Svein Carstens og Rolf Grankvist:
"St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år"
Tapir Akademisk forlag, Trondheim 2002 

 OMSLAG: Håkon Bleken: "Flukten". Glassmaleri i Vålerenga kirke

 

Forfatterne Rolf Grankvist og Sven Carstens har skrevet en lesverdig historiebok om sykehuset på Øya i Trondheim. Boka er definitivt ikke bare for spesielt interesserte, men rommer mengder av kunnskap om både sykehus og samfunn gjennom de siste hundre årene. Boka rommer et utfyllende og utdypende billedstoff som forteller om arbeid, bygninger og byutvikling parallelt med tekstens beretning. Det må være lagt ned et omfattende arbeid med å samle, redigere og kommentere bildene som er presentert i verket.

St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år - er en nøktern historisk framstilling, med hovedvekt på økonomi, ledelse, eierforhold, politiske avgjørelser, bygningsmasse, struktur og organisering, overleger - og sykepleiere. Her blir sykehuset sett innenfra og utenfra, og det blir sett som en del av et samfunn i stadig endring. Men vi får også skildringer av hvordan levekår og livskvalitet har endret seg gjennom det siste hundreåret, hvordan økonomi, ernæring og hygiene er forbedret for den enkelte - og hvilken betydning dette har hatt for helse, helsestell og sykehus.

Også det personlige perspektivet er med i framstillingen. I fortellingen om første del av forrige århundre gjør kildemangel sitt til at den menneskelige innfallsvinkelen blir snauspist og mager. Men i den nyere historien får ikke bare sykehusutbyggere og overleger komme til orde, men også bud, pleiere og pasienter. Da får vi høre om hverdag og endringer, økt spesialisering og krav om utdanning - men også om det som stadig er det samme - omsorgen for enkeltmennesket, for pasienten.

Boka er omfattende og grundig Det er en sympatisk og interessant historie som fortelles om

sykehuset i Trondheim - eller skal vi si sykehusene i Trondheim. For her er ikke lyskasteren vendt kun mot Øya - men også mot de mange større og mindre sykehus og institusjoner som har vært eller er i drift i Trondheim. Fortellerne kaster nåtidas lys bakover i stor bredde for å belyse langt mer enn St. Olavs Hospitals avgrensede historie. For, som de selv formulerer det: "Helsearbeid var altså noe langt mer omfattende enn bare sykehus".

En styrke for framstillingen er den vekten som er lagt på sosialpolitiske forhold og utvikling i samfunnet rundt sykehuset. Dette gjelder helsepolitikk, men også menneskesyn og generelle samfunnsendringer som har fått betydning for liv og helse. Vi får innsyn i hvordan endring har vært en konstant faktor i utviklinga av helsestellet i Norge, og hvordan den sosialpolitiske utviklinga på sentralt nivå har hatt innvirkning på forhold  i Trondheim. Her dras også linjer på internasjonalt nivå, der t.d. medisinske og teknologiske nyvinninger under 2. verdenskrig jamføres med utvikling av alternative behandlingsmetoder som tas i bruk under konflikten mellom palestinere og israelere i vår tid.

Teksten er flytende og godt skrevet, engasjerende og lett å lese. Det må ha vært en utfordring for forfatterne å gjøre et omfattende og detaljert kildemateriale om til lesbar tekst, og å løfte stoffet til å bli allment interessant og tilgjengelig. Her er det sykdomshistorie og skildring av epidemier,  men også vekt på at det som virkelig fikk stor betydning for folkehelsa i det 20. århundre var forbedringer i levestandarden. Plass er det også blitt til kuriosa som "badesaken" som var hovedtema på Den norske Lægeforenings årsmøte i 1903, der hovedparolen lød: "alle trenger et ukentlig bad".

Morsomt er det også å se de mange historiske parallellene til den aktuelle nå-situasjonen for St. Olavs Hospital. Det gjelder endringer i ledelse og styringsstruktur, ideen om sykehus som institusjoner i konstant endring som grunnlag for en fleksibel bygningsmasse, debattene på 1960-tallet rundt utvidelsene av høgblokka, kostnadsoverskridelser, politiske vedtak og kontrære vedtak. Viktig er også blikket på utviklinga av sykehuset i Trondheim mot å bli et undervisningssykehus for medisinsk utdannelse - og fram til å bli et av fire universitetssykehus i landet. I dag er St. Olavs Hospital et moderne sykehus som rommer mennesker og teknologi, mange yrkesgrupper, behandling, omsorg og pleie, en kraftig redusert liggetid og en stadig raskere gjennomstrømming av et økende antall pasienter.

Også morgendagens sykehus er ofret plass i verket. Her skildres prosessen med generalplan 1981 for RiT, Utviklingsplan for RIT 2000, framtidsrettede omorganiseringer av administrasjon og ledelse i dagens sykehus og den mangslungne og til tider usikre situasjonen for det ennå ubygde sykehuset. Adresseavisens utspill, sjefsredaktør Gunnar Flikkes rolle, samt tidligere utdanningsminister Trond Giskes mulige motiver i debatten rundt det nye sykehuset er også gitt plass i bokas 340 tekst- og billedsider.

St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år - er en fortelling uten bombastiske konklusjoner og som heller ikke tar mål av seg til å utsi "sanne" spådommer om framtidas sykehus og helsestell. Men boka rommer mye informasjon og den er skrevet i et lett språk. Dette er ikke bare ei bok om et sykehus. Forfatterne Rolf Grankvist og Sven Carstens har maktet å løfte blikket og sette St. Olavs Hospitals historie inn i en langt større sammenheng - der vi som lesere sitter igjen med en klarere forståelse av hvordan det sykehuset vi har i dag et blitt til gjennom en kjede av endinger, hendelser og tiltak - lokalt, nasjonalt og også internasjonalt. Og - vi blir også minnet om at historia som alltid går i sirkler og spiraler.