Helsebygg Midt-Norge
til startsidenOm ossByggefase 1 (2002-2006)Byggefase 2 (2006-2014)Anbud og kontrakterNyheter og presseNytt sykehus
 
HMSVei og transportByggelederenByggewebSynergiAndre prosjekterEnglishUtskrift
 
Arkiv 2009
Arkiv 2011
Arkiv 2008
Arkiv 2010
Arkiv 2007
Arkiv 2006
Arkiv 2005
Arkiv 2004
Arkiv 2003
Arkiv 2002
 Stein uten lys
 AS Anlegg fikk Nevro
 Langsiktige kjøp vurderes
 Kjøper ikke hele Øya
 Ny byggefase - nye oppdrag
 Lunsjavspark for 300
 Lab-graving i gang
 Hva skjer med byggefase 2?
 Signaturer for 285 millioner
Arkiv 2001
Arkiv 2000
Arkiv 1999
Arkiv 1998
Nyhetsabonnement
 

- Ut av sykesenga

- Bygg verdens mest aktive sykehus med kortest mulig liggetid, sier NTNU-forsker.

For idrettsfysiologen Jan Helgerud er det opplagt riktig å redusere tallet på tradisjonelle sykehussenger ved det nye universitetssykehuset i Trondheim. Ikke for å spare penger, men for å gi pasientene et bedre liv med fornuftige treningsdoser. Flertallet av de syke trenger riktig trening, ikke passivt sengeleie, hevder Helgerud.

- Etter røyking er inaktivitet det farligste som fins. Hver tredje nordmann havner på sykehus med hjerte- og karlidelser. Dette skyldes sjelden "alderen", med kropper som er altfor mye i ro. Og tre uker passivt i senga tilsvarer 20 års aldring i fysiologisk forstand, sier Helgerud.

Nytt håp for røykebein
Sammen med forskerkolleger har Helgerud særlig studert pasienter med såkalte røykebein, det vil si åreforkalkinger som hemmer blodsirkulasjonen i beina. Denne lidelsen er spesielt utbredt i aldersklassen 60 til 85 år. Pasientene har mye smerte. De blir fort trøtte og settes som regel på kraftig medisinering.

Helgerud ville vite hvordan ulik treningstilpasning virker inn på nettopp røykebeinpasientene. Seksten forsøkpersoner ble delt i to like grupper. Den ene gruppa gjennomgikk trening med høy intensitet etter intervallmetoden. Den gikk ut på to minutters "gang i motbakke" på tredemølle og tre minutters hvile, tre ganger i uka i to og en halv måned.

De andre åtte fikk treningsdoser med lav intensitet, tilsvarende vanlige rusleturer med innlagte pauser.

Resultatet var oppsiktsvekkende. Blant intervalltrenerne økte surstoffopptaket med rundt 10 prosent, mens gangprestasjonen gikk opp med 30 prosent! Tturgåerne bedret også sin gangprestasjon (med 15 prosent), men oppnådde ikke høyere oksygenopptak.

Trener vekk 30 år
Dette viser klart effekten av riktig tilpasset trening. Røykebeinpasientene blir ikke kvitt selve sykdommen. Blodstrømmen til beina er varig svekket. Men ved å styrke musklenes evne til å ta opp oksygen vil de få et helt annet dagligliv. De kan gå lengre og fortere med langt mindre smerter. Jan Helgerud tror også det vil være mulig trene opp bedre elastisitet og større diameter på skadde blodårer. Slik vil det være mulig å øke selve blodforsyningen og ytterligere bedre livskvaliteten.

- Det ikke noe problem å "trene vekk" tretti år på en 85-åring i fysiologisk forstand. Fysisk alderssvekkelse henger nøye sammen med inaktivitet. Det verste vi kan gjøre mot eldre er derfor er å tilby dem et passivt liv i gyngestolen. Ingen har fortjent "å sette seg ned å nyte" de siste åra. Da svinner de hen. Nei, gi meg et sykehjem, oppfordrer Helgerud, og lover i så fall å trene ellers friske beboere dobbelt så sterke og tretti år yngre på 10 uker...!

Mest mulig lengst mulig
- Er det den strenge gymlærer som taler til oss?

- På ingen måte. Det jeg snakker om er kynisk, effektiv helsetrening slik at folk kan gjøre mest mulig av det de har lyst til lengst mulig: reise, passe barn, måke snø og være oppegående pensjonister. Ingen vil vel egentlig bli sittende og ha det vondt.

- Intensiv og målrettet trening fordrer motivasjon og vilje?

- Våre metoder er velkjent, effektiv og svært billig behandling. Men selvdisiplin er opplagt nødvendig. Det fins ingen pille for kraftutvikling, og du får ikke oksygenopptak i julegave. Her har vi som idrettsfysiologer mye å tilføre det medisinske miljøet. Det er et stort framskritt at vårt fag nå er blitt en del av Det medisinske fakultet og dermed universitetssykehuset.(Tidligere sorterte idrettsfysiologi under NTNUs Samfunnsvitenskapelige fakultet, vår anm.)

Trening på blå resept
Alle er vi trenbare, fra vogge til grav i og utenfor sykehus. Og ifølge Helgerud vil tilpasset trening ha forbløffende god effekt på stadig flere sykdommer, først og fremst knyttet til hjerte- kar- og muskel/skjelettlidelser. Det gjelder til og med enkelte kreftformer, som tykktarmskreft. Samtidig er det lett å påvise sammenhengen mellom fysisk treningsframgang og psykisk helse.

For idrettsfysiologen er det også viktig å få fram at intervalltrening foregår på mange vis. For eksempel kan ett og ett bein settes i arbeid, med særdeles god effekt på oksygenopptaket. Men intensiteten er viktig. Treningen skal kjennes slik at du blir andpusten, men ikke stiv. Da er virkningen best. Langt bedre enn alskens kostbare holdningskampanjer for bedre kosthold, blodtrykk kolesterol etc.

- Slike kampanjer er ofte konservative. Vi mangler jo ikke kunnskap. Problemet er at gode tiltak ikke blir iverksatt. Litt forsinket blir nordmenn uansett blir like feite som amerikanerne. Jeg ville heller bruke penger og krefter på målrettet trening som vi vet virker. Dessuten må folk aktivt fristes til å ta vare på helsa. Trening på blå resept burde være en selvfølge! mener Jan Helgerud.

TRIM FOR ELDRE: Mens man venter på bussen

 

 

 

 

 


 
Helsebygg Midt-Norge • Postboks 6245 Sluppen • 7488 Trondheim • Tlf 476 77 500 • prosjekt@helsebygg-midt.no
Denne siden ble sist oppdatert 1. Apr 2002 kl. 13:26