I et innlegg i Adresseavisen 19. juni skriver Trond Sand:

"Nye RiT er planlagt som et integrert universitetssykehus. For første gang skal medisinske og helsefaglige studenter få gode kliniske undervisningsarealer i umiddelbar n'rhet til den kliniske kjernevirksomheten.

Arealer til undervisning og forskning er planlagt n'r (og delvis integrert i) de kliniske arealer. Studenter og NTNU/HiST-ansatte har deltatt aktivt i planlegging og utforming av konkrete løsninger.

N'rheten til universitetets teknologiske miljø på Gløshaugen vil bidra til fruktbart forsknings-samarbeid i tråd med tradisjonen og fakultetets studiemodell og NTNUs forskningsstrategi.

Nye RiT har nå v'rt planlagt i mer enn 10 år. Sentermodellen synes spesielt godt egnet for at vi skal kunne nå mange av de mål som beskrives i de nye helselovene.

Flere pasienter skal behandles poliklinisk, liggetiden skal gå ned og derved skal sykehusets sengetall kunne reduseres selv om det totale antall pasienter som utredes og behandles øker.

Dette forutsetter en overføring av arbeidskraft fra tradisjonell sengepost til poliklinikk, dagbehandling og servicefag som f.eks. røntgen, MR og anestesi.

AGENDA-rapporten fokuserte derfor på en moderat økte driftsutgifter, s'rlig til anestesipersonell. Den totale økonomiske effekten av omstruktureringen ble dog ikke tallfestet i rapporten. Det kan etter min oppfatning fortsatt bli bedre helse for hver krone i en sentermodell enn i en tradisjonell "sykehusfabrikk".

Brukermedvirkningen har etter mitt skjønn v'rt omfattende og god i denne fasen av planleggingen. Hundrevis av engasjerte RiT- og NTNU ansatte har deltatt i grundige brukermøter sammen med pasientrepresentanter og RIT 2000-organisasjonens fagfolk.

De ansatte har således i avgjørende grad bidratt til å forme senterne i fase 1 i n'rt samarbeid med sine avdelings-, senter- og instituttledelser. Planer er jevnlig diskutert og kommentert i senterråd/klinikkråd, i allmøter og informasjonsmøter.

Uenigheter innenfor RiT/NTNU og mellom RiT/NTNU og RIT 2000-organisasjonen er diskutert åpent og de fleste utfordringene vi har møtt i fase 1 har fått gode nok løsninger.

Tilstrekkelig kapasitet for belastningsvariasjon i Nevrosenterets sengeområder kan etter all sannsynlighet etableres med relativt enkle midler innenfor gjeldende arealramme, f.eks. som ett to-sengsrom per sengetun.

Fagområdene i fase-2 senterne, som omfatter de tyngste medisinske og kirurgiske spesialiteter, har desverre ikke har kunnet starte sin egen detaljplanlegging. Dette har nok skapt problemer for forankringen av RIT 2000-prosjektet i deler av sykehusmiljøet.

Kritiske kolleger har dog fått plass til sine synspunkter i ulike interne og eksterne media og sentrale myndigheter har innrømmet at f.eks. sengetallet for disse senterne kan gjennomgås på nytt i fase 2.

Allikevel har de misfornøyde tilsynelatende fått gjennomslag for en midlertidig utsettelse. Det blir på den annen side hverken mer areal eller flere senger i prosjektet av en eventuell relokalisering, kun utsettelser og fordyring av planleggingen.

I verste fall stoppes utbyggingen av det nye universitetssykehuset for tiår framover. Er dette i befolkningens interesse? Jeg tror ikke det.

Alle sykehusets sentre har gjennomført starten på en spennende og krevende organisasjonsutviklingsprosess. RIT 2000-organisasjonen har gitt sitt bidrag, bl.a ved å gi fagmiljøene i fase 1 anledning til å utføre grundige analyser av fremtidige pasientforløp.

Samarbeidet om utvikling av nye RiT mellom sykehus, NTNU og RIT 2000-organisasjonen er utøvd i en felles utviklingsenhet. SINTEF-direktøren har allikevel (som privatperson?) nylig rettet hard kritikk mot prosjektet.

Kildene er uklare. Har han snakket med brukerkoordinatorene og de som har deltatt aktivt i planleggingen eller har han lyttet mest til negativ kritikk og et konsentrat av utfordringer?

Det er som kjent vanskeligst å spå om fremtiden. Bygge- og driftskostnader har i så måte fellestrekk med andre usikre størrelser som v'ret, renten og aksjekursene.

Store prosjekter som nye RiT, kan vanskelig gjennomføres uten slik usikkerhet. Konsulentfirmaene lever bl.a. av å dempe vår angst for fremtidens uforutsigbarhet.

Noen ganger lever de nok best av å planlegge et litt for lite og rimelig sykehus ("best case"), andre ganger forventer oppdragsgiver fokus på usikkerhetsmarginer ("worst case").

Ulik planleggingskultur forklarer nok delvis hvorfor RIT 2000 og fylket har pådratt seg de etterhvert velkjente budsjettoverskridelser. Det er faktisk vanskelig å forutsi kostnader og behov for senger i et sykehus 10-15 år før det skal stå ferdig.

Selvfølgelig må nye RiT derfor ha tilstrekkelige arealreserver. Nevrosenteret har mulighet for en slik økning innenfor gjeldende plan.

Kan en ny utredning gjennomført i løpet av 6-8 måneder i 2001 gi sikrere svar enn tidligere utredninger?

Utredningen må nødvendigvis sammenligne plan-, bygge- og driftskostnader samt alle faglige og samfunnsmessige konsekvenser ved Øya- og Dragvoll-alternativene.

Dette er en meget stor og utfordrende oppgave som trolig vil kreve en betydelig medvirkning bl.a. fra ansatte ved RiT og NTNU. Dette er jobb som mange ansatte nå i sjokkfasen kanskje vil kvie seg for å ta del i.

En slik reaksjon er meget forståelig, men det er ingen grunn til å gi opp. Hvis Øya er det beste alternativet vil det også vise seg i neste runde.

RiT-arealet på Øya er et meget attraktivt område. Det er derfor naturlig at andre vil ha hånd om denne tomten. Beboerne ønsker seg nok området regulert til boliger.

En utdanningsminister og Dragvollstudentene ønsker seg kanskje bort fra byens utkant og vil gjerne disponere Øya til universitetsformål?

Enkelte kommunale aktører vil kanskje ha tomten tilbake fra sykehusdrift for at kommunen skal kunne tjene penger på videresalg?

Det er allikevel godt dokumentert at RiT bør forbli på Øya, også av hensyn til miljø og byutvikling.

Det er derfor vanskelig å forstå at et mangfold av alternative og innbyrdes motstridende interesser kan stoppe den plan som tidligere er vedtatt i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Stortinget.

Det er viktig å understreke at Stortingets forventede nye vedtak om utsettelse også inneb'rer en betinget godkjenning av utbyggingen på Øya.

Hvis Dragvoll blir bedømt uaktuelt (av regjeringen) kan spaden stikkes i jorda i den tomten som er best egnet for oss som fremtidige pasienter, ansatte og studenter.

Midt-Norges befolkning fortjener et sentralt plassert moderne regionsykehus på Øya i Trondheim!"