Et drøyt hundretalls ansatte og pasienter var oppmerksomt lyttende "elever" under lektorens engasjerende forelesing om krigerkongen Olav - og om slaget på Stiklestad.
- Olav Haraldsson var konge i Norge fra1016. Han fikk æren for å ha kristnet Norge. Men etter år 950 er ingen hedenske graver registrert, trolig var landet kristnet allerede, mener Øystein Walberg.

Tinglovene
Walberg forteller at Olav Haraldsson innførte kristenretten og tinglovene. Disse lovene skapte reaksjoner hos folk  Blant annet ville kirken ha slutt på bloting, og festene knyttet til blotene. Samtidig, i Danmark, hersket Knut den Mektige over Nordsjøimperiet. Etter 1024 vokste motstanden mot Olav i Norge, og kong Knut sendte folk som sammen med Erling Skjalgssons sønner gav Olav motstand. I 1028 ble Håkon  Jarl kong Knuts stattholder i Norge.

- I 1028 reiste Olav til Kiev, han kom dit i 1029. Der fikk han beskjed om at Håkon Jarl var drept, og Norge var uten ledelse. Olav dro tilbake, og på vei til Norge samlet han en hær på over tre tusen mann, forteller Walberg. Hans teori er at Olav på vei mot Kiev gjorde avtale om å få disse mennene med seg på tilbaketuren, og at dette var nøye planlag fra Olavs side, som ledd i en strategi for å komme tilbake til tronen. Hæren mønstret han på Stav.

Endret landskap
Fortellingen sier at Olav sendte hedningene fra seg, og hentet døpte menn. Etter Walberg mening er dette en del av beretningen som bygger på kirkas behov for fortolkning av hendelsene på Stiklestad. I sin framstilling tolker Walberg de gamle fortellingene som sanne historier, og gjør handlingene forståelige i et realistisk bilde. Han skildrer hvordan slagene må ha blitt utkjempet på tusentallet, engasjert beskriver han enkeltheter så hvitfrakkene i auditoriet skutter seg. Han henter opp skisser som viser hvordan de kjempende kan ha vært utstyrt, fremstillingen er delvis bygd på arkeologiske funn. Det virkelig interessante for foredragsholderen er hvordan landskapet på slagstedet har endret seg. Geologer har vist at det har vært ras i området der slaget sto. Walberg har utviklet teorier omkring den strategiske planleggingen og tenkingen rundt dette slaget, og funderinger over hva som virkelig hendte - hvorfor ble Olav felt?

Godt navn
- Fram til han falt var ikke Olav helligere enn andre, mener Øystein Walberg. Han tror heller ikke at Trondheim er gravsted for Olav, - men Steinkjer. Hvem ror et lik ti mil til et sted som ikke eksisterer? Slik lyder begrunnelsen til Verdals-historikeren.

- Den dagen de grov opp liket av Olav Haraldsson, 3. august, var samme dato som liket av St. Stefan ble funnet igjen. Dette var med på å skape bildet av den største norske konge, Rex Perpetum Eve. Etter dette har Trondheim vært signingssted for alle norske konger, avslutter Øystein Walberg, som på oppfordring legger til at St. Olavs Hospital er et godt navn for sykehuset i Trondheim.