HER ER HELE PROPOSISJONEN:

1. Innledning
Det vises til den omtale som er gitt av RIT 2000-prosjektet i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og i Tillegg nr. 8 til St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. B.innst.S. nr.11 (2000-2001). Resultatet av denne behandlingen var at byggestart for prosjektet ble utsatt med henvisning til at en del usikkerhetsfaktorer ved prosjektet skulle n'rmere vurderes.

Etter at disse vurderingene er foretatt, og ut fra øvrig planleggings- og prosjekteringsarbeid som er gjennomført i den mellomliggende periode, framstår prosjektet med vesentlig høyere kostnader enn hva som lå til grunn for avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) fra høsten 1999, men også med høyere kostnader enn anslaget som forelå høsten 2000. Gjennomgangen har medført at risikofaktorene er redusert, men på noen områder er det fremdeles usikkerhetsfaktorer knyttet til prosjektet.

Med det opplegg som her presenteres står departementet fast ved at det skal realiseres en fullverdig universitetsklinikk i Trondheim. Etter en helhetlig vurdering av det foreliggende beslutningsunderlaget finner regjeringen igangsetting av utbygging av fase 1 på Øya forsvarlig. Men med det kostnadsoverslag som prosjektet nå framstår med, inklusiv gjenstående usikkerhetsfaktorer ved prosjektet, er det regjeringens oppfatning at prosjektet ikke bør igangsettes før det er foretatt en alternativ vurdering på et annet område.

Det legges opp til at en slik vurdering skal gjøres for et prosjekt plassert på Dragvoll i Trondheim. Det prim're formål med denne vurderingen er å få et bedre grunnlag for å konkludere om den ressursinnsats som det nå legges opp til på Øya er nødvendig for å ivareta de forutsatte formålene. Vurderingen vil også inkludere en helhetlig vurdering av løsningen for universitets- og høgskoleformålene og hvordan samspillet mellom disse formålene og sykehusdriften vil bli ivaretatt.

Sosial- og helsedepartementet legger derfor fram forslag til kostnadsrammevedtak for fase 1, med tilråding om igangsettingsfullmakt for første fase av RIT 2000 på Øya. Det forutsettes at det før igangsetting skal utredes et alternativt lokalisert prosjekt til Dragvoll.

Utredningen forutsettes gjennomført innen årsskiftet 2001/2002, hvoretter det tas endelig stilling til om utbyggingen skal skje på Øya eller ved alternativ lokalisering på Dragvoll. Det legges til grunn at et eventuelt alternativt prosjekt skal kunne gjennomføres innen samme tidsramme som ferdigstillelse av prosjekt på Øya. Hvis Dragvoll viser seg som et alternativ vil dette legges fram for Stortinget.

Det er Sosial- og helsedepartementets oppfatning at fase 1 av Øya-prosjektet er tilstrekkelig utredet, og at det isolert vurdert for denne fasen foreligger et tilfredsstillende beslutningsunderlag for vedtak om byggestart. For å få minst mulig forsinkelse dersom man velger Øya-prosjektet legger departementet derfor prosjektet fram for Stortinget for å innhente fullmakt om eventuell igangsetting, og også om de nødvendige fullmakter til å inngå avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Dette under forutsetning av at det viser seg at Dragvoll-alternativet ikke er aktuelt.

Avtalen fra 1999, og også Stortingets behandling den gang, var basert på et helhetlig prosjekt på 186.500 m² med et kostnadsoverslag på 7 275 mill. kroner. I det planleggings- og prosjekteringsarbeid som nå er gjennomført, og slik prosjektet nå foreligger, er det skilt mellom prosjektets fase 1 og den etterfølgende del av prosjektet. Denne inndelingen er det også orientert om i Tillegg nr. 8 til St.prp. nr. 1 (2000-2001).

For fase 1 og de to byggetrinnene som inngår der (Nevrosenteret, Kvinne-barnsenteret og Laboratoriesenteret) foreligger det ferdig forprosjekt, som fra departementets side også er vurdert i forhold til bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven med forskrift. Det er for denne delen av prosjektet det bes om fullmakt til eventuelt å sette i gang prosjektet. Når det gjelder det etterfølgende arbeidet vil departementet komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag dersom Øya-prosjektet skal realiseres.

