Fyllkesutvalget sluttet seg til fylkesrådmannens innstilling til fylkestinget 23. mai.
Her heter det:

1. Fylkestinget i Sør-Trøndelag beklager regjeringens forslag om å utsette oppstart av
fase 1 i utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim. Dette vil medføre forsinkelser i prosjektet.

Ved eventuelt ny lokalisering vil befolkningen i Midt-Norge ikke få likeverdige tilbud med landets øvrige befolkning i en lang periode. Vi vil få problemer med å oppfylle forpliktelsene som regionsykehus og universitetsklinikk.

2. Fylkestinget forutsetter at alt ansvar og alle kostnader for utsettelsen dekkes av staten.

3. Det forutsettes at staten ved Helse- og Sosialdepartementet tar ansvaret for utredningen av alternativ lokalisering.

4. Fylkeskommunen bidrar til å legge til rette for at det raskest mulig blir igangsatt bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim.



GUDMUND GJENGAARD OG SPILLET OM RIT 2000
- i intervju med Adresseavisen 19. mai:

Gudmund Gjengaar er forbannet. Den gamle Ap-sliteren freser mot sine partikolleger - s'rlig én av dem.

Det er en helt vanlig og ganske trist morgen tidligere denne uka. Vi sitter på kafeen på RiT og snakker om den største av de utallige politiske saker der Gjengaar har v'rt en sentral mann. Bak skitne, gulgrønne murvegger sitter vi i nedslitte omgivelser i en atmosf're av tidlig 70-tall. Sykehuset roper på en total fornyelse, og den skulle komme - akkurat her.


Et framtidsrettet, nytt sykehus på Øya har v'rt Gjengaars kongstanke i mange år. Mer enn noen andre har han ansvaret for at det aldri ble noen diskusjon om hvor det skulle bygges. Nå, på overtid, kommer derimot diskusjonen til gagns. Gjengaars store planer om det moderne sykehuset med pasienten i fokus, plassert som sentrum for en ny bydel på Øya, fikk et kraftig skudd for baugen da helseminister Tore Tønne stoppet den videre byggingen på Øya tidlig i forrige uke.

Argumentene triller som erter ut av en sekk mens vi drikker kaffe med Gjengaar. Han er jovial og blid, men vi skal fort oppdage at han er opprørt over utviklingen i RIT 2000. Han er ikke blid på Stoltenberg-regjeringen og vi skal få høre at han mener det har foregått et spill i kulissene der kanskje en annen statsråd enn Tønne har v'rt den fremste spilleren.

- Noe av det råeste jeg har opplevd, sier han.

Selv sier Gjengaar at han aldri har operert med noen skjult agenda. Han angrer heller ingenting og er på ingen måte rokket i sin overbevisning om at Øya er rett sted.

Det fastslo han allerede i 1992. Som Arbeiderpartiets gruppeleder i fylkestinget fikk han som en del av Arbeiderpartiets budsjettforslag for -93 gjennomslag for et vedtak som plasserte RIT 2000 på Øya.

- Hvorfor ville du ikke utrede andre mulige tomtevalg?

- Det handlet om penger. Fylkets økonomi var sv'rt dårlig. Og det handlet om tid. Det hastet med å komme i gang, akkurat som det i dag haster med videreføringen. Mulighetene for å få et skikkelig sykehus i Midt-Norge blir svekket for hver dag som går. Akershus planlegger nå et sykehus som kanskje vil koste 50 milliarder, og når Stortinget skal fordele midler, kan vi tape i konkurransen om penger.

Han er varm i trøya nå, enda han nesten ikke har rørt kaffen. Og han er overraskende frittalende, kanskje fordi han er blitt pensjonist.

- Når man har en plassering og man er overbevist om at den er den beste, hvorfor pokker skal man bruke et titalls millioner på å utrede alternativer? Hvis ordet konsekvensanalyse var oppfunnet i steinalderen, ville vi fortsatt v'rt i steinalderen, sier han.

Det er den gamle, handlekraftige Arbeiderparti-mannen som snakker. En politiker av den gamle skole som mener at når et vedtak er gjort, er det ingen vei tilbake. Da er det på tide å få ting gjort.

Egentlig hadde han tenkt å sitte på sidelinjen og observere det som foregår, men engasjementet er for sterkt. Etter at Ukeadressa ringte, bestemte han seg for å ta bladet fra munnen.

Han sier sin hjertens mening om alle fordelene med RiT-planene, om sentermodellen, om pasienten i fokus, om miljøfordelen ved å legge sykehuset på Øya i motsetning til Dragvoll, for hvis sykehuset plasseres der, vil det føre til en sterk økning i privatbilismen. Han snakker om professorer som skriver lange kronikker i Adresseavisen samtidig som de innrømmer at de ikke vet mer om saken enn vanlige avislesere. Og han sier sin hjertens mening om Arbeiderpartiets siste krumspring. Så kritisk har han aldri v'rt før. Gjengaar har vokst opp med at partilojalitet er et 'resbegrep.

