Det sies at historien er en evig vindeltrapp, og utbyggingsdebatt har fulgt sykehuset fra første stund.

I tiårsperioden før 1902 hadde det v'rt v'rt strid om både tomtevalg og byggekostnader. Femti år etter ble det vurdert å flytte hele sykehuset til Byåsen (Haukåsen). Og på 1970-tallet lanserte Trondheim kommune en reguleringsplan for en motorvei i sykehusområdet. Dermed ble det vurdert å flytte sykehuset bort fra, eller lengre innover på Øya.

Sykehuset i samfunnet
Men sykehushistorien rommer så mange spennende utviklingstrekk. Derfor er det all grunn til å se fram til beretningen om sykehuset fra 1902 til 2002. Den skal v're ferdig til RiT-jubileet i juni og skrives av faghistorikerne Svein Carstens og Rolf Grankvist, med sistnevnte som redaktør.

- Vi skriver ikke legenes eller sykepleiernes historie. Det viktigste for oss er å sette sykehuset på Øya inn i samfunnsutviklingen. De enorme endringene i sykehusdriften gjenspeiler den norske sosiale og tekniske "revolusjonen" gjennom forrige århundre. I 1902 var Norge et u-land. Sykehuset den gang var siste stasjon der ingen kondisjonerte frivillig la seg inn. Hundre år etter bor vi i et av verdens rikeste land med de mest avanserte behandlingsmuligheter for pasienter som stiller krav. Vi har virkelig gått fra fattiginstitusjon til universitetsklinikk, sier seniorforsker Grankvist.

Historie for alle
Historien om sykehuset på Øya baserer seg på skriftlige kilder og spesialskrevne notater, såkalte narrativer, fra rundt tretti personer som har v'rt s'rlig betydningsfulle for RiT-utviklingen. Ifølge Grankvist strekker sykehusets viktigste endringsepoke seg fra tidlig på 1970-tallet fram til i dag. Da oppsto Regionsykehuset, Det medisinske fakultet og et imponerende forskningssamarbeid mellom det teknologiske miljøet på Gløshaugen og RiT. Med professorenes inntog i sykehuset fulgte også en uunngåelige strid mellom medisinsk praksis og teori.

- Men vi er ikke bevisst konfliktsøkende i vår historieskriving. Vi lar v're å utdype stridighetene og prøver i stedet å speile dem som en del av et system, sier Grankvist.

Blant initiativtakere og  pådrivere i tillegg til de to historikerne bør nevnes tidligere sykehusdirektør Inge Romslo, fylkesordfører Arnt Frøseth, spesialrådgiver Erling Bjørkøy og ikke minst pensjonert dekanus Jon Lamvik.

Historien om sykehuset på Øya blir ingen ugjennomtrengelig bokmurstein. Den er ikke skrevet for ekspertene, men for alle sykehusansatte og den interesserte allmennheten utenfor sykehuset. Boka blir på drøye 300 rikt illustrerte sider.

Sykehuset for 100 år siden. I dag er dette administrasjonsbygget.

 

Vaskeribygget reises på 1920-tallet.

 

Gamle Øya i fugleperspektiv.

 

Høyblokka reiser seg på 50-tallet. De øverste etasjene kom tjue år etter.

 

Framtidas sykehus. Blir det bygd som planlagt på Øya?