Blant høye fjell på Voss utvikles teknologi som vil revolusjonere dagens pasientjournaler.

- Det betyr at legen kan korrigere, godkjenne og signere journalen mens han har den friskt i minne, sier prosjektleder Peter Erik Petersen ved Nordisk Språkteknologi til RiT-avisa Pulsen.

Ifølge Petersen vil den digitale journalen også v're til stor fordel for pasienten fordi den riktig brukt kan gi kortere ventetid og dermed f'rre liggedøgn.

Samtidig blir pasientsikkerheten bedre ivaretatt fordi journalene umiddelbart er transkribert og tilgjengelig for andre leger. Teknisk sett er systemet like trygt som annen databruk og elektronisk kommunikasjon innenfor sykehusets brannmurer.

For sykehusøkonomien inneb'rer systemet også store besparelser fordi skrivetjenesten kan reduseres til rundt det halve. De som blir overflødige her, kan overføres til direkte pasientrettet virksomhet.

Digitalt lydbibliotek
Databehandling av språk har faktisk røtter helt tilbake til 1940-tallet. Etter hvert som metoden er forbedret og maskinvarekapasiteten økt, er språkteknologien blitt en kommersiell realitet.

Det ble tidlig aktuelt å tilby spesialiserte løsninger av automatisk diktering til profesjonelle brukere som leger og advokater. Disse yrkesutøverne oppfatter det vanligvis ikke som noen høy terskel å "snakke til en maskin".

I korthet virker dikteringsteknikken slik:
I programmet finnes et lydbibliotek bestående av alle de minste lydelementer i språket vårt samt ulike sammensetninger av disse, altså lydoverganger.

Til disse finnes så et korresponderende sett av grafiske symboler som kan håndteres av datamaskinen og omdannes til bokstaver. Programmet er utviklet til å forene det som registreres av tale (inndata) med de ulike lydene i lydbiblioteket. Dette konverteres så til tekst som kommer fram på skjermen.

- Hvor mye kan hentes fra tilsvarende utenlandske modeller?

- Mye. I utgangspunktet er det like kostbart å utvikle denne teknologien for et språk med få brukere, som norsk, som det er for et språk med flere hundre millioner brukere. Skulle NST gjøre dette helt fra bunnen av, ville det aldri kunne svare seg økonomisk. Vi er derfor avhengig av en internasjonal aktør som partner og teknologileverandør.

Jeg eller '?
- Hvilke s'rutfordringer gir norsk dialektbruk?

- Norske dialekter er definitivt en utfordring i språkteknologien. Dette imøtegår vi ved å samle inn grunndata fra alle de store dialektområdene. Våre erfaringer så langt viser at systemet har kapasitet til å mestre de ulike dialektene. Men vil man at det skal stå "jeg" på skjermen, må man si "jeg" og ikke "eg", "e", "'" og "i".

- Hva med gebrokkent norsk?

- I utgangspunktet er systemet laget for morsmålsbrukere. Gjenkjenningsgraden vil unektelig gå noe ned hvis man ikke har dikteringsspråket som morsmål. Her vil den enkelte bruker avgjøre om han blir tilstrekkelig fornøyd til å ta det i bruk.

- Slurvete tale?

- Dette er nok ikke et s'rnorsk fenomen. Generelt kan man si at det er nødvendig å tilpasse uttalen noe, men noen filtre er bygd inn i systemet for å fange opp denne type utfordringer. Det samme gjelder også for bakgrunnsstøy, forteller prosjektleder Peter Erik Petersen. Han understreker at Nordisk Språkteknologi også har som mål å utvikle denne teknologien på alle tre skandinaviske språk.

Offentlig støtte
Elektronisk diktering er en viktig del av prosjektet N'ringsutvikling i sykehussektoren (N'RUS) som ledes av RIT 2000.

Nordisk Språkteknologi har også fått tilsagn om støtte fra SND, og norsk medisinsk diktering har et budsjett på 23 millioner kroner.

I fjor var det et turbulent år for NST. Turbulensen var knyttet til teknologipartneren og medeieren Lernout & Hauspie som opplevde sterk tilbakegang.

- Det førte til at vi valgte å bryte samarbeidet med dem. Konsekvensen var at vi måtte bruke en del tid på å finne en ny teknologileverandør. NST har arbeidet aktivt for å etablere en ny teknologiplattform å arbeide videre på. Vi har tro på at vi kommer sterkt tilbake om kort tid, sier Peter Erik Petersen.

- Når, anslagsvis, kan RiT-legene regne med å diktere sine første journaler digitalt?

- Fra vi beslutter endelig oppstart av dikteringsprosjektet, tar det ca. halvannet år før de kommersielle løsningene er ute i markedet, opplyser Petersen.


MER OM DIGITALISERING AV SYKEHUS:

Papirgjerrige svensker















- Å kalle oss et papirløst sykehus blir feil. Selv foretrekker vi å si at vi er papirgjerrige, sier Anders Lindberg, tidligere IT-sjef ved Sunderby Sjukhus i Sverige. Ved åpningen for halvannet år siden var dette trolig Europas mest moderne sykehus.

