Likevel var det stor framtidstro som preget RIT 2000s administrerende direktør og rundt hundre andre  deltakere på seminaret i Trondheim 6. og 7. november. Temaet var universitetssykehusets andre byggefase (se under)

 

Byggefase 2:  Denne delen av det nye sykehuset består av: 1) Bevegelsessenteret 2) Akuttsenteret 3) Abdominalsenteret 4) Miljøsenteret 5) Hjerte-lungesenteret 6) Psykiatrisenteret, samt en rekke fellesfunksjoner. Skissen viser dagens senterplassering, og det må tas forbehold om endringer.

 - Løft blikket

- Nå må vi løfte blikket, se framover og legge frustrasjoner bak oss, var oppfordringen fra RiT-direktør Valborg Sund til utsendingene fra sykehus, universitet, psykiatri, forvaltning, forskning og RIT 2000-prosjektet. Ifølge Sund gjelder det å l're av feil og forankre de videre planene i fagmiljøet slik at vi får et driftsøkonomisk, effektivt og trygt sykehus så fort som mulig.

- Vi er enige om at nye RiT skal organiseres rundt pasienten. Nå innledes en planprosess som må preges av samhandling og gjensidig respekt. Vi har ikke råd til flere ødeleggende omkamper, sa Valborg Sund da hun åpnet seminaret.

Tall - tall - tall

Sjefskonsulent Ivan Lund Pedersen fra Ementor, Danmark "advarte" forsamlingen:

 - Sykehusplanlegging er ikke opphissende. Det er komplekst og vanskelig og handler om tall, tall og tall. Så gjelder det å bli enige om størrelsene og planlegge sykehuset deretter, sa Lund Pedersen.

Hensikten med seminaret var nettopp å skape felles forståelse for grunnleggende tall i revidert hovedfunksjonprogram (HFP) for fase to i sykehusutbyggingen. Dette er et sentralt dokument som gir en samlet innholdsoversikt over sykehuset. Dagens HFP er fra 1999, basert på data fra 1994 og 1995. Nå skal tallene oppjusteres til år 2000 og så langt som mulig framskrives til 2020. HFP skal v're et verktøy for utbygger og godkjennende myndighet for å utarbeide rammer for investeringer og driftsøkonomi. Dette er et arbeid som må gjøres uavhengig av hvor nye RiT blir plassert.

RIT 2000-modell før jul

Den nye toppsjefen for Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik, roste seminaret for å holde kursen når det butter imot. Han sa at ambisjonen fortsatt er å bygge et sykehus "et sted i byen" og mente RIT 2000-prosjektet burde bedømmes etter dets korreksjonsmuligheter.

- For meg framstår det som meningsløst å angripe prosjektet ut fra dagens vaktlister innen røntgen og anestesi, sa Hellandsvik. Han la imidlertid vekt på at utbyggingskultur og driftskultur må forenes bedre enn i dag. Forsøk er gjort, men resultatet er ikke godt nok, mente den nyansatte helsedirektøren. Før jul vil den framtidige organisasjonsmodellen for RiT/RIT 2000 vil bli avgjort, men strek er fortsatt ikke satt for innspill, forsikret Hellandsvik som så for seg fire alternativer:

1. RIT 2000 fortsetter som eget foretak

2. Utvikling og utbygging går inn i en ny RiT-struktur, underlagt det nye RiT-styret som forsterkes med utbyggingskompetanse.

3. Utvikling organiseres under RiT, men utbygging inngår i det regionale foretaket.

4. Både utbygging og utvikling sorterer under regionforetaket.

Dagbehandling en utfordring

Professor Harald Buhaug fra Sintef tok for seg "ikke-erkjente forbedringsmuligheter" i dagens RiT. Også Buhaug advarte mot for skråsikre framskrivinger, men mente et klart framtidstrekk er overgangen fra døgnopphold til dagopphold - og kortere liggetider. Dessuten vil ny medisinsk teknologi gi bedre klinisk effekt, mindre risiko og bivirkninger, mer skånsomme prosedyrer og raskere kliniske resultater.

Denne langtidstrenden vil fortsette. Buhaugs spådom var bl.a. at om 10 - 15 år vil de aller fleste pasienter i gruppen elektive (planlagte) opererte pasienter v're dagpasienter, hvis de er under 70 år. Dette er en utvikling som krever betydelig omorganisering og effektivisering, sa Harald Buhaug.