Det foreligger ikke samlet kostnadsramme for det samlede prosjektet. Planleggingen som har v'rt gjennomført, har hatt utgangspunkt i 1999-avtalen, dvs de dimensjonerende forutsetningene som der er angitt, og utviklingsplanens prinsipper. Men departementet legger til grunn at det i dette arbeidet bør v're rom for å vurdere planene i forhold til foreliggende kunnskap, funksjonalitet og kapasitet inklusiv at det må sees hen til hvordan ulike løsninger påvirker prosjektets samlede kostnadsramme. Dette vil departementet komme tilbake til overfor Stortinget dersom Øya-prosjektet skal realiseres. Departementet vil for øvrig ha en gjennomgang med STFK når det gjelder oppgaver for RIT 2000 ut 2001, og hvordan det forslag som nå er framlagt bør påvirke organisasjonen.

2. Bakgrunn
Til grunn for RIT 2000-utbyggingen ligger avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) av 22.12.96, om ny universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000,
jf. St.prp. nr. 67 (1996-97) og Innst. S. nr. 281 (1996-97). Med bakgrunn i fylkeskommunens økonomiske evne til å gjennomføre utbyggingen, justerte anslag for kostnader og areal, og behov for endring i prinsipper for gjennomføring og styring av utbyggingen, ble det ført nye avtaleforhandlinger i 1999. Forhandlingene resulterte i en revidert avtale.

Revidert avtale mellom staten og STFK av 9.9.99 ligger nå til grunn for RIT 2000-utbyggingen. Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 11 (1999-2000). I henhold til avtalen av 1999 skal den nye universitetsklinikken bygges på Øya i Trondheim, i tilknytning til det eksisterende regionsykehuset. Avtalens kostnadsoverslag er 7 275 mill. kroner og brutto arealramme er 186.500 m², som fordeler seg med 49.500 m² på universitetsarealer og 137.000 m² på sykehusarealer.
Den samlede utbyggingen er planlagt å foregå over en lang utbyggingsperiode, hvorav de kliniske sentra forutsettes ferdigstilt i år 2010, totalprosjektet i år 2013/2014. Sykehuset skal i følge avtalen bygges etter en desentralisert sentermodell, hvor kliniske funksjoner og undervisnings- og forskningsfunksjoner skal integreres innenfor det enkelte senter. I henhold til avtalen ble utbyggingen inndelt i byggetrinn, hvor det enkelte trinn skal legges fram for og godkjennes av fylkesting og Storting på forprosjektnivå.

Statens beslutning om gjennomgang av prosjektet høsten 2000
Fylkestinget i Sør-Trøndelag behandlet byggetrinn 1 i juni 2000. Vedtaket som ble fattet innebar 168 mill. kroner høyere kostnader enn tidligere kostnadsanslag på bakgrunn av avtalens forutsetninger. Staten ble samtidig varslet om forventet kostnadsvekst også på øvrige byggetrinn. Med bakgrunn i det betydelige statlige finansielle ansvaret knyttet til prosjektet, mente departementet at den oppståtte situasjonen tilsa at det burde foretas en gjennomgang av enkelte sider ved prosjektet, før forslag om igangsetting av første byggetrinn kunne bli lagt fram for Stortinget. Stortinget ble orientert om denne beslutningen i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Hovedformålet med gjennomgangen var å få avklart om det forelå nødvendig trygghet for å be Stortinget vedta igangsetting av byggetrinn 1 av prosjektet, slik at utbyggingen kunne starte høsten 2000 som forutsatt. Videre ønsket departementet å få en bedre oversikt over prosjektets kostnader inklusiv den driftssituasjon som vil inntre når universitetsklinikken er ferdigstilt.

Resultat av prosjektgjennomgangen høsten 2000
Stortinget ble orientert om resultatene av prosjektgjennomgangen i Tillegg nr. 8 til St.prp. nr. 1 (2000-2001). På bakgrunn av gjennomgangen konkluderte departementet med at det ikke var tilrådelig å be Stortinget gi klarsignal for byggetrinn 1, men at man ville jobbe videre med det siktemål å fremme sak for behandling i Stortinget vårsesjonen 2001.

Departementet foreslo en ny byggefaseinndeling hvor de tre første sentrene Nevrosenteret, Kvinne-barnsenteret og Laboratoriesenteret - som var planlagt realisert sv'rt n'r hverandre i tid, blir behandlet samlet i en ny fase 1. Videre ble det konkludert med at RIT 2000-prosjektet kunne videreføres på Øya, og at det ikke var framkommet forhold som tilsa at det planlagte driftskonseptet (sentermodellen) ikke kunne legges til grunn for utbyggingen. Samtidig hadde gjennomgangen synliggjort en del forhold som måtte utredes ytterligere for tilfredsstillende avklaring før igangsettingsvedtak kunne fremmes for Stortinget.

