Når Midt-Norge ved nyttår smelter sammen til èt regionalt foretak, blir det med struktur som i et konsern. Det regionale helseforetaket på Stjørdal får seks datterselskap; lokale helseforetak med pasienten i sentrum. Enigheten om ny organisering av spesialisthelsetjenesten i Norge er stor, selv om det for noen går for fort.

- Omorganiseringen går fortere enn normalt i offentlig sektor. Det skjer noe hele tiden og vi skal v're ferdig med første fase til nyttår. Det ville v're dumt å utsette denne prosessen, og lengre ventetid ville føre til usikkerhet omkring spørsmål knyttet til eierskap. Nå er vi i gang, og om det skulle skj're seg vet vi hvem vi kan legge skylden på, sier styreleder Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge RHF. Sykehusene er ikke lenger fylkeskommunens ansvar, men statens. Hovedoppgaven til RHF er å samordne virksomheten i helseforetakene de eier, med sikte på hensiktsmessig og rasjonell ressursutnyttelse.

Seks foretak

Fra å v're ni sykehus blir det nå seks. Foretaksinndelingen skjer uten at arbeidsplasser går tapt eller sykehus legges ned. Omleggingen av sykehusstrukturen i Midt-Norge skjer på grunn av helsereformen Stortinget vedtok i april. I all hovedsak dreier det seg om organisatoriske endringer, endringer som har som mål å korte ned ventelistene og bedre på kvaliteten pasientbehandlingen. De fire sykehusapotekene ved RiT, Kristiansund, Molde og Ålesund blir et foretak under RHF, mens ambulansetjenestene og AMK organiseres under de enkelte helseforetakene.

- Målet har v'rt å lage foretak som fungerer best mulig ut i fra de kriteriene som er lagt til grunn, og hvilke utfordringer som skal løses. Ingen av beslutningene rundt sykehusstrukturen i Midt-Norge har v'rt enkle, men vi har kommet fram til en inndeling som vi mener er til beste for alle parter, forklarer Hellandsvik. Han legger til at dette er unik reform som, til tross for omfanget likevel sikrer arbeidsplassen til de fleste ansatte. Det er sv'rt få som trenger å v're redd for å miste jobben; ansatte i fylkeskommunen får tilbud om jobb i lokale eller regionale helseforetak, andre kan få overgangsløsninger som sikrer dem.

- Fra 1. januar 2002 tar vi ansvaret for alle som tidligere har jobbet med helse i fylkeskommunen, forsikrer Hellandsvik. Han er inneforstått med at han skal v're styreleder for et gigantforetak de neste to årene, men hevder bestemt at dette vil v're til det beste for alle parter. Pasientens beste er fortsatt helsesektorens viktigste målsetting, og med den nye reformen får foretaksledelsen virkelighet muligheter til å utøve ledelse.

Mastodonten i Midt-Norge

Foreløpig er det tre foretak i Sør-Trøndelag; Regionsykehuset i Trondheim og Røros sykehus, Psykisk helsevern og sosiale tjenester (PST) og Orkdal Sanitetsforenings Sykehus (OSS). Styret i RHF understreket at dette er en foreløpig løsning. I løpet av to år skal alle disse foretakene samles under en paraply. Det vil si et datterselskap av Helse Midt-Norge RHF med n'rmere 8000 ansatte.

- Både PST og OSS vil profitere på å bli en del av RiT. Det er ikke snakk om sammenslåing, men å bli et foretak med felles målsettinger og muligheter, sier RiT-direktør Valborg Sund.

- Allerede i dag har vi forpliktende avtaler med OSS. Vi har behov for små, spesialiserte sykehus, men er inneforstått med at fylkeskommunen må forhandle ferdig før de blir en del av RiT, fortsetter Sund.

Hun har stor tro på den nye foretaksmodellen, og mener dette inneb'rer positive endringer både for ansatte og pasienter.