Avdelingsleder Helge Torgersen fra Cap Gemini Ernst & Young  opplyste at også det økonomiske refusjonssystemet i stadig større grad vil oppmuntre til dagkirurgi og annen dagbehandling. Men selv om denne aktiviteten har vokst på norske sykehus, er vi på ingen måte noe foregangsland. Danmark ligger f.eks. langt foran oss. En ekstra utfordring for RiT er å sette fart i den indremedisinske dagbehandlingen. Der ligger sykehuset godt under landsgjennomsnittet, sa Torgersen som også la stor vekt på fulldigitalisering og bruk av pasienthotell.

Forebygging sparer

Avdelingssjef Bjørn Hilt fra Arbeidsmedinsk avdeling mente sykehuset måtte tenke nytt omkring forebygging og helsefremmende arbeid. Han trakk fram det store "helseparadokset" som inneb'rer at vi bruker mer ressurser på denne sektoren enn noen gang - uten gode nok gevinster. Ifølge Hilt var det heller ingen grunn til å tro at helsevesenet de neste tjue åra kan vente den samme økende ressurstilgangen. Derfor bør  sykehuset satse på forebyggende medisin - masseopplysning og folkehelse - som et supplement til den kliniske aktiviteten, sa Hilt.

Ukritisk tro på teknologi

Sjefsforsker Odd Søreide, Senter for medisinsk metodevurdering, advarte seminardeltakerne mot ukritisk tro på forskning, utvikling og teknologi. På det amerikanske markedet presenteres det nå femten nye medisinske produkter hver dag! Månedlig kommer det åtte nye modeller. Det publiseres tusenvis av uholdbare artikler.

- Dere bør revurdere synet hvis dere tror at det bare er teknologikunnskap som driver utviklingen framover. Ofte er det motsatt. Ny teknologi gjør ofte mer skade enn gagn og sparer ikke ressurser. Tvert om produseres det bare flere pasienter, unødvendig behandling og mer bekymring, sa Søreide. Han gikk kraftig ut mot "samrøret" mellom medisinsk industri og sykehus/universitet. Her er det alt for tette bindinger og ingen debatt i Norge.

- Jeg er altså ikke overbevist om at vi kan planlegge ut fra kunnskap. Sykehusene stoler på sine fagfolk, og de er glimrende yrkesutøvere. Men problemet er at de mangler kritisk perspektiv. Her har RIT 2000-prosjektet muligheter for en annen tiln'rming. Når det skal innføres ny teknologi, bør spørsmålet v're: Hvilken nytteverdi har dette? Jeg ønsker ikke å stoppe utviklingen, men ønsker sykehus med en kollektiv refleksjon. Dette er et ledelsesansvar. Ledelsen må styre (ikke kontrollere) livet i sykehuset. De kan ikke abdisere, påpekte Odd Søreide.

Arrogansen må vekk

Helse- og sosialombud i Sør-Trøndelag, Nils Hybertsen, får mengder av reaksjoner fra pasienter med dårlige erfaringer fra sykehus. Men sjelden er det den kliniske behandlingen de klager på. Misnøyen skyldes hovedsakelig at pasienten og pårørende ikke føler seg "sett" og at helsearbeiderne ikke snakker nok med dem. Kort og godt mangel på kommunikasjon og kanskje også folkeskikk.

- Dette må selv de mest biologisk orienterte legene ta til seg, sa Hybertsen som selv har foretatt et eksperiment på RiT: Som pårørende gikk han inn og ut av sykehuskorridorene i en uke uten å "melde seg", for å se om noen av de ansatte tok kontakt med ham. Det gjorde de ikke...

Arrogant er et ord går igjen i henvendelsene til helseombudet. Når klagerne følger seg oversett eller nedlatende behandlet, bruker de dette uttrykket. Om 20 år, vil pasienter reagere på arrogante helsearbeider slik dagens kvinner reagerer på kjønnsdiskriminering, sa Nils Hybertsen.