Mer konkret gjaldt dette n'rmere redegjørelse for det valgte driftsopplegget herunder driftsøkonomiske konsekvenser, tomteforhold og utvidelsesmuligheter på Øya, og prosjektets fleksibilitet. Stortinget ble videre gjort kjent med at departementet hadde startet dialogen med fylkeskommunen med sikte på raskest mulig avklaring av forholdene som ble trukket fram.

3. Prosess
Sentralt i departementets arbeid har v'rt vurderingene av de forhold som det høsten 2000 var forutsatt at departementet skulle se n'rmere på, og i tillegg den eksterne kvalitetssikringen av fase 1 som også er gjennomført. I tillegg til vurderingene av de enkeltstående faktorene har det for departementet v'rt viktig å foreta en samlet vurdering av det faglige og kostnadsmessige bildet som prosjektet framstår med, inklusiv mulige usikkerhetsfaktorer.

Siste element som ble spilt inn til departementet var den eksterne kvalitetssikringen for investeringene i fase 1. Denne ble avgitt 21. mars 2001. Samtidig med at de ulike gjennomgangene ble foretatt har det v'rt ført drøftinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om en avtale for videreføring av prosjektet. Forhandlingene har v'rt ført med bakgrunn i fylkeskommunens henvendelse til departementet sommeren 2000, der det ble orientert om forventede kostnadøkninger, og der det ble bedt om drøftinger med staten om hvordan de forventede økte kostnadene skulle dekkes inn. I dialogen mellom departement og fylkeskommunen har også innspillene fra de ulike delutredningene v'rt temaer.

I tillegg var det også et tema hvordan en avtale kunne bygges opp, slik at behandlingen av spørsmålet om statlig eierskap til de fylkeskommunale sykehusene ikke skulle føre til utsettelse av saken, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Om lov om helseforetak m.m. Fra statens side ble det lagt vekt på at det før staten hadde avsluttet sin samlede realitetsvurdering av saken, kunne bygges opp en avtale som kunne ta opp i seg en eventuell positiv konklusjon om igangsetting av Øya-prosjektet. En vesentlig del av avtaleopplegget som det på en positiv måte ble arbeidet med, var videre et gjennomføringsopplegg for 2001 som ikke var avhengig av noen bestemt løsning på spørsmålet om statlig eierskap.

I og med at departementet ikke har funnet det riktig å kunne tilrå igangsetting av Øya-prosjektet, har det derfor ikke v'rt grunnlag for inngåelse av avtale nå. Meddelelsen om departementets standpunkt til realitetsspørsmålet ble gitt på møte med fylkeskommunen 7. mai 2001.

4. Oppfølging av saken

4.1 N'rmere om fase 1
Fase 1 inkluderer to kliniske sentra, Nevrosenteret og Kvinne-barnsenteret, og Laboratorisesenteret - som er et senter med tverrgående funksjoner. Av det planlagte totalarealet på 186.500 m² utgjør fase 1 omlag 82.000 m², som i all hovedsak er i overensstemmelse med forutsetninger i avtalen av 1999.

4.1.1 Investeringskostnader
RIT 2000-styret har anbefalt en kostnadsramme for fase 1 på 4 035 mill. kroner (50 pst. sannsynlighetsnivå, prisnivå nov. 2000, inkl. momsendring fra 01.01.2001 på 41 mill. kroner). Sammenholdt med tidligere måltall på bakgrunn av avtalens forutsetninger utgjør styrets anbefalte kostnadsramme for fase 1 en økning på 789 mill., tilsvarende omlag 26 pst. Videre anbefaler styret en marginavsetning på 315 mill. kroner for å øke sikkerheten for måloppnåelse i forbindelse med fase 1 opp til et 85 pst. sannsynlighetsnivå, til totalt 4 350 mill. kroner. Forslag til kostnadsramme inkluderer utstyrskostnader til sykehusdelen av prosjektet. Brukerutstyr til universitetsarealene inngår ikke i kostnadsrammen, og skal finansieres s'rskilt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Kostnadsøkningen skyldes dels at alle tre sentra som inngår i fase 1 nå framstår med høyere kostnader enn tidligere måltall, ref. fylkestingets varsling etter deres behandling av Nevrosenteret sommeren 2000. Den største endringen i forhold til tidligere kjente avvik er relatert til utstyrskostnader. Også innenfor øvrige tiltak (infrastrukturtiltak m.v.) er det en kostnadsøkning sammenholdt med tidligere måltall.
Utbyggingsmodellen med selvstendige bygg som skal bindes sammen med kulverter og broer, bidrar til at fase 1 får en relativt høy belastning med infrastrukturkostnader.