- Sykehus er til for pasientene, ikke et tilbud for de ansatte. Klart det blir en krevende oppgave å lede en bedrift med flere tusen arbeidstakere, men vi satser fortsatt på en desentralisert modell med selvstendige senter som har egen ledelse. Her er det driftsdirektører med stor grad av ansvar, og vi vil få større frihet til å gjennomføre ting enn tidligere, tror Sund. Hun mener omorganiseringen medfører konkurranse mellom foretakene i regionen, noe som vil komme pasientene til gode.

- Utfordringen blir hva det enkelte sykehus skal gjøre, og til hvilken pris. Foretakene i distriktene vil kunne konkurrere på å v're i n'rmiljøene, mens vi er bedre på kvalitet. Dersom køen er kortere på Innherred betyr det at folk velger seg dit. Dette vil skjerpe oss andre i å bli gode på levering, forklarer Sund.

RIT 2000 og psykiatrien

Styret i RHF har vedtatt å utsette vedtak om RiT 2000 i foretaksmodellen, men Sund ønsker sammenslåing. Organiseringen slik den er i dag er kunstig, men det er fornuftig å avvente vedtak til Sosial- og helsedepartementet har vedtatt beliggenheten til RiT 2000.

- Hva med de ansatte oppe i alt dette?

- De arbeider som dyr, og jeg merker stor slitasje både hos administrasjonspersonalet og blant helsepersonell. Men alle stiller opp positivt, og tror strukturendring kanskje kan bedre deres hverdag. Denne reformen må skje fort. Bort med grensene

Mens nabofylkene har slått sammen psykiatri og somatikk, har Sør-Trøndelag skilt de to enheten. I løpet av n'rmeste framtid ønsker Helse Midt-Norge RHF en integrasjon av PST i RiT, også for å gi psykisk syke retten til en anerkjent sykdom.

Sund påpeker at for psykiatrien vil det v're et fortrinn å kunne sende pasienter til RiT i stedet for til for eksempel Østmarka. Dette vil v're en del av prosessen som må til for å skape likeverd mellom somatiske plager og psykisk sykdom.

- I fagmiljøene er det ingen tvil om at grensene mellom psykiatri og somatikk er vage. Nå ønsker vi en samordning mellom disse enhetene, sier styreleder Hellandsvik.

Direktør Stein Sundmoen ved PST er ikke overrasket over vedtaket om å bli en del av RiT.

- Jeg har problemer med å se det revolusjonerende i en slik sammenslåing. Vi har aldri v'rt i hver vår leir - målet er pasientbehandling, insiterer Sundmoen.

- Hvilke utfordringer står dere overfor?

- Alt i dag har vi et stort arbeidspress, og jeg kan ikke si at jeg ser den store effektiviseringsgevinsten. Jeg tviler på om de klarer å slå oss sammen med RiT i løpet av n'r framtid, sier Sundmoen

- Har dere hatt medbestemmelse?

- Jeg føler ikke at vi er tatt med på råd eller drøftelser, til tross for samtaler med Hellandsvik.

- Er dette et savn?

- Vi har slått oss til ro med dette og akseptert at det må v're slik, men vi ser at det kommer til å bli en alvorlig stor organisasjon. Det kan v're skremmende for de andre lokale foretakene. Utfordringene ligger i få til dette, og i tillegg prioritere pasientbehandling.Må v're positive

Hva med Orkdal?

Ledelsen ved Orkdal Sanitetsforenings Sykehus har vist seg å v're de mest skeptiske til sammenslåingen, men fungerende direktør Bjørg Petersvik er opptatt av å v're positiv til endringene. Hun er, som de fleste andre i ledelsene rundt om i regionen, lojal til styrevedtaket fra RHF.

- Integreringsmodellen gir oss mange muligheter. Slik jeg oppfatter det er det ingen retningslinjer for hvordan modellen skal v're. Vi er forberedt på at verden er i endring, og innser at også sykehusene må gi rom for omstrukturering for framtiden. Med IKT og muligheten som ligger i telekommunikasjon kan mye skje i helsesektoren, påpeker Petersvik.

