Post 76 Tilskudd til ny universitetsklinikk i Trondheim

1. Formål og hovedprioriteringer

Det vises til St.prp. nr. 53 (2001-2002) jf. Innst.S. nr. 193 (2001-2002), om igangsetting av utbyggingen av fase 1 av ny universitetsklinikk i Trondheim («RIT 2000-prosjektet»). Forslag om igangsetting og videreføring av prosjektet, ble fremmet med bakgrunn i utredning av Dragvoll som mulig alternativ lokalisering for det nye sykehuset. Stortinget sluttet seg enstemmig til dette forslaget ved behandling av nevnte stortingsproposisjon. Den nye universitetsklinikken skal derved realiseres på det eksisterende sykehusområdet for St. Olavs hospital HF (tidligere Regionsykehuset i Trondheim) på Øya.

Utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim er forankret i tidligere avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, senest revidert avtale av 1999. Det vises her til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000) jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (1999-2000). Nevnte avtale har ligget til grunn for planlegging av utbyggingen, men som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten er avtaleforholdet faset ut og Helse Midt-Norge RHF har fått et samlet ansvar for utbyggingen og den videre planleggingen av det nye sykehuset.

Budsjettposten har tidligere dekket Sosial- og helsedepartementets samlede kontanttilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med prosjektet for det aktuelle budsjettår. Også i 2002 har Helsedepartementet kontantfinansiert kostnadene relatert til sykehusdelen av prosjektet over denne budsjettposten. I St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det lagt til grunn at videre finansiering av prosjektet skulle tilpasses det nye systemet for finansiering av investeringer. Det vises til omtale av nytt system i punkt 13 i kap. 732. For at mål og intensjoner for Stortingets vedtak om igangsetting av fase 1 skal ivaretas, er det helt avgjørende at to forhold blir hensyntatt:

• Helse Midt-Norge RHF må finansielt settes i stand til å gjennomføre byggeprosjektet.

• Når anlegget tas i bruk, vil dette gi Helse Midt-Norge RHF nye kostnader. Foretaket må gis rammebetingelser som gjør at det ikke skjer endringer i regionens helsetilbud som ikke har vært forutsatt da prosjektet ble besluttet.

Nedenfor skisseres et opplegg som tilsikter å ivareta dette, samtidig som prosjektet integreres i det nye finansieringssystemet.

2. Tilstandsvurdering/status i planarbeidet og utbyggingen

Ved behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) sluttet Stortinget seg til å opprettholde lokalisering av ny universitetsklinikk i Trondheim på Øya, og at fase 1 av utbyggingen kunne igangsettes i tråd med tidligere vedtatte kostnadsramme på 4 538 mill. kroner. Det vises her til St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst.S. nr. 325 (2000-2001). Videre vedtok Stortinget at pasienthotell og teknisk forsyningssenter skal realiseres og inngå i fase 1 av utbyggingen. Kostnader til disse formålene er satt til 179,1 mill. kroner og kommer i tillegg til nevnte kostnadsramme for fase 1.

Med bakgrunn i Stortingets vedtak er Helse Midt-Norge RHF gitt fullmakt til å iverksette anbudsprosesser og inngå kontrakter innenfor rammene av Stortingets vedtak. Anbudsprosesser er nå iverksatt, og det jobbes med sikte på at teknisk forsyningssenter, som første del av utbyggingen, kan igangsettes i november 2002. Laboratoriesenteret er planlagt med byggestart i desember 2002, Kvinne-barnsenteret i januar 2003, og Nevrosenteret og pasienthotellet i mars 2003.

En sentral forutsetning for igangsetting av utbyggingen er at man søker å nyttiggjøre en del av det som framkom gjennom alternativ-utredninngen inn mot forbedringer av prosjektet på Øya. Dette innebærer at et modifisert senterkonsept skal legges til grunn for det videre prosjekt, med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn det opprinnelig planlagte senterkonseptet.

Når det gjelder planarbeid for utbygging utover fase 1 er Helse Midt-Norge RHF i første omgang bedt om å utarbeide alternative løsninger som kan bidra til å holde kostnadene samlet sett nede, i tråd med de forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp. nr. 53 (2001-2002). Planleggingsarbeid inn mot videre utbygging omfatter vurdering av hvordan et psykiatrisenter kan inngå i fase 2.

Statens tidligere koordinering og oppfølging av prosjektet har vært rettet inn mot fylkeskommunens tidligere rolle som byggherre og avtalepart. Med bakgrunn i de nye ansvarsposisjoner som er etablert, er det tidligere tverrdepartementale koordineringsorganet IDKU avviklet. Ved gjennomføringen av prosjektet vil det være påkrevd med samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Det vil bli etablert særskilte teknikker for å ivareta dette.