Med utgangspunkt i Finansdepartementets retningslinjer for store statlige investeringer (jf. Gul bok for 1999, kap. 7.4) er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av fase 1. Konsulenten (HolteProsjekt), som også tidligere har vurdert Nevrosenteret, framla rapport om fase 1 i slutten av mars 2001. Konsulenten konkluderer med at prosjektmaterialets grunnkalkyler virker i god overensstemmelse med deres egne vurderinger, men at usikkerheten og behovet for avsetninger til forventede tillegg er høyere enn hva RIT 2000 Fylkeskommunalt foretak (FKF) legger til grunn. På denne bakgrunn anbefales at prosjektets kostnadsramme settes høyere enn det styret for RIT 2000 FKF har anbefalt.

For å øke sikkerheten i prosjektet foreslår konsulenten et ytterligere påslag slik at rammen økes til 4 278 mill. kroner (50 pst. sannsynlighetsnivå), og samlet kostnadsramme settes til 4 538 mill. kroner (85 pst. sannsynlighetsnivå). Konsulenten identifiserer entreprisemodell/kontraktstrategi, prosjektorganisering og framdrift som de største bidragsyterne til usikkerhet ved prosjektet. Etter at rapport fra den eksterne kvalitetssikringen forelå, valgte RIT 2000-styret etter en samlet vurdering å øke sin opprinnelig anbefalte kostnadsramme med 50 mill. kroner, til 4 035 mill. kroner som beskrevet ovenfor, hvorav 41 mill. kroner som følge av endret mva. inngår. Styrets begrunnelse for anbefalt økning av kostnadsrammen med 50 mill. kroner ut fra markedsforhold.

Departementet finner det riktig å legge styrets anbefalte kostnadsramme til grunn for en eventuell avtale med fylkeskommunen om igangsetting av fase 1, hvorav 315 mill. kroner til marginavsetning inngår. I forhold til Stortinget har departementet funnet det riktig å framlegge tilrådingen fra den eksterne kvalitetssikringen, og dermed inkludere mellomlegget på 188 mill. kroner mellom styrets tilråding og konsulentens tilråding. Det forhold at styrets anbefalte kostnadsramme ligger noe lavere tilsier at det kreves s'rskilt oppmerksomhet rundt midlene i oppfølgingen av prosjektet for å unngå utilsiktet kostnadsøkning, og hvor disposisjonsretten ligger hos staten.

Med henblikk på mest mulig realisme i forslaget, har departementet likevel funnet det riktig å ta hensyn til vurderingen fra den eksterne konsulenten. Kostnader til pasienthotell og deler av forsyningssenteret inngår ikke i fase 1 og det prosjektet Stortinget nå får forelagt. Det skal bemerkes at dersom fase 1 realiseres på Øya vil det pga. sammenhengen i prosjektet v're nødvendig å realisere disse delprosjektene, og sakene vil bli forelagt Stortinget.

S'rskilt om utstyrskostnader
Avtalen av 1999 fastsetter en kostnadsramme for sykehusutstyr på 1 180 mill. kroner. Utstyr til universitets- og høgskoleformål inngår ikke i avtalens utstyrsramme, og skal finansieres s'rskilt over KUFs budsjett. RIT 2000-styrets anbefalte kostnadsramme for brukerutstyr fase 1 er 668 mill. kroner, som tilsvarer et avvik på 214 mill. kroner i forhold til måltall i henhold til avtalen. Den anbefalte kostnadsrammen for brukerutstyr er en nettoramme. Sammenholdt med måltall for totalprosjektet er kostnadsandelen for utstyr i fase 1 høy.

