- Dette gjelder ikke minst i forhold til å kunne gi tilfredsstillende forhold for studentene. Vi arbeider nå med å samle løse tråder for de tre første instituttene, slik at planene der ajourføres så presist som mulig. Dessuten vil vi se på hvilke provisorieløsninger ulike fremdriftsplaner kreve. Regjeringen har v'rt tydelig på at studentutvidelsen skal skje som planlagt, og det forholder vi oss til, sier Bovim.

Dekanus Gunnar Bovim
- Hundrevis av ansatte har lagt ned betydelig arbeid og engasjement i RIT 2000, er det bortkastet?

- Nei, heldigvis ikke. Mye arbeid har v'rt brukt til å definere hvilke behov
studentene har, og hvilke behov de tre første instituttene har for forskningsareal.

Dette arbeidet må gjøres uansett, og vi har faktisk satt i gang tenkeprosessene også i de gjenv'rende instituttene. Dette arbeidet er grunnleggende, og påvirkes lite.

I og med at vi ikke vet hva slags struktur et eventuelt universitetssykehus på Dragvoll skal ha, er det vanskelig å anslå hvor mye av arbeidet med konkrete bygningsløsninger som må gjennomføres på nytt. Dersom det blir flytting vil en del av dette v're bortkastet.

- Men, understreker Bovim, - foreløpig er det ikke gjort noen beslutning om at prosjektet skal flyttes, og kostnadsvurderingene vil jo blant annet v're avhengig av hvor mye arbeid som må gjøres om igjen.

Frykter svekket rekruttering
Vanskeligere er det å verdsette alt engasjement som er lagt ned i RIT 2000-planene. Bovim er redd for at utsettelsen svekker motivasjonen.

- Det ville v're løgn å si at ikke dette har betydning for engasjementet. Motivasjon er avgjørende - god undervisning og god forskning er ikke rutinearbeid, men avhengig av at motivasjonen er best mulig, mener Bovim. Han vet at mange i fakultetet har lagt ned betydelige ressurser på planlegging.

- Jeg er imponert over hvor kreative instituttene har v'rt og hvor spennende
løsninger for forskning og utdanning som er skapt underveis i prosessene, sier Bovim, som framhever utfordringen i å skape bedre undervisnings- og forskningstjenester.

De siste årene har rekrutteringen til fakultetet v'rt relativt god, men Bovim frykter for at den svekkes dersom vilkårene for forskning og utdanning blir dårligere.

- Det er selvsagt lettere å rekruttere til nye, moderne bygg enn til provisorier, sier Bovim.

Opptrapping sentralt for DMF
Gunnar Bovim våger ikke å spå utfallet av Dragvoll-utredningen.

- Nei, det er ikke mulig å si, men vi skal i alle fall sørge for at dataene som trengs blir best mulig. Fakultetet har gjennom hele prosessen v'rt lojale overfor de rammer vi arbeider innenfor, og det skal vi v're nå også. Men vi bør få en så kort utsettelse som mulig.

- Hva håper du blir resultatet?

- Jeg håper resultatet blir et best mulig universitetssykehus, raskest mulig og billigst mulig. Hittil har ingen vist at det skjer ved en annen modell enn sentermodellen eller på Dragvoll. Bakgrunnen er at 65 prosent av fakultetets arealer etter dagens planer skal v're ferdig i 2004/2005, sier Bovim.

- Da kan vi starte med 120 studenter, og det er viktig. Utsettes det, risikerer vi
nemlig nedbygging i stedet for oppbygging.

- Når det gjelder sentermodellen egner den seg sv'rt godt for utdanning og forskning. Dersom den skal fravikes, må det presenteres driftsmodeller som kan gi like gode løsninger for fakultetet, sier Bovim.