Mindre "skreddersøm"

Etter foredrag , debatt og gruppearbeid blir innspill fra seminaret, (Grunnlagsmateriell 1) og  (Grunnlagsmateriell 2) nå behandlet videre i styringsgruppa for Felles utviklingsenhet. Den ledes av direktør Valborg Sund og består av de samarbeidende partene RiT, NTNU, PST og RIT 2000. Sekretariatet i Felles utviklingsenhet ledes av Jan Eirik Thoresen, medisinsk sjef RIT 2000. Under seminaravslutningen gikk Thoresen gjennom hovedtrekkene i den lange planprosessen som nå er innledet for byggefase 2. Her er det mange aktører og mange kompliserte spørsmål som må avveies. Det er derfor viktig å gå fram i riktig rekkefølge.

RIT 2000s administrerende direktør, Inge Fottland tok til seg innvendingene mot deler av prosessen i første byggefase, og sa at han ønsker en konstruktiv, åpen og grundig prosess, med Felles utviklingsenhet som "rydder". Ifølge Fottland vil dessuten verden se annerledes ut fra 1. januar, både organisatorisk og styringsmessig

Men uansett blir det en tøff kamp for det nye sykehuset, og det er et stort paradoks å planlegge fram mot 2020.

- Den som ser fem år fram, er dyktig. Det er vanskelig å strekke seg lenger, og nesten en akrobatisk umulighet og skue tjue år framover, sa Fottland. Han mente svaret derfor må v're mindre "skreddersøm" og fleksible bygningsløsninger sammen med en robust, endringsdyktig organisasjon.

RIT 2000-sjefen framholdt at gode ideer fra seminaret ikke burde vente ti år på realisering. Da vil ideen trolig ikke v're like god. Fottland lovte ellers bl.a. å avklare i løpet av en måned tid hvem som fører hva videre. Og i forhold til det ømtålige temaet rehabilitering sa Inge Fottland at det vil bli behandlet på et eget seminar første kvartal neste år, sammen med Helse Midt-Norge.

ÅTTE DELTAKERE OM FASE 2-SEMINARET:

Henrik Sandbu, avdelingssjef ortopedisk avdeling:

- Vi diskuterer veldige viktige spørsmål på konferansen som handler om hva RiT skal drive med i framtida. Selv om vi har noenlunde sikre befolkningsframskrivinger, er likevel grunnlaget høyst usikkert fordi mange andre faktorer påvirker hvordan sykehuset skal utvikle seg. Dette må vi forholde oss til. Vi må altså planlegge usikkerheten, men vi vet ikke hva den er. Derfor må sykehuset v're så fleksibelt at det kan fange denne usikkerheten.

Min største redsel er at nye RiT blir underdimensjonert, men jeg har tro på prosessen. Tallene og grunnlaget er åpent, og dette er bare starten på planleggingen av byggefase 2.

- Hva er den største utfordringen?

- At vi kommer fram til et regionsykehus som dekker behovene på en forsvarlig måte. Det forutsetter en anstendig dimensjonering.

Ola Dale, instituttleder, anestesi- og billeddiagnostikk:

- De eksterne foredragsholderne har v'rt veldig gode. Dessuten gir de en slags nøytralitet som jeg tror er bra - de er ikke part i saken på samme måte som for eksempel RIT 2000. Veien fram til et ferdig sykehus er lang og vanskelig, og jeg tror konferansen gir en felles forståelse av grunnlaget. Det gir et godt utgangspunkt for den videre planleggingen. Heretter skal vi kvalifisere tallene.

- Hva er den største utfordringen?

- Ledelsesutfordringen - skal vi greie å gjøre RiT til en virkelig integrert universitetsklinikk er ledelsessignalene avgjørende. Intern undervisning, utdanning av spesialister og forskning må fokuseres som et middel til å øke kompetansen. Dette må etterspørres av ledelsen for at det skal bli en del av kulturen.

Nina Hassel, oversykepleier kirurgisk avdeling:

- Disse to dagene har v'rt veldig viktig for å gi en felles forståelse av hva som ligger bak hovedfunksjonsprogrammet - tenkningen, argumentene, innspillene og tallgrunnlaget. Vi er opptatt av dagens drift og problemene her og nå. Samtidig må fagfolk delta i slike diskusjoner. Vi trenger å se virksomheten i andre perspektiv, og det synes jeg vi har fått på denne konferansen. Vi har kommet med mange viktige innspill som trengs for den videre prosessen. Dessuten synes jeg det er bra at verdien av forskning integrert i sykehusvirksomheten understrekes såpass sterkt.