Norrbottens län hadde mot slutten av åttitallet et problem. Med bare fire mils mellomrom lå to sykehus som begge var blitt for små og nedslitte. De ønsket å satse videre på bare ett sykehus, men klarte ikke å avgjøre hvilket av dem det skulle bli. Løsningen ble derfor ganske enkelt å legge ned begge to, og bygge et nytt sykehus midt mellom dem.

Fjernet arkivene
Da planleggingen startet i 1993, ble det besluttet at sykehuset innen innflyttingen skulle ha hundre prosent IT-støtte i de administrative systemene. Samtidig ble det diskutert hvordan sykehuset kunne gjøres billigere.

En mulighet var å bygge et mindre sykehus. I de gamle sykehusene var store arealer opptatt av arkiver. Spørsmålet var om man virkelig hadde behov for alle arkivene? Det ble besluttet å fjerne dem. Dermed åpnet det seg to muligheter - enten kunne arkivet legges i en container på gårdsplassen, eller det kunne utvikles en IT-løsning.

På det tidspunktet fantes ikke noe godt journalsystem å få kjøpt. Løsningen ble derfor å begynne å bygge selv. Sykehuset ville ha et system der all pasientrelatert informasjon skulle håndteres elektronisk.

Slik skulle opplysningene raskt kunne hentes opp igjen fra hvor som helst på sykehuset. Det ville spare inn den tida som ellers gikk med til å lete etter journaler, og fjerne den mulige feilkilden som ligger i alle de håndskrevne notatene. Legen har ofte en haug med papirer der han kan bla gjennom og kjapt finne det han er ute etter.

Det kan v're vanskeligere på en skjerm der man må rulle opp og ned i et dokument. Man måtte finne fram til en tilsvarende enkel måte å hente ut opplysninger på. I tillegg må brukeren få noe mer ut av systemet for å v're villig til å bytte ut papirbunken.

Det var ganske klart at journalen måtte ha et grafisk grensesnitt som var lett å orientere seg i. Tidlig på nittitallet var dette slett ikke noenn selvfølgelighet. I tillegg ville sykehuset ha et system for å oversende bilder som radiologen hadde tatt fram til kirurgen, slik at han kunne få dem opp på skjerm.

Brukermedvirkning
De fattet tidlig interesse for å utvikle et web-grensesnitt og har i hovedsak fulgt web-tanken siden. Utfordringen var å få informasjonen fram til den som skulle ha den, uten å risikere at den kunne havne hvor som helst.

Det gjaldt også å gi de forskjellige leger og sykepleiere ulik tilgang til informasjonen. Både for å unngå å drukne dem i informasjon, og for å sikre pasienten mot at alle med tilgang til systemet fikk innsyn i de aller mest følsomme opplysningene. Dette var bare et av forholdene som gjorde at utviklerne tidlig innså at det var helt nødvendig å trekke de som skulle bruke systemet inn i prosessen.

På et stadium tok det for lang tid å skrive ut en pasient med det nye systemet. Dermed sa kirurgene «vi bruker det ikke». De var ikke interesserte i systemet dersom det ble for innviklet å utføre slike enkle oppgaver. Da var det bare en ting å gjøre: Systemet måtte endres.

Utviklerne jobbet hele tiden med et strengt tidspress på seg. Avdelinger som ikke var ført over på data ved innflyttingen, kunne rett og slett ikke flytte inn. De kunne ikke ta med seg arkivene sine. I dag har Sunderby sykehus v'rt i drift 1 ½ år. Ansatte og IT-system har fått god tid til å venne seg til hverandre.

Daglig drift
Bilder og papirer fra de gamle arkivene scannes. Slik får man med seg også gamle journaler som ikke er så lett å legge inn i systemet. De fysiske journalene ligger i et sentralt arkiv. Dersom legen trenger journalen, sender han en elektronisk forespørsel, får den scannet og oversendt.

Papirjournalene sirkulerer kun unntaksvis. Ved hjelp av satellittforbindelse kan data sendes direkte fra ambulansene til sykehuset, slik at legen kan gjøre sine forberedelser og begynne å jobbe på pasienten med en gang den ankommer. Det samme gjelder for en pasient som blir oversendt fra distriktslegen til sykehuset.

«Bedside-støtte» gjør at personalet har tilgang til all informasjon om pasienten ved sykesengen. Pasienten slipper dermed å hele tiden repetere det han allerede har fortalt. Er det så mulig å påvise at man har spart noe ved innføringen av et slikt system? Anders Lindberg mener det er både og, men at det vil v're vanskelig å måle i kroner og øre. Han sammenligner det med innføringen av telefon i banker.

Den tid telefonen kom, var det enkelte banksjefer som ikke så nytten av den. «Hva skal vi med telefon? Vi har jo kundene våre her i banken».
- Det ville v'rt interessant å se den banken som kunne overlevd uten telefon i dag, sier Lindberg.