- Jeg måtte velge mellom to goder: IT-bransjen eller RiT. Det første vant fordi jeg ville gi meg selv "rom for ettervekst", humrer Kjell Borthne (56).

Etterveksten skal foregå i firmaet Cardiac som driver såkalt datafangst innen olje- og gassindustri. Nå blir Borthne leder for det nye datterselskapet, Cardiac medical. Her skal samme programmeringsspråk brukes i medisinsk virksomhet.

I ti år har Borthne hatt styreverv i Cardiac. Som datadirktør på heltid i Oslo forlater han all legepraksis, mens kone og RiT-kollega, Kristin Lossius, knyttes til nyfødt-intensiven på Rikshospitalet.

Yr og antent
- Jeg tror mange kolleger ville gjort som meg om de hadde sjansen. Hverdagen som doktor er s'rdeles belastende. Det t'rer på kreftene selv om jeg fortsatt blir yr og antent av faglige utfordringer.

Faglig yr har Borthne v'rt siden han kom til RiT (fra Rikshospitalet og SiA) midt på nitti-tallet. Han har likt seg der det skjer, som overlege, barnekardiolog, senterdirektør, og de mindreårige pasientenes utrettelige talsmann i RIT 2000.

Nå har det v'rt hektiske tider med doktordisputas der Borthne setter punktum for langvarige studier av nyfødte med hjertefeil. Han har blant annet utviklet en metode der muskelbiter fra hjertet legges i organbad og stimuleres med elektrisistet.
Slik kan muskesystemet kartlegges, og det syke skilles fra det friske. Ut fra dette foreslår doktoranden nye medikamentelle behandlingsmåter.

- Endelig har jeg fått samlet trådene.
Doktorgraden har ligget plagsomt over meg i ti år. Men på grunn av alle andre gjøremål, har det ikke v'rt mulig å avslutte før.

Må forstå hvorfor
Mye av Borthnes arbeidstid er brukt på RIT 2000. Han har markert seg som en tydelig forsvarer av sentermodellen, og han tilhørte de mange som anså stedsvalget for underordnet og avgjort. Helt til regjeringen slo retrett 7. mai.

- Byggeutsettelsen kom opplagt for seint og gjør meg veldig forundret og spørrende. Den største faren er at motivasjonen forsvinner, og at fagfolk gir opp arbeidet for det nye sykehuset (selv sa Borthne opp senterdirektørjobben lenge før regjeringsvedtaket).

Skarpere ønsker han ikke å uttrykke seg overfor Pulsen. Borthne har nemlig "stor sans for helseminister Tønne som opprydder", og han støtter foretaksmodellen fullt ut.

- Det er det viktig å forstå hvorfor utsettelsen kom. Stedsvalget er en for svak begrunnelse, tror Borthne. Han mener forklaringen må ligge i politiske og økonomiske forhold som heller ikke han har greid å få oversikt over.

Neppe Øya
- Men når regjeringen velger å utsette prosjektet, må vi jo erkjenne at planleggingen ikke har v'rt vellykket nok.

- Tror du sentersykehuset bygges på Øya?

- Nei, jeg tror vel ikke det...

- Hva vil skje?

- Det blir trolig bygd et tradisjonelt sykehus på Dragvoll. Både for meg og kvinne-barnsenter-miljøet vil det i så fall v're en stor skuffelse.

- RiT-økonomien går fra vondt til verre. Hvordan reagerer en avtroppende senterdirektør på at eget direktørnivå forsvinner, ifølge innsparingsplanen?

- Der er jeg helt på linje med RiT-direktøren. Når vi først må kutte, er det feil signal å bare fjerne stillinger n'r pasientene. Administrasjonen må også ta sin del av nedskj'ringene, kanskje mer enn det som er foreslått.

Dyp papirkrise
- Forlater du et sykehus i dyp krise?

- Ja, i den forstand at vi ikke får endene til å møtes. Men dette er jo først og fremst en papirkrise. For pasienter flest fungerer sykehuset brukbart. De får stort sett den hjelpen de behøver fra dag til dag.

- Ellers må jeg få si at RiT uten tvil er underfinansiert i forhold til forventninger fra pasienter og fagfolk. Sykehusets kritikere har rett i at mange tjenester kunne v'rt levert bedre og rimeligere, men da må vi få muligheter for omorganisering.

- I det private n'ringslivet er det ingen som forlanger at gevinster skal hentes ut uten investeringer. Det ventes av sykehuset, og er helt urimelig, sier Kjell Borthne som fra høsten selv er på plass i det private.
Siste dag på RiT: 20 juli.