Dette kan alvorlige følger  for  prosjektet Næringsutvikling i sykehussektoren (NÆRUS)

- Jeg frykter dessverre for at hele dette store helseprosjektet som vi har arbeidet med siden 1997, kan gå tapt, sier NÆRUS-leder Brita Steig til Adresseavisen. Hun har nå fått beskjed fra hovedkontoret i SND om at søknaden om tilskudd til drift av NÆRUS for 2002, legges på is inntil statsbudsjettet blir vedtatt.

Regjeringen og næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) foreslår i statsbudsjettet for neste år å kutte over 400 millioner kroner i tilskudd til SND. Regjeringen vil at n'ringsutviklingen heller skal skje i den enkelte bedrift og foreslår i stedet skattekutt.

SND-leder Arne Hyttnes har beregnet at med lån og tilskudd vil SND ha 1,7 milliarder kroner mindre å rutte for neste år. Når man i tillegg vet at SND-midler ofte utløser to ganger så mye privat kapital, kan så mye som fem milliarder kroner til nyskaping i norsk næringsliv falle bort neste år.

Ubenyttet marked

Planene om RIT 2000 ga startskuddet for Nærus som ble satt i verk for fire år siden. Bakgrunnen var at helsesektoren blir en stadig viktigere del av næringslivet, og er sentral innenfor utvikling av nye produkter og tjenester i et marked som vokser kraftig.

Norge ligger dårlig an når det gjelder denne typen industri. Vi kjøper inn fra utlandet for 14 av de 16 milliarder kronene norsk helsevesen bruker i medisiner og medisinsk utstyr hvert år. Koblingen mellom den medisinsk-tekniske forskningen ved NTNU og RIT 2000 var derfor den direkte årsaken til at Nærus ble satt i gang med Brita Steig som prosjektleder.

- Trondheim er i dag senter for denne satsingen her i landet, og kuttet i bevilgninger til SND vil derfor ramme Trøndelag ekstra hardt. Mange av de nye bedriftene og prosjektene innenfor dette feltet, finner vi også i Trøndelag. Derfor er det svært synd dersom dette nå stopper opp, sier Steig til Adresseavisen.

Mange av prosjektene som gjennomføres er såkalte Offentlige utviklingskontrakter (OFU) der SND bidrar med en tredjedel, bedriftene selv med en tredjedel, og det offentlige organet som skal ha utført tjenesten, betaler den siste tredjedelen. Så langt er det gjennomført og satt i gang ikke mindre enn 31 hovedprosjekter og 20 forprosjekter innenfor N'rus.

 Hittil er det brukt 140 millioner kroner der SND har stått for 46 millioner og RIT 2000 16 millioner kroner, mens resten har kommet fra bedriftene selv og andre norske sykehus. I tillegg arbeides det med å få i gang elleve nye prosjekter som har en kostnadsramme på nærmere 58 millioner kroner.

- Bevisst politikk

- Jeg er ikke i tvil om at dette er en bevisst politikk fra regjeringens side selv om jeg tviler på at Venstre og KrF støtter en slik politikk fullt ut. Vi kommer nå til å satse for fullt overfor Stortinget for å få stanset forslaget, sier fylkesvaraordfører Gunn Inger Løvseth (Ap) i Sør-Trøndelag som også er styreleder for SND i fylket, til Adresseavisen.

Brita Steig er selv aktiv Venstre-politiker i Stjørdal og Nord-Trøndelag:

- Som Venstre-politiker synes jeg dette er vanskelig. Nedskj'ringene til SND er sterkt beklagelig. Vi har behov for nyskaping her i landet, sier Brita Steig til Adresseavisen.

TRE BEDRIFTSEKSEMPLER

I løpet av 90-tallet vokste det fram flere bedrifter i Trondheim med basis i den forskning som foregår ved NTNU og Regionsykehuset (RiT). Flere av dem har vakt internasjonal oppsikt og mottatt en rekke priser for nye produkter.

Problemet med utvikling av medisinsk-teknisk utstyr, er at utviklingstiden er lang. Det stilles meget strenge krav til dokumentasjon før man kan sette i gang en kommersiell produksjon, og markedsføringen er dyr og mer komplisert enn for de fleste andre produktgrupper. Det man får igjen er tilgang til en av verdens mest kjøpesterke markeder som er mer eller mindre i konstant vekst, og der norsk industri i dag står svakt.

Slik ser tre av de fremste medisinsk-tekniske bedriftene i Trondheim på utsiktene dersom SND-bidraget forsvinner:

OptoMed:

Utvikler medisinske instrumenter basert på optikk og biofysikk. Har holdt på i tre år, og har åtte ansatte. Er fortsatt i en utviklingsfase.

Helt avhengig av kapitaltilgang fra SND, ikke minst for å få tak i privat kapital. Det offentlige bidraget utgjør i dag n'rmere ti prosent. Uten SND-tilskudd blir veien videre adskillig tyngre.

Vil ha det første kommersielle produktet klart for salg om ett år.

SCP (Scandinavian Customized Prosthesis):

Utviklet et nytt kunstig hofteledd basert på datateknikk med basis i NTNU og ortopedisk avdeling ved RiT. Etablert i 1991. Har ni ansatte.

Er ferdig med utviklingsfasen og hofteleddet er tatt i bruk i over 260 operasjoner.

Har brukt 30 millioner kroner til produktutvikling der SND har stått for en tredjedel med lån og tilskudd som har v'rt helt avgjørende. Går fortsatt med underskudd.

Har startet markedsføringen av produktet, og det krever betydelig kapital.

Våger ikke tanken på hva som vil skje hvis vi ikke lenger får midler fra SND. Da vil det oppstod en meget alvorlig situasjon for oss.

Mison:

Bedrift utviklet med basis i miljøet omkring bruk av ultralyd ved RiT. Ble etablert i 1998. Har 13 ansatte.

Har utviklet et nytt instrument. Benytter tredimensjonal ultralyd til bruk i kikkhullskirurgi i hjernen, og utviklet instrument for å hindre blødninger i bukhulen. Også det basert på ultralyd.

Har fått n'rmere ni millioner kroner av SND i risikolån, og det utgjør 25 prosent av finansieringen så langt. Har v'rt helt avhengig av Ofu-kontrakter (Offentlige utviklingskontrakter) fra SND.

Regner ikke med å tjene penger før om halvannet år. Blir langt vanskeligere å fullføre prosjektet dersom vi ikke lenger har SND-midler å ty til.

Kilde: Adsresseavisen

Dete er N'RUS:

Målet er å utvikle nye bedrifter med basis i helse- og sykehussektoren.

Landets regionsykehus, Radiumhospitalet og Sintef Unimed er med i prosjektet.

Så langt er det gjennomført 51 prosjekter der det er brukt 140 millioner kroner, mens 11 prosjekter til 58 millioner er under vurdering.

SND (Statens n'rings- og distriktsutviklingsfond) står for 50 pst. av finansieringen, Sør-Trøndelag fylkeskommune 30 pst, og RIT 2000 står for 20 pst.

Prosjektene finansieres i fellesskap av SND, bedriftene selv og de enkelte sykehus, stort sett med en tredjedel hver.