- Det er derfor jeg ikke har sagt eller skrevet noe om RIT 2000, av hensyn til partiet. Men som Haakon Lie sa: Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole, og det gjelder også i denne saken. I dag opplever vi at enkelte misbruker lojaliteten og gjør den til noe personlig. Lojalitet skal man ha overfor partiet, ikke overfor personer, sier han.

Før vi drar til Dragvoll, går vi rundt på området der Gjengaar fortsatt ser for seg et flott og banebrytende sykehus. Han snakker om arkitekturen og får den til å høres forlokkende ut når han sammenligner enkelte elementer med operahuset i Sydney. Han snakker om sentermodellen og pasienten i fokus og skildrer en ren idyll i kontrast til dagens monolittiske, ustyrlige sykehusstruktur. Gjengaar har mye erfaring som pasient, han har hatt hjerteproblemer og deltar blant annet i et RiT-prosjekt for diabetikere.

- I framtida får vi enda flere dagpasienter og mer poliklinisk behandling, og sykehus blir i enda sterkere grad en servicefunksjon som hører sentrum til, sier han.

Så drar vi til Dragvoll, ut av sentrum, ut på landet, forbi universitetssenteret til Stokkanhaugen. Der har vi utsikt til gedigne jorder som er i NTNUs eie, det vil si i Statens eie - og kanskje er det her de helst vil bygge sykehus.

På Øya var det regnbyger. Her oppe skinner sola, og kanskje er det betegnende for situasjonen?

Gjengaar bare smiler og svarer ikke på det.

- Har vi et nytt sykehus her om 20 år?

- Neei . . .

- Om 15 år da?

- Slett ikke. Det viktigste er uansett at vi får et sykehus som er riktig for pasientene, at man kan løse transportproblemene på en miljøvennlig måte.

- Er det viktigere enn plasseringen?

- Det henger sammen. Hvis sykehuset legges hit, er det mer enn 50 prosent sjanse for at vi får et gammeldags sykehus. Da kan vi også v're i den situasjon at Stortinget har 50 milliarder som de må fordele på mange prosjekter og vi taper i konkurransen. Da kan det hende at vi må til Italia eller Australia for å finne RIT 2000, for det vil opplagt bli bygd et eller annet sted, det er framtidas sykehusmodell.

Stedsvalget for det nye sykehuset har opptatt mange, men hver gang det er forsøkt diskutert, har Gjengaar sagt at det toget har gått. Et vedtak er et vedtak. Men så kom det noen og kastet om på alt og viste at et vedtak trenger ikke v're gyldig for alltid. Attpåtil var det folk fra Gjengaars eget parti. Og nå er vi kommet til det som kanskje er vanskeligst av alt for den gamle partisliteren som sier at han har levd for Arbeiderpartiet i 50 år.

- Staten har hele tiden v'rt med i planleggingen og det har aldri v'rt snakk om noe annet stedsvalg. Både statsministeren og helseministeren har nylig fastslått at sykehuset skal ligge på Øya. Men det har foregått et spill, og det har nok ikke først og fremst skjedd i Sosial- og helsedepartementet, men Kirke- og undervisningsdepartementet. Der ser de for seg Øya som Trondheims nye campus, sier Gjengaar, og dermed hengte han bjella på katten.

Trond Giske er skurken, hvis vi kan tillate oss et slikt begrep. Etter Gjengaars mening er det han som har påvirket Regjeringen til å vedta en midlertidig stopp i utbyggingen på Øya.

- Det er utspillene fra Giske som har skapt de store bølgene i denne saken. Helseministerens rolle er jeg mer usikker på.

- Ble du overrasket da nyheten kom?

- Jeg fikk en mistanke om at det kunne gå denne veien allerede for et halvt år siden, sier Gjengaar og sikter til at Arbeiderpartiet i Trondheim i november åpnet for en debatt om lokaliseringen av RiT. Han mener tydeligvis at Trond Giske var en sentral mann bak dette utspillet.

Ved jordene på Dragvoll forteller Gudmund Gjengaar plutselig om en figur fra gresk historie, om Alkibiades, som var statsmann og feltherre rundt 400 år før Kristus.

- Han var en blanding av dagens Thomas Giertsen og Carl I. Hagen; ung, pen og innbilsk og med store forførelseskunster. Athen var tidligere blitt styrt av de eldres råd, men han fikk makten. Athen overlevde ikke Alkibiades, sier Gjengaar.

- Hvem er Alkibiades i historien om RIT 2000?

Gjengaar smiler, men nøler. Til slutt sier han lavt: - Statsråden?