, sier Sund. Med konsept tenker hun på sentermodellen.
- Utrederne er enige med oss om å gå for sentermodellen. Selv om det skulle bli en modifisert utgave, får vi fortsatt sentermodellens kvaliteter. Ved å organisere behandlingen etter pasientens lidelse framfor medisinske spesialiteter, vil hjelpen komme til pasienten og ikke omvendt. Både av økonomiske grunner og av hensyn til pasienten bør oppsplittede spesialiteter i større grad samle seg om pasienten. Dette er grunnideen i sentermodellen.
Neste år har sykehuset på Øya 100-årsjubileum. Håpet er å legge ned grunnsteinen for det nye århundrets sykehus - St. Olavs Hospital HF - samtidig med feiringen.
- Det er en historisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, sier direktør Valborg Sund.
Avgjørelsen tar helseminister Dagfinn Høybråten og regjeringen i midten av februar.
Holder på Øya
Dekanus Gunnar Bovim ved Det medisinske fakultet kan ikke umiddelbart se avgjørende argumenter for å stoppe byggingen av nytt universitetssykehus på Øya.
- Utredningen om Dragvoll-alternativet er helt fersk, og det er et viktig arbeid som må studeres nøye. Men så langt har jeg ikke funnet argumenter for å stoppe Øya-prosjektet for å bygge på Dragvoll, sier Bovim.
Hovedinntrykket han sitter igjen med er at det til slutt vil koste like mye i forhold til totalkonseptet - sykehus og universitet - enten man velger Øya eller Dragvoll.
- Hvis vi tror på at Dragvoll-alternativet kan gjennomføres like strømlinjeformet som det er lagt opp til i utredningen, er alternativene kostnadsmessig noenlunde like. Men tidsmessig er Dragvoll tre år dårligere, sier Bovim og utdyper:
- Grovt sett vil alt være ferdig samtidig uansett alternativ, men på Øya kan 60 prosent av fakultetets areal være i bruk i løpet av 2005 eller 2006. Et hovedpoeng for oss er imidlertid det faglige, nemlig å beholde nærheten til teknologimiljøet på Gløshaugen, mener Bovim. Medisinsk teknologi er en hovedoppgave for trondheimsmiljøet. En ny utsettelse er det han ønsker minst av alt.
- I så fall vil Det medisinske fakultet få problemer med å fullføre de utfordringene vi er godt i gang med, i forhold til utdanningskapasitet og forskningsoppbygging, sier dekanus Gunnar Bovim.
NTNU-direktøren: - Må ikke tape mer tid
Også universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein er opptatt av at man ikke må tape mer tid.
- For NTNU er det viktig at tidsplanen, som forutsetter at de tre første RiT-sentrene kommer på plass innen 2005, holder. Det er en forutsetning for at Det medisinske fakultetet kan øke studentopptaket som planlagt, sier Moe Skarstein i en pressemelding.