4.1.2 Oppfølging av statens usikkerhetspunkter
På bakgrunn av prosjektgjennomgangen høsten 2000 har STFK, på departementets oppfordring, utredet enkelte forhold i tråd med omtalen ovenfor. Gjennomgangen har synliggjort flere faktorer som gjør det nødvendig å sikre fleksibilitet mht. hvordan den resterende del av utbyggingen skal realiseres gitt igangsetting på Øya.

Driftsøkonomi
Det er gjennomført en delutredning av driftsøkonomiske konsekvenser som følge av det valgte driftskonseptet (sentermodellen) i regi av firmaet Agenda. I analysen sammenlignes driftskostnader i et referanseår (1999) med driftskostnader i et framtidig utbygget sykehus, forutsatt samme aktivitetsnivå. Rapporten synliggjør framtidig merbemanningsbehov for bl.a. anestesipersonell, og konkluderer med økte årlige driftskostnader i en størrelsesorden på 40 mill. kroner som følge av såkalte konseptrelaterte (RIT 2000-spesifikke) forhold i et ferdig utbygget sykehus, sammenlignet med dagens RiT. Utover dette er det pekt på faktorer som gir potensiale for forbedring og forverring. Beregningen er foretatt på bakgrunn av n'rmere angitte kriterier, og det hefter stor grad av usikkerhet ved disse. Også i rapporten kommenteres det at beregningene er heftet med høy usikkerhet.

I henhold til avtalen av 1999 forplikter STFK seg til å planlegge driften av det nye sykehuset slik at man oppnår en effektiviseringsgevinst, tallfestet til å gi en årlig innsparing i brutto driftskostnader på 100 millioner kroner (1997). Gevinsten er relatert til effektivisering av pasientprosesser og økt produksjon, og skal oppnås ved kortere liggetider, overgang til dagbehandling og bruk av observasjonssenger og pasienthotell. Mandatet for delutredningen har ikke v'rt å sannsynliggjøre dette, og et framtidig effektiviseringskrav står mao. ved lag.

I tillegg nr. 8 til St.prp. nr. 1 (2000-2001) understreket departementet viktigheten av forankring av prosjektet i sykehusorganisasjonen, og at man ville ha oppmerksomhet rettet mot dette i oppfølgingen av prosjektet. Utredningsarbeidet har hatt bred deltagelse fra fagmiljøet ved RiT, og beskrives som å ha bidratt til bedret forankring av prosjektet i sykehusorganisasjonen.

Tomtearealets fleksibilitet
Delutredningen om tomtearealets fleksibilitet illustrerer sykehusområdets potensielle utvidelsesmuligheter både innenfor dagens eiendomsgrense og reguleringsplan, og muligheter for erverv og omregulering i sykehusets randsoner. Per i dag er det et begrenset potensiale for påbygg, tilbygg og nybygg innenfor de fleste planlagte sykehuskvartaler på Øya. Gjennom erverv og omregulering vil utvidelsesmulighetene i sykehusets randsoner kunne utvides. Sykehusets randsoner beskrives som å kunne utvides betraktelig gjennom tomteerverv og omregulering. Slike tiltak vil medføre omreguleringsprosesser og kostnader. For tomtearealene som inngår i fase 1, gjenstår det noe uklarhet i tilknytning til tomten hvor Laboratoriesenteret skal realiseres. I følge STFK er det foreløpig kun gitt forhåndstillatelse til gjennomføring av gatebygging på den aktuelle tomten, men arealet er regulert til formålet.

Sengetun
Delrapporten gir en vurdering av fleksibilitetsaspekter ved innføring av sengetunmodellen, sammenlignet med dagens sengepostmodell. Fleksibiliteten i det nye sykehuset sies å ligge i å utnytte ledig kapasitet i andre sengetun.

Arbeidet konkluderer med at det ikke er funnet klare holdepunkter for at sengetunmodellen vil bli mer bemanningskrevende enn dagens sengepostmodell. Oppsummert viser delutredningen at sengetunene har mangelfull fleksibilitet slik de i dag er utformet, og det forutsettes å utvikle modellen. Viktige faktorer vil v're at det på minst ett rom i hvert sengetun skal v're mulig å sette inn en ekstra seng, og slik at det i hvert sengetun skal v're et to-sengsrom.