Asbjørn Karevold, avdelingssjef hjerteklinikken St. Elisabeth:

- Jeg synes det er vanskelig å se verdien, men det er klart at det er viktig å v're med slik at grunnlaget for sykehuset forankres i fagmiljøene. Å planlegge for framtida er krevende og komplisert. Ressursene er gitt - vi kan ikke regne med å få mer. Altså må vi i mye større grad v're med å styre ressursbruken. Dette er politiske spørsmål, men jeg tror det i stadig større grad blir spørsmål vi også må forholde oss til.

- Hva er den største utfordringen?

- Vi må aktivt inn i styringen av ressursene og på en helt annen måte v're kritisk til hvordan vi bruker ressursene. Vi har en mulighet vi aldri tidligere har hatt - det gjelder at vi er i stand til å gripe den.

Arild Berge, styremedlem RiT/leder FFO:- Innleggene har v'rt åpne og 'rlige, og jeg oppfatter at de handler om det som er viktig for pasienten og pårørende. Det er veldig positivt at diskusjonen om helsetjenesten preges av bredde. Jeg har inntrykk av at det går i positiv retning og at planleggingen skjer på pasientens premisser. For pasientene er jo tilbudet og tjenesten det viktigste, ikke byggene som virksomheten drives i. Samspillet mellom fagmiljøet og pasienten er det mest interessante. Dialogen er mer åpen nå enn det den har v'rt tidligere og det er positivt.

Svein Erik Gisvold, avdelingssjef anestesiavdelingen:

- Konferansen har v'rt preget av veldig fruktbare diskusjoner, både når det gjelder planløsninger og dimensjonering. Diskusjonene burde v'rt tatt tidligere, men nå skal de i alle fall diskuteres grundig. Da er det to hovedspørsmål som gjelder, uansett hvor mye dagkirurgi og pasienthotell vi driver: dimensjoneringen av sykehuset og hvordan vi organiserer service- og akuttfunksjonene slik at sykehuset blir funksjonelt. I tillegg til den elektive virksomheten er lokalsykehusfunksjonen en viktig del av RiTs virkelighet.

- Hva er den største utfordringen?

- Til nå er det brukt mye penger og lagt ned mye prestisje i prosjektet. Dersom sykehuset skal bygges på Øya håper jeg at noen har mot og kraft til å gjøre nødvendige justeringer for også å ivareta behovet for en god og robust akuttfunksjon.

Anne Karin Steinsvik, senterdirektør:

- Det er veldig positivt at vi samler oss og setter av tid til diskusjonene. Alle vet at dette er starten på en planleggingsprosess. Vi har en lang vei å gå mot det vi alle ønsker oss - et nytt sykehus. Nå har vi fått presentert grunnlagstall, kvaliteten må vi diskutere videre. Konferansen har bekreftet hvor lite vi vet om framtida. Derfor er det et tankekors at vi diskuterer detaljer om bemanning i det nye sykehuset. Det viktigste er at vi planlegger for usikkerheten og sørger for størst mulig fleksibilitet.

- Hva er den største utfordringen?

- At vi i fellesskap klarer å planlegge et godt sykehus. Etter min mening er vi forpliktet til å trekke i samme retning, og det tror jeg vi greier. Vi har ventet lenge nok. Nå er det på tide at vi kommer i gang med prosjektet.

Hanne Thurmer, senterdirektør:

- Det er viktig og riktig å ha en slik konferanse når arbeidet med hovedfunksjonsprogrammet skal innledes. De eksterne foredragsholderne har bidratt med verdifulle perspektiver og innspill. Vi må gå enda dypere inn i tallene og jeg ønsker at vi løfter tydeligere fram funksjonene som faller mellom byggefase 1 og 2, som rehabiliteringsaktiviteten. Det er selvsagt vanskelig å spå om framtida. Men vi driver ikke science fiction og jeg tror vi kan si mye om hvilken retning ting tar. I tillegg må vi sørge for god fleksibilitet.

- Hva er den største utfordringen?

- Det aller viktigste er at vi samordner utvikling og drift i planleggingen og utvikler en felles forståelse av hvordan det nye sykehuset skal bli.