I år 2001 utgjorde samlet ressursbruk for plan- og utbyggingsarbeidet 292 mill. kroner. I henhold til revidert avtale utbetalte Sosial- og helsedepartementet 71,6 mill kroner til utbyggingsprosjektet i 2001. Som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 53 (2001-2002), har det pågått et arbeid med å avvikle avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune som tidligere har ligget til grunn for utbyggingen. Som en del av dette arbeidet er det foretatt et økonomisk sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen med basis i avtalens forutsetninger. Dette viser et tilgodehavende for Helsedepartementet på 53,6 mill. kroner.

Den samlede ressursbruken for plan- og utbyggingsarbeid i perioden 1997 tom. 2001 beløper seg til 794 mill kroner. Utover nevnte beløp har det medgått kostnader som er finansiert ved eksterne midler. Hensyntatt nevnte sluttoppgjør, som er foretatt mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune, utgjorde Helsedepartementets samlede tilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune 243,3 mill. kroner. Utbetalingene er fordelt med 123,5 mill. kroner til bygg- og anleggsutgifter og utstyr, 16,1 mill. kroner til FoU-virksomhet, samt 103,7 mill. kroner i ulempestilskudd.

3. Videre finansiering av utbyggingen

Bevilgningsforslag for 2002 utgjorde i henhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) 445,6 mill. kroner. Som følge av Dragvoll-utredningen oppsto et mindrebehov i prosjektet, og ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) ble det derfor vedtatt å redusere bevilgningen med 147 mill. kroner.

I St.prp. nr. 53 (2001-2002) ble det varslet at videre finansiering av utbyggingsprosjektet måtte tilpasses nytt helhetlig system for finansiering av drift og investeringer ved sykehus, samt at en fordeling av kostnader ved utbyggingen mellom Helse Midt-Norge RHF og staten måtte vurderes i lys av det nye finansieringsopplegget. Foretaksetableringen og innføring av regnskapsprinsippet medfører endring i finansieringen og styring av investeringsprosjekter, og departementet har lagt til grunn at nytt system skal innføres fra og med 2003. Det vil fra 2003 ikke bli utbetalt øremerket tilskudd til finansiering av prosjektet over kap. 739, post 76.

Helse Midt-Norge RHF vil i 2003-budsjettet på lik linje med de øvrige regionale helseforetakene få tilført inntekter for å møte avskrivningskostnader i de enkelte helseforetakene. Disse inntektene vil gi grunnlag for å finansiere gjenanskaffelser av bygninger og utstyr i helseforetakene, og en andel av denne inntektsstrømmen vil derfor inngå i finansieringen av byggeaktiviteten ved den nye universitetsklinikken. Finansieringen av prosjektet ut over dette vil skje ved at Helse Midt-Norge RHF gis tilgang til nødvendig lånefinansiering.

Departementet legger ikke opp til at det nå skal besluttes hvilke økonomiske rammebetingelser som Helse Midt-Norge skal settes opp med når fase 1 tas i bruk, slik at Stortingets forutsetninger for vedtaket om igangsetting av byggeprosjektet blir ivaretatt. Dette krever en nærmere gjennomgang mellom Helse Midt-Norge RHF og departementet.

Helsedepartementet vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til løsning. I den gjennomgang som skal skje og den løsning som velges, må det også sees hen til at det påløper noen merkostnader som følge av Dragvollutredningen våren 2001. Som varslet i St.prp. nr. 53 (2001-2002) har det i påvente av utfallet av alternativ utredningen og som følge av manglende igangsetting av utbyggingen påløpt noen utsettelseskostnader ved prosjektet.

Fra Helse Midt Norge RHF er det varslet om merkostnader i prosjektet, som i hovedsak knyttes til kostnader forbunnet med forlenget planleggingsperiode. Som følge av utsatt byggestart har det regionale helseforetaket anslått at det kan påregnes merkostnader beregnet til 163 mill. kroner. Av dette utgjør prosjektorganisasjonens (Helsebygg Midt Norge) kostnader 122 mill. kroner, mens resterende 41 mill. kroner relaterer seg til ekstrakostnader i driften ved St. Olavs Hospital. Det uttrykkes at det ikke kan forventes at kostnadene til byggherre kan reduseres i utbyggingsperioden for å dekke kostnadene ved vel ett års lengre prosjekt.

Det vises samtidig til at kostnader knyttet til klargjøring av anbudsdokumenter og økt kvalitet i tegningsgrunnlaget er holdt utenfor ovennevnte kostnader. Helse Midt Norge opplyser at dette forventes å gi effekt i gjennomføringsfasen ved at omfanget av feil og mangler i entreprenørenes arbeidsgrunnlag blir mindre. Det skal vises til at man ved vurdering av de varslede merkostnader også ser hen til at alternativ-utredningen identifiserte mulige forbedringer sammenlignet med opprinnelige planer som man søker å nyttiggjøre seg, og som særlig vil gi effekter for fase 2. Dette forholdet må også hensyntas ved vurdering av de varslede merkostnadene.

Universitetsdelen av prosjektet finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (kap. 281, post 79). For 2003 foreslås det bevilget 188,5 mill. kroner til formålet.