5. Samlet vurdering
Departementet står fast ved at det skal realiseres en fullverdig universitetsklinikk i Trondheim. Fase 1 av Øya-prosjektet er utredet og kvalitetssikret til forprosjektnivå, som er forutsatt som grunnlag for beslutning om igangsetting. Delutredninger på bakgrunn av departementets prosjektgjennomgang høsten 2000 har gitt bedret kjennskap til tidligere uavklarte sider ved prosjektet, og det er skaffet til veie bedre data når det gjelder RIT 2000-modellens mulige driftsøkonomiske implikasjoner og prosjektets fleksibilitet.

Samlet vurdert er det planlagte prosjektet av fase 1 på Øya gjennomførbart og departementet finner det forsvarlig å fremme sak om kostnadsrammevedtak for fase 1, med premisser knyttet til dette. Men prosjektets høye investeringskostnader, risiko relatert til framtidig drift, merbemanningsbehov m.v. tilsier at før igangsetting av selve utbyggingen er tilrådelig, bør det foretas en vurdering av et alternativt prosjekt. Vurderingene vil ta utgangspunkt i RIT 2000-prosjektet slik det foreligger, men det holdes åpent for endringer i disse forutsetningene dersom alternativer viser mulige lavere totalkostnader og bedre løsninger. Vi understreker to vesentlige rammer i utredningsarbeidet som skal gjennomføres; Utredningen skal v're gjennomførbar innen årsskiftet 2001/02, og et eventuelt alternativt prosjekt skal kunne ferdigstilles innenfor samme tidsramme som Øya-prosjektet.

Dette vil igjen sette rammer for hvor omfattende endringer som kan vurderes. Hensikten med utredningen er å få avklart hvorvidt det er realistisk og formålstjenlig med et alternativt prosjekt til lavere kostnader og risiko, ferdigstilt innenfor den forutsatte tidsramme.

Den alternative lokaliseringen som synes mest aktuell er Dragvoll. Her eier staten tomtearealer på om lag 1 300 mål, hvilket er betydelig mer enn behovene knyttet til sykehusutbyggingen. Behovet for eventuelle senere utvidelser kan således imøtekommes, og det vil også v're plass for randsonevirksomhet.

Statens eierskap til arealene og deres størrelse, i tillegg til en del eksisterende infrastruktur, god tilgjengelighet og relativ sentrumsn'rhet, er momenter som taler for at Dragvoll er det mest n'rliggende alternativet til Øya som lokalisering av universitetsklinikken.

En relokalisering av RiT og NTNUs medisinske fakultet til Dragvoll gjør det dessuten naturlig å vurdere å flytte dagens universitetsfunksjoner på Dragvoll til Øya. På denne måten vil eksisterende bygningsmasse på Dragvoll kunne utnyttes i forbindelse med en eventuell utbygging av universitetsklinikken her. Dessuten kan de lokaler NTNU og RiT i dag har på Øya delvis utnyttes til de universitetsfunksjonene som flyttes fra Dragvoll (HF og SV-fakultetene).
Vurderingen vil derfor inneholde en analyse av en slik relokalisering av universitetsaktivitet. Videre vil det v're naturlig å se planene om å realisere nye lokaler for helsefagutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i en slik sammenheng.

6. Videre prosess
Med det opplegg som her er presentert legges det opp til følgende aktiviteter i den kommende perioden:
- Det vil fram til årsskiftet 2001-02 bli gjennomført en vurdering av et alternativt utbyggingsprosjekt på Dragvoll. Sosial- og helsedepartementet vil ha ansvar for gjennomføringen av prosjektet, og det vil bli gjennomført i n'rt samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Det vil bli holdt kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune og andre lokale myndigheter om prosjektet, og det vil også v're viktig å ha den nødvendige kontakt med sykehusorganisasjonen (RiT). Likeens vil den nødvendige kontakt og medvirkning fra NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag bli etablert.
- Sosial- og helsedepartementet vil raskt ta kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune for å drøfte hvordan fylkeskommunen og RIT 2000- organisasjonen skal møte den foreliggende situasjonen. Viktige elementer i denne dialogen vil blant annet v're: Hva som er rasjonell håndtering av pågående planleggingsarbeid gitt de beslutninger som det legges opp til.

Den samlede håndteringen av organisasjonen med den usikkerhet som nødvendigvis vil foreligge fram til det avklares hva som videre skal skje med Øya-alternativet. Håndteringen av praktiske og økonomiske problemstillinger knyttet til forberedelsesarbeidet for fase 1. Spørsmålet om medvirkning også fra RIT 2000 organisasjonen i utredningsarbeidet som skal gjennomføres for Dragvoll-alternativet.