Hun tror inndelingen til helseforetak er et viktig steg på veien for framtidens sykehus, som også vil få en funksjonsfordeling. Petersvik vet at det er områder OSS er bedre på enn andre, og mener dette er rette veien å gå. Sammenslåingen gir en unik mulighet til å tenke regionalt og spesialisert, selv om det fortsatt må v're en lokal forankring i sykehusene.

- Pasientene blir ulikt syke. Noen trenger rask behandling, andre er langtidssyke. Her ligger det en utfordring i å kunne skape et tilbud som tilfredsstiller alle, understreket Petersvik

Fornøyde i Nord-Trøndelag

Ved nyttårsskiftet skal Innherred sykehus på Levanger og Namdal sykehus, Namsos,
ha felles administrasjon. Vedtaket var som forventet for ledelsen ved begge sykehusene, og alle parter er fornøyde.

- Dette er en fornuftig beslutning, sier fungerende direktør Sven Arne Stafto ved Namdalen sykehus.

- Hva gjør dere nå?

- Vi forbereder prosessene for sammenslåing av administrasjon og en felles organisasjon, men avventer noe til RHF har valgt styre og laget vedtekter for drift. Vi arbeider med saken, og tror alt vil v're klart til første januar 2002. Det har v'rt en møysommelig prosess; administrasjon og ledelse kommer til å merke store forandringer, men det er spekulasjoner i dag å si hva dette inneb'rer, fortsetter Stafto som understreker at de er lojale og åpne for endringer.

- Reformen er godtatt, nå gjelder det å få spilleregler vi kan følge. Det er ikke tatt noen beslutninger som berører pasientene foreløpig.

Kritisk fylkessykehusdirektør

I Møre og Romsdal fylke er det vedtatt at en administrasjon deles opp i to foretak. Fylkessykehusdirektør Leon Aurdal stiller seg spørrende til vedtaket. For knapt et år siden startet fylkesadministrasjonen omstrukturering av sykehussektoren, og laget en felles administrasjon i fylkeshuset.

- Vi hadde som målsetting å utnytte ressursene best mulig og var kommet godt i gang med endringene, derfor er vi kritiske til at styret i RHF har vedtatt å lage to foretak, sier Aurdal. Fylkeskommunen mente at en ledelse må v're det beste for sykehusene i fylket, styret i RHF mente noe annet.

- Våre endringer tilhører fortiden. Fra i dag av skal vi forholde oss lojale til styrevedtaket og jobbe for å komme i mål, konkluderer Aurdal.

Tilfredshet på sykehusene

Mens Aurdal er kritisk til RHF viser det seg at de fire sykehusene er tilfredse med den nye inndelingen. Fylkessjukehuset i Ålesund og fylkessykehuset i Volda blir et foretak, mens sykehusene i Molde og Kristiansund blir det andre.

- Vi er sv'rt godt fornøyd med vedtaket. Vi mener at dette er den beste modellen ut i fra de vurderinger styret har lagt til grunn. Per i dag har Ålesund og Volda et godt utviklet samarbeid, og nå har de mulighet til å videreutvikle dette. Geografi og kultur binder sammen, s'rlig nå når gamle forvaltningsstrukturer er borte, sier sykehusdirektør Astrid J. Eidsvik ved Ålesund sykehus. Hun mener at fylkesgrenser er uvesentlig når man tenker på menneskenes beste og tror at kvaliteten på sykehusets tjenester vil bli bedre.

- Frykter du at dere mister arbeidsplasser?

- Her er det lite å hente. Vi har knapt med arbeidsplasser slik det er i dag. Med disse endringene får vi behov for å øke administrasjonsstaben, sier Eidsvik. Hun har oppfattet Hellandsvik som en grundig styreleder som har satt seg inn i de forskjellige enheters ønsker og behov.

- Han har møtt oss og kommet fram til løsninger alle kan leve med. Vi føler stor grad av lojalitet til dette, og mener det blir bra.

Sterke og synlige ledelser

Også ved Kristiansund sykehus er de tilfredse med foretaksinndelingen.