Departementet gjør oppmerksom på at det i den foreliggende situasjonen vil måtte brukes ressurser i 2001 som ikke gir effekt for prosjektet. Det understrekes at departementet gjennom denne dialogen ikke forutsettes å gripe inn i interne ansvars- og styringsforhold i forholdet mellom fylkeskommunen og RIT 2000 FKF.

Som det framgår nedenfor har departementet i denne situasjonen funnet det riktig nå å ikke gjennomføre større endringer i tilskuddet, basert på opplegget som nå foreslås. Men basert på den dialog som nå skal gjennomføres med fylkeskommunen kan det her komme endringer. Departementet vil overfor Stortinget komme tilbake til spørsmålet til høsten - når større klarhet foreligger.

Dersom Dragvoll ikke viser seg aktuell som alternativ inneb'rer departementets opplegg at det foreliggende Øya-prosjektet for fase 1 skal gjennomføres. Med henblikk på at det foreslåtte opplegget ikke skal føre til unødige forsinkelser foreslås det at Stortinget nå godkjenner kostnadsrammen for fase 1 på Øya og at departementet gis fullmakt til at det kan inngås kontrakter for gjennomføring av prosjektet innenfor den fastsatte kostnadsrammen. Departementet vil i så fall komme tilbake med forslag til nødvendige bevilgninger for 2002.

Dersom staten fra 2002 er eier av de fylkeskommunale sykehusene vil det ikke v're nødvendig med supplerende fullmaktsbeslutninger fra Stortingets side. Dersom det allerede i 2001 skulle vise seg at Dragvoll-alternativet ikke er aktuelt vil igangsetting av prosjektet v're avhengig av avtale mellom staten og fylkeskommunen. Dette vil også v're nødvendig dersom fylkeskommunen i 2002 er eier av sykehuset.

For også å møte denne mulighet foreslås at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å inngå avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune om at fylkeskommunen kan inngå avtaler og igangsette bygging innenfor fase 1 innenfor den fastsatte kostnadsrammen på 4 035 mill. kroner (50 pst. sannsynlighetsnivå) og marginavsetning på 315 mill. kroner.

Dette må skje under forutsetning av at staten bekrefter overfor fylkeskommunen at det samlede økonomiske opplegget og finansieringen for prosjektet skal sette fylkeskommunen i stand til å sikre at det samlede tilbudet til befolkningen er på nivå med øvrige fylkeskommuner, ref. at dette er en forutsetning som også ligger til grunn for 1999-avtalen.

Bevilgningsmessige konsekvenser
Faktisk utvikling i fjor innebar et lavere forbruk på 26,6 mill. kroner enn det som var lagt til grunn for bevilgningen. Bevilgning for 2001 foreslås derfor redusert med 26,6 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det tatt forbehold om mulige endringer i bevilgningsforslaget. Utviklingen i prosjektet gjør det vanskelig å fastslå bevilgningsbehovet i 2001. Selv ved en utsatt oppstart av utbyggingen vil det påløpe betydelige kostnader knyttet til prosjektorganisasjonen m.v.

Departementet vil senere komme tilbake til Stortinget om budsjettsituasjonen og eventuelle endringer. Departementet foreslår at midler på posten også kan nyttes til utredningsarbeid knyttet til vurdering av alternativ løsning i tråd med omtale. Behov i forbindelse med utredning av Dragvoll-alternativet anslås i størrelsesorden 10 mill. kroner, og dekkes innenfor SHDs og KUFs vedtatte budsjettrammer for RIT 2000 prosjektet.

Forslag til vedtak:
1. Det godkjennes en kostnadsramme for fase 1 for RIT 2000 på 4.538 mill. kroner inklusiv margin for prosjektet.

2. Under forutsetning av at den planlagte utredningen av Dragvoll-alternativet ikke viser seg aktuell gis Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fullmakt til å igangsette arbeidet med fase 1 av RIT 2000 prosjektet innenfor den fastsatte kostnadsrammen. Dersom Sør-Trøndelag fylkeskommune står som eier når dette eventuelt er aktuelt, gis de to departementer fullmakt til å inngå avtale med fylkeskommunen om at fylkeskommunen kan igangsette arbeidet med fase 1 innenfor den fastsatte kostnadsrammen.

(Hentet fra kap. 739 post 64, tilskudd til RIT 2000 - tekst ifm. revidert nasjonalbudsjett -100501)