- Alle er godt fornøyde med utfallet. Forutsetningene for å få dette til å fungere er synlige og sterke ledelser. Diskusjonen går om hvor ledelsen skal ligge, men i slike settinger må de v're overalt. Like mye i Molde som i Kristiansund, Ålesund og Volda. Utfordringene er å få fagmiljøene til å fungere, få dem til å samhandle, skape engasjement og ha en best mulig utnyttelse av ressursene. Alle må v're åpne for å se muligheter og ikke begrensninger, sier direktør Einar Myklebust ved Molde sykehus.

- Reagerer du på tidsaspektet?

- Prosessen går veldig fort. Man kunne ha valgt forskjellige strategier, men jeg tror dette er den riktige måten å gjøre det på. Jeg tror dette blir bra og morsomt med tid og stunder, fortsetter direktøren. Han er frykter ikke at gigantforetaket RiT skal bli en konkurrent om midlene.

- Vi er alle helseforetak. Noen store, noen små. Målet er pasientens beste. Vi kan ikke kjempe mot hverandre, men samarbeider og drar nytte av hverandres erfaringer og kompetanse.

Ingen konkurser, ingen profitt

De nye helseforetakene ledes av et styre og en daglig leder som står ansvarlige for drift og resultater. Hver enhet får egen økonomi, som et aksjeselskap, og skal følge regnskapslovens prinsipper.

- Dette er å regne som rene forretningsforetak med disposisjonsrett. Her er det opp til hvert helseforetak å tenke rasjonelt og strategisk, og det er ikke slik at store vil «spise» de små. Tvert i mot, her er det lagt opp til samarbeid. Ta for eksempel Volda og Ålesund; når de får felles administrasjon får de også flere fasiliteter sammen. Volda bør se på dette som en mulighet til videreutvikling, heller enn å diskutere nedleggelse, forklarer Hellandsvik. Hensikten med reformen er å beholde sykehusene, men skape større enheter for å styrke tilbudet og gi pasientene flere muligheter.

- Dette er foretak som eies av staten. De kan ikke gå konkurs og det er ikke lagt opp til profitt. Men om et sykehus går med eksempelvis ti millioner i overskudd et år er dette penger som går tilbake i deres pott, de beholder pengene til å oppgradere seg og stille sterkere i konkurranse om best mulig tilbud.

- Mange vil ha det til at prosessen er lite demokratisk. Det er ikke lenger fylkespolitikerne som avgjør helsetilbudene i regionene?

- Nei, men vi er likevel underlagt overordnet politisk kontroll, noe som blant annet medfører begrenset frihet når det gjelder større virksomhetsendringer, sier Hellandsvik.

Flertallet i Den Norske L'geforeningen er positive til helsereformen. Styremedlem i Helse Midt-Norge RHF, overlege Helge Haarstad ved RiT, tror dette skyldes at man får skilt sykehusene fra fylket. Han vet at flere har prinsipielle innvendinger mot den lite demokratiske gjennomføringen av reformen, men tror i det lange løp dette blir en mer ryddig forvaltningsmodell.

Utfordringene for styret i Helse Midt-Norge RHF blir i ukene som kommer å sette sammen styrene for de lokale helseforetakene, lage retningslinjer og vedtekter, samt å lokalisere administrasjonen. I tillegg skal det ansettes en daglig leder for Det Regionale Helseforetak, med hovedsete på Stjørdal. Hellandsvik forteller at mange interessenter har meldt seg. Lederen må v're et menneske med spesielle kvalifikasjoner.

- Lederen må v're en blanding av John Wayne og Mor Theresa; v're tøff og modig, ydmyk og villig til å ta upopul're beslutninger, sier Hellandsvik som ønsker synlige resultat av reformen alt innenfor en toårsperiode. Han ønsker ikke at helsereformen skal skje i det stille, men at folk skjønner at det skjer noe viktig som angår oss alle. Innen sommeren 2002 skal rundt 30 personer v're på plass i Stjørdal, til sammen 40-50 ansatte er planen for Helse Midt-Norge RHF.